Lærerikt landsmøte i Bodø

LUB var tilbake på historisk grunn da årsmøte og landsmøtet ble arrangert i Bodø 1.- 3. april, på Radisson BLU Hotel Bodø, nøyaktig samme sted som foreningen 10 år tidligere vedtok å endre navn til Landsforeningen uventet barnedød.

Et fantastisk vertskap

Rykende fersk fylkeslagsleder Bjørn Bjørgvik ønsket 60 deltakere fra hele landet velkommen på vegne av LUB Nordland. Et fantastisk vertskap rammet inn Landsmøtet med nordnorsk sang og musikk, lek, humor og alvor.  Foruten de faste programpostene med framlegging av årsberetning, mål- og tiltaksplan og valg av nytt landsstyre, var det tid til kursing av frivillige, foredrag med faglig påfyll og gruppearbeid.

En forening i vekst

Året 2015 har vært et svært aktivt år i LUB. Med 14 % økning i antall medlemmer og nesten 20 % økning i loggførte oppfølginger av rammede familier har det vært stort trykk på foreningen. – Stadig flere finner fram til oss. Jeg tør påstå at vi lykkes i de fleste tilfeller med å ta dem et skritt videre, sa styreleder Øystein Lie da han la fram årsberetningen for 2015.

"Du må ha vært der for å forstå"

På landsmøtet fikk vi møte Odd J. Eidner, presten i Bodø som har opplevd å miste to små barn. Han holdt et sterkt og personlig foredrag om hvordan tapet av barna har preget ham, på godt og vondt. For Odd har det blitt en livsoppgave å hjelpe andre mennesker i sorg, både som prest og privatperson.

–  Når man mister et barn er det en sorg over alt som ikke ble. Sorgen er mer rettet framover enn bakover. Drømmen blir begravd sammen med kista, sa Odd til en lydhør forsamling av "likemenn". "Du må ha vært der for å forstå" synger Terje Nilsen i visa "Mjelle", som Odd spilte under foredraget.
– Gjenkjennelse har mye å si. Derfor er det så fint å være med i foreninger, sorggrupper og lignende, sa Odd som selv driver sorggrupper i Bodø og er styremedlem i LEVE - Landsforeningen for etterlatte ved selvmord.
Som prest er Odd vant til å hjelpe andre, men da han selv var i sterk sorg ble dette vanskelig. Han viste til flyvertinnens faste ord før flyet tar av: "Ta på din egen maske før du hjelper andre".
– Jeg hadde mer enn nok med å ta på min egen maske før jeg kunne hjelpe andre, sa Odd. Dette er et godt bilde på hvor viktig det er at man må ha bearbeidet sin egen sorg, man må ha hjulpet seg selv, før man evner å bruke egne erfaringer til å støtte andre.

Mens troen var til trøst og styrke da Ruth Eli døde, opplevde Odd å miste troen på Gud da sønnen døde. Tapet av Gud førte til en dobbel sorg.
– Det er spesielt for en prest å miste troen, sa Odd, som etter hvert klarte å finne tilbake til Gud igjen.

For Odd har det vært viktig å skape en mening i det vonde.

– I gledens time trives vi mest, men i sorgens time lærer vi mest. Det gjør at vi kan ha et godt liv selv om vi savner dem som ikke er med oss.
 

Er noen dødsfall og etterlatte "finere" enn andre?

Sorg i en prestisjesammenheng har vært tema for prosjektkoordinator Kristiane M. Hanssons nylig ferdigstilte masteroppgave. Dette dannet bakteppet for lørdagens siste programpost. Teori om sykdomsprestisje, samt andres og egen tapserfaring har vært inspirasjonskilder inn i hennes arbeid. Ved hjelp av sitater fra etterlatte, medieeksempler og teoretiske perspektiver viste hun at slik det eksisterer hierarkiske rangeringer av sykdommer i samfunnet vårt, kan det også tyde på at dødsfall og sorger tilskrives ulik status.

– Det er viktig at vi tematiserer slike forestillinger om rang, da dette kan innvirke på hvordan vi som samfunn og enkeltindivider forstår, møter og anerkjenner mennesker i sorg og krise, sa Kristiane.

"Veldig gjenkjennelig", "Takk for at du satte ord på en vond, ullen følelse jeg har kjent på da vi mistet sønnen vår" og "En spennende og viktig vinkling på temaet sorg", var noen av kommentarene fra tilhørerne etterpå.

