Hvordan påvirker en dødfødsel mødrenes liv på sikt?
Ny norsk doktorgradsstudie av kvinner som har opplevd dødfødsel viser at kvinnenes livskvalitet gjenopprettes på lang sikt. Imidlertid har en tredjedel av kvinnene et høyt nivå av posttraumatiske stressymptomer. Det å ha holdt barnet etter dødfødselen var forbundet med lavere risiko for slike symptomer.
- Dette viser viktigheten av at jordmødre legger til rette for at mor og far kan se og holde sitt dødfødte barn. Det å skape minner og nærhet til barnet reduserer stress senere, sier fagsjef i LUB Trine Giving Kalstad som var til stede da lege Ida Kathrine Gravesteen (bildet) disputerte for sin doktorgrad ved Universtietet i Oslo (Uio) og Oslo universitetssykehus (OUS) i juni. LUB har støttet studien via vårt forskningsfond.
Studien viser også at det blant kvinnene som har opplevd dødfødsel var høyere forekomst av angst og depresjonssymptomer i neste svangerskap sammenliknet med andre gravide.
- Funnene støtter opp under at det er viktig å sikre god oppfølging over tid etter dødfødsel, ikke minst i neste svangerskap, kommenterer Kalstad.
Se også: Å få barn igjen etter å ha mistet.
Vi gratulerer Ida Kathrine Gravensteen med doktorgraden!
(Les sammendrag av oppgaven under bildet.)
Sammendrag av studien
Hvert år i Norge mister ca. 200 foreldrepar et barn sent i svangerskapet. For begge, og spesielt for mor, er de første månedene etter en dødfødsel ofte preget av symptomer på angst og depresjon. Det neste svangerskapet utgjør en spesielt sårbar periode som for mange innebærer sterk frykt for en ny dødfødsel.
I sin avhandling Stillbirth: Women´s long-term quality of life, mental health and the subsequent pregnancy har Ida Kathrine Gravensteen undersøkt kvinners langsiktige livskvalitet og psykiske helse etter dødfødsel samt angst, depresjon, tilfredshet i partnerforholdet, bruk av helsetjenester, igangsatt fødsel og keisersnitt i det neste svangerskapet.
De fant at 5 til 18 år etter dødfødsel var det ingen forskjell i selvrapportert livskvalitet og depresjon sammenliknet med kontrollgruppen, når man kontrollerte for økonomiske faktorer og generell helse. Imidlertid hadde en tredjedel av kvinnene et høyt nivå av posttraumatiske stressymptomer. Å ha holdt barnet etter dødfødselen var forbundet med en lavere risiko for posttraumatiske stressymptomer.
Blant kvinner med tidligere dødfødsel var det høyere forekomst av angst og depresjonssymptomer i neste svangerskap sammenliknet med andre gravide kvinner. Etter neste fødsel så forskjellene ut til å forsvinne, men denne effekten var muligens forbigående.
En tidligere dødfødsel påvirket ikke tilfredshet i partnerforholdet.
Kvinner med tidligere dødfødsel hadde flere kontroller i neste svangerskap samt langt høyere forekomst av igangsatte fødsler og keisersnitt. Funnene var kontrollert for svangerskapskomplikasjoner og kunne i liten eller ingen grad forklares av angst og redsel for å føde.
Hovedbudskapet er at etter en dødfødsel vil kvinners langsiktige livskvalitet i stor grad gjenopprettes. Dødfødselen representerer imidlertid et traumatisk minne for mange. Kvinner er spesielt utsatt for psykiske belastninger i det neste svangerskapet, og helsehjelpen som gis samt bruken av intervensjoner bør evalueres."
Referanser;
Gravensteen, I.K., Jacobsen, EM., Sandset, P.M. et al. Anxiety, depression and relationship satisfaction in the pregnancy following stillbirth and after the birth of a live-born baby: a prospective study. BMC Pregnancy Childbirth 18, 41 (2018). https://doi.org/10.1186/s12884-018-1666-8