Som foreldre vil det være godt å se tilbake på opplevelser sammen med barnet og vite at dere gjorde det som var mulig sammen. Dette blir etter hvert til gode minner.

Andre foreldre oppfordrer til å ikke velge “letteste vei”; er det noe som blir vanskelig å gjøre, kan personalet på sykehuset eller sykehuspresten hjelpe til. Foreldre angrer sjelden på hva de gjorde sammen med barnet, men heller på det som ikke ble gjort.

Å tilbringe tid med barnet

Å tilbringe tid med barnet er viktig for den videre sorgprosessen. Husk at det er dere som er mor og far til barnet. Smerten blir ikke større ved å se og være sammen med sitt døde barn. Snarere tvert i mot, dere gir innhold til relasjonen til barnet som etter hvert vil være viktige minner senerer i livet.

Dere kan:

  • Se, holde og kose med barnet.
  • Stelle barnet selv.
  • Kle på barnet med egne klær
  • Snakke med og synge for barnet.
  • Gjerne se barnet flere ganger frem til gravferden.
  • Gjerne ta med barnet hjem for å ta avskjed og tilbringe tid sammen hjemme. Noen foreldre har sitt døde barn hjemme i noen timer, andre i flere dager. Noen inviterer venner og familie til å se barnet og ta avskjed. Snakk med personalet på sykehuset og/eller begravelsesbyrået om denne muligheten.

 

Ved dødfødsel/død ved fødsel

  • Sørg for å tilbringe tid med barnet mens det er varmt rett etter fødsel (er varmt ca 30 minutter).
    Ikke minst er det viktig for far, som ikke har hatt samme nærhet til barnet i magen som mor. Dette er eneste mulighet til å skape en relasjon til barnet.
  • Bli kjent med barnet deres og se nøye på det, både med og uten klær. Ta på barnet og kjenn gjerne ekstra godt på hender og føtter.
     

Å skape minner

Ta mange bilder av barnet, både alene og når dere holder og steller det. Ta gjerne familiebilde med søsken, besteforeldre eller andre. Dere kan ta bilder av barnet både med og uten klær. Ta gjerne nærbilder av deler av kroppen. Bilder i sort-hvitt skjuler eventuelle misfarginger. Blir det for tøft å ta bilder selv, kan dere få noen andre til å gjøre det.

På de fleste sykehus er det rutine å ta bilde av barnet, og å ta hånd- og fotavtrykk. Dere kan også klippe av en hårlokk og lage minnebok med fødsels/ dødsdato, lengde og vekt.
 

Klær og gjenstander kan bli viktige minner

Ved dødfødsel/død rundt fødselen har foreldre erfart at det er fint å ha to skift med klær til barnet og ta vare på det ene som et minne. Man kan også ta vare på kosedyret barnet har hatt hos seg på sykehuset.

For større barn kan klær, smokk, kosedyr eller andre gjenstander bli viktige minner fra tiden med barnet.

Å involvere søsken og nettverk

Hvis dere har andre barn, er det viktig at de får muligheten til å ta farvel med broren eller søsteren sin. Dette gjelder uansett alder, også for små babyer. Bevisstheten om at de deltok i denne viktige familiebegivenheten, blir for mange viktig senere i livet. Les råd om barn og sorg.

Dersom det døde barnet er en tvilling eller flerling, kan det bli spesielt viktig for gjenlevende søsken at det tas bilder av dem sammen og av deres deltagelse i avskjedsritualer. Les mer om tvilling/flerling og sorg.

Inviter gjerne besteforeldre, annen familie og nære venner til en avskjedsstund (hjemme eller på sykehuset). Det kan bidra til at de forstår bedre hva dere går igjennom. Da blir det lettere for dem å forholde seg til dere og det døde barnet i tiden som kommer. (Se også Nettverket rundt etterlatte og Å miste et barnebarn.)

Navn

Gi barnet navn dersom det døde før eller ved fødselen. Det gir barnet identitet. Bruk gjerne et navn dere har tenkt ut på forhånd. Bare barn som lever, kan bli døpt. Men det kan holdes en seremoni i forbindelse med navngiving av det døde barnet. Hvis dere ønsker det, kan sykehuspresten delta i seremonien og velsigne barnet.

Tegning av barnet

Noen foreldre synes det er fint å ha en tegning av barnet de har mistet. Det kan bli et vakkert minne til å henge på veggen. Dette kan være et godt alternativ til foto der barnet var død før fødsel, har store skader eller lignende.

Les om en kunstner som tegner døde barn (Hilde Arnesen).