Den kan også gi informasjon som har betydning for framtidig graviditet. Obduksjon er i mange tilfeller nødvendig for å stille en sikker diagnose, uansett hvordan og når barnet døde.

Å se barnet etter obduksjonen

Barnet blir behandlet med stor respekt under obduksjonen, og det blir lagt vekt på at barnet skal se penest mulig ut etter undersøkelsen. Derfor kan familien gjerne være sammen med og stelle barnet etter obduksjonen. Barnet kan også tas med hjem der det er praktisk mulig. Snittet som patologen eller rettsmedisineren har laget, blir sydd og tapet og vil kun være synlig som et langt operasjonssår. Det kan sive litt vevsvæske fra sårene, noe som lett kan stoppes med ren tape. Personalet ved avdelingen kan bistå med det foreldre trenger hjelp til.

For mange er det fint å få snakke med helsepersonell som har sett barnet etter obduksjonen slik at man kan være godt forberedt på hvordan barnet ser ut. De fleste foreldre synes det er godt å se barnet igjen etter obduksjonen der dette er mulig og opplever at barnet ser fint ut.

Reservasjon mot obduksjon

Ved sykehusobduksjoner kan foreldre reservere seg mot obduksjon. Ved plutselig og uventet sped- og småbarnsdød utenfor sykehus begjærer politiet en rettsmedisinsk obduksjon. I slike tilfeller skal pårørende informeres og få anledning til å uttale seg. Det er imidlertid politiet som tar den endelige avgjørelsen, og de pårørende kan ikke reservere seg.

Forskning

Ved obduksjon kan det tas ut noen små prøver til bruk i forskning og undervisning. Prøvene blir avidentifisert. Forskningen skal bidra til større forståelse for hvorfor barn dør og gi økt kunnskap som vil kunne bidra til å forebygge nye dødsfall. Dersom foreldrene ønsker å benytte reservasjonsretten vil de små prøvene som allerede er tatt ut (fordi det gjøres underveis i obduksjonen), bli destruert.

Prøver til forskningsformål tas ut ved obduksjonen. Dersom obduksjonen allerede er foretatt og foreldrene likevel ønsker å reservere seg, kan dette gjøres når som helst. Kontakt ditt sykehus ved patologisk avdeling eller avdelingen der den rettsmedisinske obduksjonen har funnet sted for reservasjon.

Informasjonsskriv om obduksjon

Informasjonsskriv om obduksjon til foreldre (PDF, 139KB) fra LUB.

Informasjonsskriv til helsepersonell fra Helsedirekotoratet. Målet er bedre informasjon om obduksjon, forskning og muligheten til reservasjonsrett ved medisinske obduksjoner.

Hva er en obduksjon?

En obduksjon kan betraktes som et omfattende kirurgisk inngrep. Alle indre organer tas ut og undersøkes, og det blir tatt vevsprøver til mikroskopisk undersøkelse. Hos de aller minste barna er mange av de indre organene så små at hele organet blir tatt ut for mikroskopisk undersøkelse. Ved obduksjonen tas vanligvis et snitt i midtlinjen på overkroppen fra halsgropen til skambeinet. Bakhodet blir også åpnet slik at hjernen kan undersøkes. Av og til blir også et snitt laget ved låret for å ta prøver av lårmuskler.

De fleste organene som blir tatt ut under obduksjonen, blir lagt tilbake etterpå. Noen ganger må enkelte organer (som hjerte og hjerne) forbehandles i spesielle væsker før prøver kan tas. Denne behandlingen kan ta så lang tid at gravferden vil finne sted før undersøkelsene er ferdige. Da blir disse organene kremert eller gravlagt etterpå dersom ikke annet er avtalt. Hvis dere ønsker mer informasjon om dette, kan dere kontakte legen eller den som har obdusert barnet (avdeling for patologi ved sykehuset eller rettsmedisinsk institutt). Dersom det er ønskelig kan begravelsen utsettes til undersøkelse av alle organene er ferdig og kan legges tilbake i kroppen. Det er ulik praksis på de forskjellige sykehusene. Legen eller annet helsepersonell vil orientere nærmere om praksis og muligheter ved aktuelt sykehus.

Når bør barnet obduseres?

Obduksjonen bør skje kort tid etter dødsfallet. Dette sikrer at undersøkelsen blir best mulig og gir sikrest svar på hva som har skjedd. Ved de største sykehusene er det ikke uvanlig at foreldrene kan få barnet tilbake fra obduksjon samme dag. Ved andre sykehus må barnet sendes bort for obduksjon, og det kan ta noen dager før foreldrene får se barnet igjen.

Obduksjonsrapporten

Dere vil etter kun kort tid få en foreløpig obduksjonsrapport. For sykehusobduksjoner tar det rundt tre til fire måneder før obduksjonsrapporten er klar. Da skal dere bli innkalt til en samtale på sykehuset. Be gjerne om at legen/patologen som har obdusert barnet deltar på dette møtet.

Rettsmedisinske undersøkelser kan ta fra fire til seks måneder. Her blir resultatet sendt til politiet, som avgjør hvem som ellers kan få vite resultatene av obduksjonen. Sykehuset der barnet var innskrevet, får i de fleste tilfeller obduksjonsrapporten.

Sykehuset vil kalle foreldrene inn til samtale. Vanligvis kan foreldrene også få vite obduksjonsresultatene ved å henvende seg til legen som obduserte barnet eller pasientansvarlig lege ved sykehusavdelingen. Noen foreldre har valgt å ha patologen med på møtet om obduksjonsrapporten og har opplevd dette positivt.

i