Problematisk å sykmelde sørgende på feil grunnlag

Faksimiler fra TV2 oppslag om sorg og sykmelding

– En sorgmelding vil gi sørgende rett til sykepenger på reelt grunnlag og hindre feilbruk av psykiatriske diagnoser, sier fagsjef i LUB Trine Giving Kalstad.

TV2 har den siste tiden satt sykmelding etter sterk sorg på dagsorden og vist hvordan psykiatriske diagnoser brukes for å sikre rett til sykepenger. De fleste som mister barn eller opplevere traumatiske dødsfall blir arbeidsudyktige i en kortere eller lengre periode.

Se TV2.no: (21.3.15). - Stort problem at sorg kalles depresjon og angst (16.3.15), "Vi hadde gledet oss sånn til du skulle komme" (16.3.15), - Det er ikke riktig å stille en psykisk diagnose (14.3.15), - Fedre blir glemt i sorgen over å miste et barn (14.3.15).

I forbindelse med at arbeids- og sosialministeren nå Vurderer å innføre sorg som gyldig grunn til sykemelding, har LUB sendt ham et brev med våre standpunkter vedrørende saken.

Les LUBs brev til arbeidsministeren (PDF, 1MB).

Ofte umulig å stå i arbeid

Sterk sorg gir reaksjoner som tretthet, tomhet, mangel på konsentrasjon og hukommelsesvikt. Arbeidsgiver har plikt til å gi noe velferdspermisjon ved dødsfall i nær familie og dette blir vanligvis brukt i forbindelse med begravelse. Vanligvis kommer imidlertid de sterkeste reaksjonene etter noe tid, etter at begravelsen er ordnet og oppmerksomheten rundt dødsfallet av omgivelsene legger seg. Dette setter mange ute av spill og er ofte ikke forenelig med å stå i arbeid.

Sorg gir ingen rett til sykmelding

Men sorg gir imidlertid ingen rett til sykmelding og sykepenger. I NAVs håndbok for sykmelding (2011) står det eksplisitt at normale sorgreaksjoner ikke defineres som sykdom. Når normale sorgreaksjoner gjør deg arbeidsufør, må legen forankre sykemeldingen i en diagnose for å kunne sykmelde. Fordi mange sorgreaksjoner gir symptomer vi kan kjenne igjen ved depresjon og angst blir psykiatriske diagnoser som P02 Psykisk ubalanse situasjonsbetinget, P03 Depresjonsfølelse og P29 Psykiske symptomer/plager IKA (ikke klassifisert annet sted) eller INA (ikke nærmere angitt) brukt.

Feilbruk av psykiatriske diagnoser

– Etterlattes ubehag ved å få en psykiatrisk diagnose ligger i at dette ikke er redelig. En psykiatrisk diagnose anerkjenner ikke realitetene i hvordan sorg innvirker på fysisk og psykisk helse. Sterke sorgreaksjoner er normalt etter tap av barn og er ingen sykdom. Like fullt nedsettes arbeidsevnen ofte helt eller delvis i en periode. I tillegg vil feil bruk av diagnoser indikere feilbehandling og gir skjevheter i helsestatistikken omkring psykiske lidelser i Norge, forklarere Giving Kalstad.

Mulig med alternative diagnoser?

Det finnes imidlertid et kodesett i diagnosemalen for primærhelsetjenesten (ICPC -2) som omhandler arbeidsuførhet på bakgrunn av relasjonsbrudd. Disse Z-diagnosene (som for eksempel ”Problem Døsfall/tap av barn”) gir imidlertid ikke rett til sykepenger og må følgelig komplementeres med andre diagnoser. En løsning kunne ha vært at disse funksjonsdiagnosene gis ny status som gyldig grunnlag for sykmelding.

Sorgmelding en løsning?

En annen løsning er innføring av sorgmelding.

