Store praksisvariasjoner

Store praksisvariasjoner ved redusert fosteraktivitet Publisert i Tidsskrift for Norske Lægeforening 2005; 125: 2631-4.

Sammendrag
Bakgrunn. Dette er en oversikt over klinisk praksis, norske retningslinjer, litteratur for helsepersonell og informasjonsmateriell for gravide angående svangerskap med redusert fosteraktivitet. Vi identifiserer hvilke rutiner og råd som har vitenskapelig bakgrunn.

Materiale og metode. Klinisk praksis ved gravides bekymring for redusert fosteraktivitet ble kartlagt via et spørreskjema til alle norske fødeinstitusjoner. Informasjon om fosteraktivitet og sparketelling ble hentet i anbefalt litteratur for lege- og jordmorstudenter og ved søk i databaser, bøker, tidsskrifter og blader.

Resultater. Klinisk praksis varierer. Alle fødeinstitusjoner inkluderer kardiotokografi (CTG) i utredningen hvis dette er tilgjengelig, kun et mindretall inkluderer ultralyd- og dopplerundersøkelser rutinemessig. Ved fem av 55 institusjoner får gravide beskjed om at fravær av fosteraktivitet i opptil 24 timer er normalt. Retningslinjer og lærebøker angir at en markant reduksjon i fosteraktivitetsnivå krever undersøkelse. Sparketelling vurderes som enten nyttig, det anbefales eller frarådes. Informasjonen for gravide formidler betydningen av årvåkenhet overfor fosterets aktivitetsmønster, men det er også motstridende opplysninger om når helsepersonell bør kontaktes.

Fortolkning. Det savnes kunnskapsbaserte retningslinjer for rådgivning til gravide og for håndtering av svangerskap med redusert fosteraktivitet. Det er ikke overensstemmelse mellom anbefalinger til gravide, retningslinjer og lærebøker for helsepersonell og klinisk praksis. Dette kan bidra til usikkerhet både for gravide og for helsepersonell i vurderingen av fosterets aktivitet.