Barn må få leke ut sine opplevelser

– Det er lov til å gjøre morsomme ting, man må ikke bare være trist. Dette var barna Adrian (10), Nathalie (12) og Vilo (8) enige om i samtale med kontaktperson Toril M. Kristoffersen foran 60 landsmøtedeltakere.

I LUB møter vi nyrammede foreldre som er usikre på hvordan de skal involvere det døde barnets søsken, enten barnet selv opplevde dødsfallet eller ble født senere. Når og hvordan skal vi snakke med barna? LUB og våre frivillige er en ressurs i slike situasjoner, men også vi kan kjenne på usikkerhet. I denne sesjonen delte kontaktpersonene Toril og Wenche Aak sine erfaringer med barn i sorg, Toril som kontaktperson og mor, og Wenche som pedagogisk leder i barnehage og mor. 

Gjennom panelsamtale med de tre barna viste Toril fram hvordan man kan møte og "lekesamtale" med barn om tap og sorg. Lekesamtale er nyttig verktøy i møte med barn i sorg, beskrevet i heftet Lekesamtale som finnes gratis på lub.no. Som kontaktperson støttet Toril Adrian og Nathalie i tiden etter at de mistet lillesøsteren Aileen da de var to og snart fire år gamle. Fortsatt husket de noen av lekene de hadde lekt som handlet om Aileens død. Som Torils barnebarn, har Vilo vokst opp i en familie der tante Rikke og onkel Sølve, som begge døde som barn, fortsatt har en naturlig plass. 

Wenche (bildet) fortalte om arbeidet de gjør i barnehagen når barn er i sorg og når barn dør, illustrert med mange gode eksempler fra hvordan de møter barna etter at en liten jente som gikk i barnehagen nylig døde uventet.
– Barns lek er gull verdt, sa Wenche, som var opptatt av å legge til rette for at barna får lekt ut opplevelsene sine.

Temaet engasjerte og mange delte sine erfaringer. Ikke minst førte gruppearbeid til mange gode ideer på hvordan vi kan tematisere sorg, savn, liv, død, minner, etc overfor barn i ulike aktiviteter og situasjoner i LUB.

Se også: Søsken for alltid - familietreff med barna i sentrum.

Fordi vi er hele mennesker

– Når jeg ser rundt meg, ser jeg mye engasjement. Det har vært en fantastisk helg! Vi har logga både tårer, fuktige øyne og snørr. Og vi har ledd. Hvordan er det mulig å ha disse ytterpunktene i seg? Det er fordi vi er hele mennesker. Når Odd Eidner snakket om ønsket vi alle har om at "Du skulle ha vært her", så kjente jeg meg godt igjen. På dette landsmøtet følte jeg at min Amalie har vært her, oppsummerte styreleder Øystein Lie helgen.
 

Frivillighetsprisen til Mor LUB

LUBs frivillighetspris "Et hjerte av gull" ble i år tildelt Toril Marianne Kristoffersen fra Nordland. I over 20 år har hun delt sjenerøst av seg selv, sine erfaringer og sin livsvisdom. 

Frivillighetsprisen deles ut annethvert år og er en anerkjennelse av "bemerkelsesverdig frivillig engasjement og innstas i foreningen". Kandidater til prisen må nomineres av medlemmer eller fylkeslag i foreningen. Årets vinner vant frem foran fem andre verdige kandidater.

Toril har hatt de fleste frivillige verv i LUB og blant annet vært en ildsjel for nyrammetseminarene. Hun har delt raust og hjertelig av sin solide erfaring. For hun vet hva hun prater om. I 1989 døde Sølve  i krybbedød og åtte år senere mistet hun datteren Rikke i en traktorulykke hjemme på gården. Når livet har stoppet opp, har Toril alltid klart å reise seg igjen og gått videre med ordene «…det vil nu helst gå godt. Kan ikkje klag!»

FORKURS

 

Vær personlig og ta initiativ!

Hvordan ønsker vi velkommen til en forening man i utgangspunktet ikke vil bli medlem i? I anledning Landsmøtet 2016 drøftet fylkeslagene hvordan de kan sikre lav terskel for deltakelse på arrangementer i fylkeslagenes regi.

