Hvordan kan vi stoppe den farlige frifødselstrenden?

Opprinnelig publisert i LUB magasinet 1.25

Med hele vårt kompetente fagråd i ryggen, hevet LUB stemmen i frifødselsdebatten med kronikken «Det er ikke naturlig å miste et barn» på NRK Ytring i mars 2025.

– Det var viktig å si ifra fra vårt perspektiv, vi som virkelig vet hva som står på spill når man tar et så risikofylt valg som å føde hjemme uten helsepersonell til stede, sier Line Schrader, fagkonsulent/redaktør i LUB.

LUBs engasjement for forebygging kommer fra ønsket om at ingen andre skal måtte oppleve å miste et barn, så langt det er mulig å unngå. Derfor kjemper LUB for mer kunnskap, forskning og tiltak som kan sørge for at barn overlever svangerskap, fødsel og spedbarnsalder.

LUB har ingen illusjon om å overbevise «friføderne» som ikke forholder seg til medisinsk kunnskap, men vi håper å bidra til at de ikke inspirerer andre.

For mange som har opplevd å miste barnet sitt, er det vondt å høre at noen velger å utsette sitt eget barn for unødvendig risiko, at de avfeier det med at «det dør barn på sykehus også» og tilsynelatende tar lett på barnedød som naturens gang.

– Flere opplever det også provoserende at noen hevder at det bare er å puste riktig og kjenne kroppen sin, så er fødselen trygg nok. Da kan man føle seg enda mer mislykket som en som ikke «klarte» å føde et levende barn, forteller Schrader (bildet under).

Debatt med høy temperatur

LUB har fulgt debatten med økende uro siden den startet sommeren 2024. Da et barn døde under en frifødsel i desember, eskalerte diskusjonen. Og da NRK i mars meldte at én av ti under 39 år mener det er trygt å føde hjemme uten assistanse, eksploderte debatten. Vår kronikk ble publisert like etter denne NRK-saken. Siden har det kommet utallige kronikker, debattinnlegg, intervjuer og reportasjer, i tillegg til debatter på radio og TV. En smal gruppe «frifødere» med ytterliggående synspunkter har fått enormt mye oppmerksomhet og taletid i mediene. Samtidig har de møtt massiv motstand fra et samlet fagmiljø, helsemyndigheter, politikere og det store flertallet av befolkningen.

Frifødsel handler ikke bare om kvinnens valg, men også om barnets rett til liv og helse, for når trer den retten inn?

Dette er en juridisk gråsone. Fremskrittspartiet har gått så langt å fremme lovforslag om å forby planlagte uassistert hjemmefødsler.

Parallelt pågår det en debatt om utviklingen i fødselsomsorgen, med «skrekkhistorier» om fødsler på samlebånd, underbemanning og plassmangel på fødeavdelingene. Mange ønsker et bedre fødetilbud.

Sterk økning i frifødsler

Endelig foreligger det offisielle tall på frifødsler i Norge. Medisinsk Fødselsregister offentliggjorde i april at det er registrert 21 planlagte uassisterte fødsler i 2024, mens det var totalt 20 de fire foregående årene samlet. En stor svakhet ved tallene er at de ikke inkluderer frifødslene som endte på sykehus. Frifødsler utgjør uansett et svært lite antall sammenlignet med de rundt 55 000 som fødes på institusjon hvert år. De frifødende er ikke mange, men en firedobling sammenlignet med tidligere år er en sterk og urovekkende økning.

Sprer bekymring for å føde på sykehus

Dessverre sprer forkjemperne for frifødsel bekymring blant de gravide gjennom sine uttalelser i media.

Jeg har personlig møtt flere gravide på poliklinikken og andre steder som sier mediekjøret gjør dem bekymret for å føde på sykehus, til tross for at de i utgangspunktet har tillit til jordmødre og leger,

sier Tiril Tingleff, overlege ved fødeavdelingen på Drammen sykehus og vitenskapelig sekretær i Norsk Perinatalmedisinsk Forening (NPF).

NPF representerer alle faggruppene som er involvert i svangerskaps- og fødsels- og barselomsorgen.

Hvordan forebygge frifødsler?

Så hva kan vi gjøre for at gravide skal å ta trygge valg? Intervjuer og undersøkelser av dem som har valgt å føde uten helsepersonell, viser at flere ønsket å føde med jordmor til stede, men valgte det bort av frykt for å føde på sykehus. Frykten handler ofte om unødig medisinsk inngripen og en stressende opplevelse. Flere har også negative erfaringer fra tidligere fødsler på sykehus.

For å redusere risikoen for uassisterte hjemmefødsler, må vi som fagmiljø være villige til å vurdere hvordan vi bedre kan møte behovene til kvinner som vurderer frifødsel,

sier Eline Skirnisdottir Vik (bildet under), styremedlem i NPF og professor i jordmorvitenskap på Høgskolen på Vestlandet.

– Ved å styrke en differensiert og individtilpasset fødselsomsorg kan det være mulig å utvikle trygge alternativer som bedre møter kvinners ulike behov, mener Vik. Særlig utfordrende blir det å fange opp de frifødende som også velger «vill graviditet», altså unngår svangerskapsoppfølging.

– Det er vanskelig å komme i dialog uten at den gravide selv oppsøker hjelp. Likevel må vi starte et sted, sier Vik.

Hun viser til lovende eksempler på mer fleksible og tillitsskapende modeller i fødselsomsorgen. Blant annet trekker hun fram «Min Jordmor» ved Drammen sykehus hvor gravide får kontinuerlig oppfølging fra samme jordmødre gjennom svangerskap og fødsel.

 Et annet viktig forbedringspunkt er å sikre bedre oppfølging av kvinner etter fødsel slik at tidligere fødselserfaringer ikke blir avgjørende for om de velger å oppsøke helsetjenesten ved neste fødsel, sier Vik.

– For å møte mangfoldet i fødepopulasjonen og redusere risikoen for uassisterte hjemmefødsler, trenger vi en tjeneste som er tilgjengelig, tillitsskapende og tilpasset ulike behov – både før, under og etter fødsel.

I juni inviterte vi Vik til samtale med vårt fagråd for å diskutere veien videre. LUB vil fortsette å engasjere oss i dette arbeidet.