Barns forståelse av døden
Barn endrer sin forståelse av dødsbegrepet gjennom de ulike alderstrinn. Denne forståelsen følger den intellektuelle utvikling og skjer gradvis.
Barn i førskolealder
For barn i førskolealder er det vanskelig å oppfatte døden som permanent. De kan veksle mellom å vite at den døde ikke kommer tilbake fordi vi som voksne forteller dette og fordi de erfarer at han/hun ikke er til stede. Likefullt er det uklart for de små barna at døden er permanent, mange opplever døden som gjenkallelig, de døde kan vende tilbake. Over tid erfarer barna døden er permanent fordi endringen er endelig.
Barn i denne alderen er svært sårbare for adskillelse og spesielt for de yngste vil enhver form for atskillelse kunne oppleves som et mer permanent tap. De minste barna har vansker med å forstå abstrakte forestillinger. Fireåringen som for eksempel blir fortalt at "Anne er hos Jesus" samtidig som hun er begravet, kan ha vansker med å forstå dette. Vi vil derfor anbefale at foreldre tar hensyn til dette når de skal samtale med barna.
Større barn
Barn mellom fem og ti år utvikler gradvis en forståelse av at døden er ugjenkallelig og vet at alle livsfunksjoner opphører. Både kognitive endringer og stadig nye erfaringer bidrar til ny kunnskap. Etterhvert forstår de også døden som uunngåelig og at den kommer til å gjelde alle. Som de yngre barna, trenger de konkret informasjon om hva som skjer når vi dør og og hva som kommer itl å skje med den døde etterpå. De trenger også konkrete uttrykk som kan hjelpe dem i sorgen (bilder, gravsted o.s.v.). Først når barna er i 10 årsalderen vil deres forestillinger om døden bli mer abstrakte, slik vi kjenner dem hos voksne. Dette innebærer at de reflekterer over hva som skjer etter døden. Barn over 10 år har ofte vanskelig med å vise følelser. Dette kommer gjerne sterkest til uttrykk hos gutter.
Utskriftsvennlig versjon Abonner Tips en venn
In EnglishFølg LUB på
