Lite liv i magen

Gravide kvinner skal kjenne at det er liv i magen hver dag, flere ganger i døgnet fram til fødselen. De fleste foster er mest aktive om kvelden og mange også tidlig om morgenen. Men det varierer sterkt fra kvinne til kvinne og fra barn til barn hvor mye og kraftig de sparker og beveger seg. Overvektige kvinner og gravide som har morkaken på framsiden av livmoren kan føle mindre liv enn andre. Barn sover i lengre sykluser fra den 28 graviditetsuken, men de sover aldri mer enn en time om gangen. Derfor bør moren kjenne mye liv på slutten av graviditeten.

I Norge pågår en studie om fosterdød, hvor man blant annet studerer betydningen av kvinners egne opplevelse av fosterbevegelser. Forskergruppen ledes av Frederik Frøen, lege og forsker ved Folkehelseinstituttet i Oslo. Koordinator er Eli Saastad, jordmor og forsker ved Folkehelseinstituttet og Høgskolen i Akershus. Som en del av prosjektet har man gjennomført informasjonskampanjen Tell Trivselen, der gravide kvinner har blitt oppfordret til å bli kjent med barnets normale aktivitetsmønster, slik at de reagerer raskere om fosterbevegelsene blir redusert eller opphører. Materialet innholdt et skjema som kunne brukes som hjelpemiddel til å registrere sparking en gang per dag, slik at de lettere kunne lære seg hva som var normalt for deres eget barn.

Ut i fra resultatene man har fått i forskningsprosjektet så langt gis følgende råd:

•  Det aller viktigste kjennetegnet på "for lite liv i magen" er at den gravide kvinnen selv tydelig kjenner at barnet sparker mindre.
• Om kvinnen er usikker på hva som er lite eller mye liv, kan man som hovedregel si at et friskt barn sjelden sparker mindre enn 10 spark i løpet av to timer på en tid av døgnet det ellers pleier å være aktivt.

Hvordan reagere når den gravide er urolig?

• Ta kvinnens uro på alvor, hun er den som kjenner barnet sitt best.
• Gravide som er bekymret på grunn av for lite liv i magen bør bli undersøkt ved en helsestasjon som har fødselslege/gynekolog og som har CTG- og ultralydutstyr.
• Utredningen bør inkludere klinisk undersøkelse, CTG-undersøkelse og ultralyd (vekst, fostervannsmengde og fosteraktivitet). Måling av blodgjennomstrømning bør gjennomføres om det er indikasjoner utover kvinnens uro.
• Om man ikke kan fastslå et tydelig resultat eller om fosteraktiviteten fortsatt er lav en periode, bør man avtale en ny kontroll.