Forskning: Sorg ved passering av merkedager og høytider
Ny studie gir solid kunnskap om hvordan merkedager og høytider påvirker etterlatte. Sorgeksperten gir råd om hva som kan gjøre dagene litt lettere.
Av: Atle Dyregrov, psykologspesialist og professor emeritus
I møte med etterlatte – særlig foreldre som har mistet barn – hører jeg ofte at merkedager som dødsdagen, fødselsdagen til den avdøde, og høytider som jul og påske, oppleves som spesielt tunge.
Det samme gjelder ferier og andre begivenheter som tidligere ble delt med den som nå er borte. Disse dagene kan vekke til live et intenst savn og en følelse av tomhet. Samtidig er det viktig å understreke at reaksjonene varierer sterkt fra person til person. Noen kjenner sorgen som overveldende og altoppslukende, mens andre opplever disse dagene som mindre belastende enn forventet.
Hvordan er jula for deg? To likepersoner i LUB forteller om hvordan jula har vært for dem etter at de mistet et barn og et barnebarn - se lenger ned.
Hva sier forskningen?
En nylig publisert systematisk oversiktsstudie av Leaune og kolleger (2025) gir oss et solid kunnskapsgrunnlag om hvordan merkedager påvirker etterlatte. Studien omfatter 58 kvalitative og kvantitative undersøkelser, og ser på både psykologiske og kroppslige reaksjoner i forbindelse med årsdager, høytider og andre betydningsfulle datoer – både sekulære og religiøse.
De kvalitative studiene beskriver etterlattes opplevelser i form av:
- Følelsesmessig omveltning
- Akutt savn og ensomhet
- Søvnproblemer og depressive symptomer
- Forventningsreaksjoner i ukene før merkedagen
De kvantitative studiene bekrefter mange av de samme reaksjonene, og viser i tillegg:
- Redusert livskvalitet
- Fysiske plager som hodepine, muskelspenninger og mageproblemer
- Mer reaksjoner hos kvinner enn menn
- Sterkest reaksjoner ved første passering
Studien dokumenterer også en tydelig forverring av mental helse i perioden rundt merkedagene sammenlignet med kontrollperioder. Forskerne konkluderer med at såkalte bereavement anniversary reactions er reelle og bør tas på alvor. De anbefaler at etterlatte følges opp enten rundt en måned før eller noen uker etter slike merkedager.
Hva kan gjøre det lettere?
Selv om forskningen sier lite om tiltak, peker klinisk erfaring på flere strategier som kan hjelpe etterlatte med å møte disse dagene:
- Normalisere reaksjonene
Det er helt normalt å kjenne på økt sorg og savn rundt merkedager. Samtidig er det viktig å vite at det ikke finnes én «riktig» måte å sørge på. Noen kjenner lite, andre mye – begge deler er normalt.
- Bruk av indre dialog
En form for «selvsnakking» kan være nyttig:
«Dette blir en vanskelig dag, men jeg har klart det før. Jeg vet at jeg kan stå i det.»
En slik indre pep talk kan dempe forventningsangst og gi styrke.
- Minnes og ære den døde
Mange finner trøst i å bruke merkedagen til å feire livet og betydningen den døde hadde. Det kan være gjennom å dele minner, se på bilder, eller gjøre noe som den avdøde likte.
- Rituelle handlinger
Gravbesøk, tente lys, eller å skrive brev til den døde kan gi en konkret form til sorgen. Å uttrykke seg symbolsk – for eksempel ved å brenne brevet eller rive det i biter – kan være en måte å gi slipp på noe av smerten.
- Fellesskap og samvær
Å samles med andre som også sørger, for eksempel til et måltid eller en minnestund, kan gi varme og fellesskap. Det kan være spesielt viktig når andre gradvis tenker mindre på at du har mistet.
- Planlegg dagen
Å ha en plan for hvordan dagen skal tilbringes – alene eller sammen med andre – kan gi en følelse av kontroll. Noen velger å gjøre noe helt annet enn vanlig, som å reise bort, mens andre ønsker å holde fast ved tradisjoner.
Avslutningsvis:
Sorgens bølger treffer ofte hardest når vi minst ønsker det – og merkedager er ofte slike tidspunkter. Å vite at dette er vanlig, og at det finnes måter å møte disse dagene på, kan gjøre en forskjell. Det viktigste er å finne det som kjennes riktig for en selv – og å vite at det er lov å be om støtte.
Referanse:
Leaune, E., Lau-Taï, P., & Pitman, A. (2025). The phenomenon of bereavement anniversary reactions: An integrative systematic review. Death Studies, 1–18. https://doi.org/10.1080/07481187.2025.2513997
Hvordan er jula for deg?
To likepersoner i LUB forteller om hvordan jula har vært for dem etter at de mistet et barn og et barnebarn.
Silje Hansen
Mistet Ingrid i dødfødsel i 2022
Portrett av Ingrid laget av @cotton.stories / cottonstories.se
Vi hadde termin med Ingrid i begynnelsen av desember, og vi gledet oss til adventstid med baby i huset, og ikke minst til å feire jul med henne. Da vi mistet henne i august, ble alt snudd på hodet. Desember ble et sterkt bilde på alt som ikke ble.
Det første året var det ikke rom for mer enn å la dagene gå, og vente til jula var over. I årene etterpå har det gradvis blitt litt mer farger innimellom sorgen. Spesielt etter at vi fikk lillesøster, kan vi også glede oss til jula. Likevel kjenner jeg sorgen kommer tyngende i løpet av november, det er så ekstra tydelig at vi har et barn for lite i denne tiden.
Vi pleier å pynte graven til jul, og vi besøker graven på julaften. Det er fint, men også vondt å være der, da hun jo skulle vært her med oss. Jeg bærer henne litt ekstra nært i hjertet i desember og savnet er stort.
Anne Kristine Olsen
Mistet barnebarnet Oscar i dødfødsel i 2022
Jula har vært spesielt tung for oss fordi Oscar døde den første advent i 2022. Det setter ting i litt perspektiv, og minner oss på hva som er viktig i livet.
Oscar var vårt første barnebarn. Vi har vært så heldig å få tre andre barnebarn senere, som gjør ting lettere. Det er veldig viktig for oss at Oscar aldri blir glemt.
Vi har laget egen juletrepynt med bilde av Oscar, som henger veldig synlig på juletreet vårt.
Vi tenner også lys i lysestaken med navnet hans. Oscar er alltid med oss i hverdagen. Jeg har et sommerfugl-kjede rundt halsen, som gjør at Oscar alltid er med bestemor.
Vi markerer også bursdagen til Oscar, og er med på Wave of Light-markering med mer. Jeg har valgt å bli likeperson for besteforeldre i LUB. Det er min Oscartid. Jeg vet at vår datter og svigersønn setter stor pris på at jeg engasjerer meg i LUB.