– Vi ønsker en løsning der sorgmelding forankres i Folketrygdloven og gir rett til sykepenger, på linje med dagens ordning med svangerskapspenger. Denne form for NAV-ytelse vil sikre at sorg ikke blir sykeliggjort og uriktige sykdomsdiagnoser blir gitt ved nedsatt arbeidsevne, sier Giving Kalstad som også ønsker komplisert sorg som diagnose velkommen

Komplisert sorg en diagnose kun ved langvarige problemer

– Den foreslåtte diagnosen komplisert sorg skal gis først etter seks måneder dersom sorgen låser seg fast og hindrer normal tilpasning til hverdagen. Dette mener jeg vil sikre at de som trenger det får spesifikk behandling rettet mot konsekvenser av sorg og traumer. Samtidig signaliserer vi at sorg ikke sykeliggjøres i den første tiden.

Uheldige konsekvenser

Mange etterlatte forteller at de må forklare seg vedrørende sin psykiatriske diagnose ved jobbintervjuer, mulighet for fast ansettelse, og at de har hatt problemer ved tegning av forsikring, adopsjon etc. Dette skaper tilleggsbelastninger som kan bidra til utvidet behov for sykmelding.

Arbeid viktig i sorgprosessen

For de fleste er det å komme tilbake til jobb en viktig del av sorgprosessen. Arbeidsplassen og yrke er ofte en viktig del av vår identitet og kollegaer kan være en viktig del av våre sosiale nettverk. Derfor arbeider LUB aktivt gjennom kurs og veiledning med å bidra til utvikling av gode og romslige arbeidsplasser der et varmt arbeidsklima sikrer at mennesker i sorg og krise kan gradvis komme tilbake selv om de har begrenset kapasitet og arbeidsevne i en periode.

Tidlig og riktig hjelp avgjørende

– Etterlatte som mister et barn eller søsken har økt risiko for sykdom og tidligere død. Derfor er det viktig at denne gruppen etterlatte får tidlig krisehjelp som er rettet mot spesifikke sorgproblemer. Vi vet for eksempel at traumer sperrer for en god sorgprosess og at dette derfor bør behandles tidlig. En vente og se-holdning vil kunne øke helseplagene på sikt, sier Giving Kalstad som oppfordrer til et langsiktig perspektiv på hjelpen.

Vi vet at sorgreaksjonene ofte forsterker seg etter noen uker og behovene for hjelp endrer seg. Mange sliter med skyld, grubling, å ta farvel og gi slipp, og at tanker knyttet til minner og savn låser seg fast. Dette kan vedvare eller forsterke seg over tid dersom man ikke mottar støtte og hjelp. En del trenger faglig hjelp til å håndtere dette slik at plagene reduseres og funksjonsevnen øker.

Behov for sorgkompetanse i hjelpeapparatet

– Vi er opptatt at av hjelpeapparatet må få mer kunnskap om sorgspesifikk behandling slik at langt flere kan få adekvat hjelp på riktig tidspunkt. Samme med god støtte fra deres sosiale nettverk og likemannstøtte fra etterlatte foreninger vil mange få den hjelp og støtte som er avgjørende for å lære seg å leve med tapet av et barn. Studier viser at over halvparten av etterlatte foreldre har behov for sorg og traumespesifikk hjelp halvannet år etter dødsfallet. Dette viser at sorg etter tap av barn er dyptgripende og at for mange ikke har mottatt adekvat hjelp.

Frykten for at antall sykemeldte vil øke ved innføring av sorg som gyldig grunn til arbeidsuførhet er lite forankret i realitetene. Sørgende som ikke håndterer arbeidet sitt i en periode blir i dag sykmeldt, men på gale premisser. En større anerkjennelse av sorg som et folkehelseproblem og komplisert sorg som diagnose ført etter seks måneder kan heve statusen til sorg som et fagfelt og anerkjenne sorgens konsekvenser for den enkelte.

Samarbeid mellom etterlatteorganisasjoner

Dette er en problematikk som berører mange. LUB har initiert et samarbeid med med LEVE - Landsforeningen for etterlatte ved selvmord og Foreningen "Vi som har et barn for lite" om nye løsninger. Dette arbeidet vil imidlertid være aktuelt for flere etterlatteforeninger.