Mange etterlatte opplever det godt og støttende å få være med i et felleskap med andre som har mistet barn. Men hva er egentlig en møteplass eller familiesamling og hvem deltar? Usikkerhet om hva LUB er kan gjøre terskelen høy for å ta del i LUBs lokale aktiviteter. Hvordan tar vi i mot nye rammede lokalt på best mulig måte?

Rådene fra forkurset på Landsmøtet vare klare: By på deg selv og vær tydelig i møte med nye rammede familier. La de få følelsen av å bli sett og tatt på alvor, og gi gjerne en gave eller ta en telefon når de har tatt sin første kontakt med LUB lokalt. For noen kan tilbud om å få treffe noen i forkant av et arrangement være avgjørende. Da slipper de å komme alene. Synlighet på sosiale medier og oppdatert informasjon på fylkeslagenes nettsider er avgjørende og gir inntrykk av en ryddig organisasjon.

At tillitsvalgte og kontaktpersoner er seg bevisst på sin rolle i LUB, inngir tillit. Det gir trygghet og kanskje motiveres nye til å engasjere seg i LUB? I bunn og grunn handler det om å være et medmenneske - det var det gode og ærlige møtet mellom likemenn som gjorde at landsmøtedeltagenre engasjerte seg i LUB. La oss gi dette videre til nye som trenger oss.

Sørg for avkobling

"Frivillig arbeid i LUB er meningsfullt og det gir meg mye tilbake", uttalte Gyda Smestad, en av deltakerne i panelsamtalen.

Hun er en av over 100 frivillige medarbeidere som gir av sin tid til familier i sorg. Hvordan tar de vare på seg selv i sitt engasjement for sørgende? Med en egen tapshistorie er det viktig å kjenne etter hva som gir energi, mening og påfyll slik at slitasje kan forebygges.

Å lære seg å kjenne igjen faresignaler og ha bevissthet om hva som er god egenomsorg er viktig både for deg selv og den du skal hjelpe.

I panelsamtalen med Marianne Rørnes, Berit Pettersen, Hanne Sofie Løkkevik, Kristian Brakestad og Gyda Smestad kom det mange konkrete forslag.  Det å sette grenser, sørge for avkobling og snakke seg selv opp var blant teknikkene som frivillige ressurspersoner i LUB brukte aktivt for å ta vare på seg selv. Gjennom eksempelvis å strikke, sykle, meditere, ruske opp i hagen eller snakke med en god venn sikrer man debrifing og avkobling, samtidig som man får adspredelse og påfyll. Og slik oppretteholder man motivasjon og engasjement!

Fylkeslagsledersamling

12 fylkeslagsledere arbeidet med lokalt lederarbeid før Landsmøtet i Bodø. – Veldig godt å få et forum der vi kan drøfte utfordringer og dele erfaringer, sier Helle Virik Brandsegg, leder i Sør-Trøndelag.

Hva gjør en fylkeslagsleder god og hvilke utfordringer og dilemmaer kan en leder møte på? Dette var oppgaver fylkeslagslederne arbeidet godt med på ledersamlingen. Betydningen av å være seg bevisst skillet mellom utøvelse av lederskap (rolle) og arbeidsoppgaver ble konkretisert og ga ideer til hvordan man kan planlegge det lokale arbeidet.  

Også etablering av gode samarbeidsrelasjoner sto på dagsorden på lederforumet. Fylkeslagsleder kan imidlertid ikke etablere gode samarbeidsrelasjoner alene. Dette er et ansvar vi alle har som frivillige og ansatte. På Landsmøte jobbet vi videre med hva som skal til for å etablere de gode samarbeidsrelasjonene. Sammen utarbeidet vi en "godliste" som blant annet fremhevet:

• Vis respekt for hverandre og hverandres arbeid
• Vær bevisst på hvordan vi snakker med og om hverandre
• Avklar forventninger og mål for arbeidet
• Vær ærlig, tydelig og raus med hverandre
• Avklar møte- og arbeidsform
• Gjør en rolleavklaring og oppgavefordeling
• Skill sak og person!
• Ta opp problemer tidlig
• Gi hverandre kred!
• Vær lojal mot avgjørelser og hverandre
   

Se også: Landsstyret

Tekst: Trine Giving Kalstad og Line Schrader Foto: Line Schrader