Kommunalt tilbud

Lov om helsetjenesten i kommunene (LOV 1982-11-19 nr 66) (kommunehelsetjenesteloven), er utgangspunktet for kommunenes ansvar for psykososial bistand til kriserammede. I § 2-1 står det at: «Enhver har rett til nødvendig helsehjelp i den kommunen der han eller hun bor eller midlertidig oppholder seg. Helsetjenesten skal gi den som søker eller trenger helsehjelp de opplysninger vedkommende trenger for å ivareta sin rett, og se til at det ikke påføres unødig utgift, tap, tidsspille eller uleilighet.»

Kommunen har også plikt til å stimulere til egenomsorg og til god sosial støtte, jfr. § 1-2: «Kommunen skal ved sin helsetjeneste fremme folkehelse og trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold, og søke å forebygge og behandle sykdom, skade eller lyte. Den skal spre opplysning om og øke interessen for hva den enkelte selv og almenheten kan gjøre for å fremme sin egen trivsel og sunnhet og folkehelsen.»

Sykehusenes tilbud

Lov om helsepersonell – barneansvarlig

Barn som pårørende skal bli ivaretatt av helsepersonell i henhold til helsepersonelloven § 10a og b. Helsepersonell er pålagt å ivareta barnets behov for informasjon og gi nødvendig oppfølging ved sykdom og død hos søsken eller foreldre.

Denne lovparagrafen, som ble innført i 2010, gjaldt i første omgang kun mindreårige barn som har søsken eller foreldre som pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade (jfr Helsepersonelloven §10a Helsepersonellss plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som pårørende).

Fra 2017 ble den utvidet til å inkludere etterlatte barn. I Helsepersonellovens § 10 b Helsepersonells plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som er etterlatte etter foreldre eller søsken beskrives helsepersonells plikt til å «bidra til å ivareta mindreårige barn som etterlatte etter foreldre eller søsken». 

Barn som etterlatte har også behov for informasjon og oppfølging. Dette kan være avgjørende for barnets psykiske helse og er viktig forebyggende helsearbeid.

Denne loven har ført til at sykehusene har fått egne barneansvarlige helsepersonell. Det er på mange sykehus et godt tilbud til barn som pårørende ved sykdom hos søsken og foreldre. Vi håper tilbudet fra barneansvarlige helsepersonell i framtiden blir like godt til barn som er etterlatte.

Noen sykehus har et eget tilbud til barn og ungdom som har mistet søsken eller foreldre. Foreldre kan ta kontakt med sitt sykehus for å høre hva slags tilbud som eventuelt finnes for barn og ungdom i sorg og krise.
 

Retningslinjer for oppfølging av plutselig, uventet død i spedbarnsalder

Rundskriv IK-22/92 Plutselig, uventet død i spedbarnsalder – krybbedød; rutiner og oppfølgning (pdf) ble i 1992 sendt fra Helsetilsynet til landets sykehus, leger og helsesøstre. Det omhandler rutiner for oppfølging etter plutselig, uventet død i spedbarnsalder. Hensikten med rutinene var «å redusere belastningene for foreldrene så mye som mulig».

Psykolog

HELFO (Helseøkonomiforvaltningen) yter stønad til behandling hos psykolog som er godkjent spesialist i klinisk psykologi. Psykologen må ha avtale om driftstilskudd med et regionalt helseforetak.

For å finne ut om psykologen har driftstilskudd, kan man enten spørre psykologen direkte eller kontakte det regionale helseforetaket. For å få stønad, må man få henvisning fra lege. Selv om man ikke har henvisning, kan HELFO gi stønad for opptil tre utredende samtaler.

Dersom psykologen har driftstilskudd fra regionalt helseforetak, skal man betale en fastsatt egenandel for hver samtale. Resten av utgiftene skal psykologen kreve refundert direkte fra trygdekontoret etter fastsatte takster.

Behandling hos psykolog inngår i den vanlige frikortordningen. Man må betale egenandeler til egenandelstaket er nådd (kr. 3 040 i 2023). Deretter slipper man å betale egenandeler resten av året.

Pasienten finner frikortet digitalt, kan sjekke registrerte egenandeler og administrere eget kontonummer ved å logge seg på tjenesten «Frikort og egenandeler» på helsenorge.no.

Dersom man går til psykolog uten driftstilskudd, må man betale alle kostnader selv.

Se www.helfo.no eller kontakt HELFO på 815 70 030, eller kontakt legen eller psykologen for mer informasjon.
 

Utdrag fra Rundskriv IK-22/92 Plutselig, uventet død i spedbarnsalder – krybbedød; rutiner og oppfølgning:

”Sykehusets oppfølging
Sykehuset utarbeider rutiner for adekvat utredning av dødsfallet og for informasjon og oppfølging av de pårørende.

Legen gjør avtale med de pårørende om en samtale så snart obduksjonsrapporten foreligger, og sørger for at de får en kontaktperson i sykehuset. Denne kontaktpersonen informerer pårørende om støttegrupper, formidler kontakt med foreldreforening, kontaktperson på hjemstedet, tilbud om støttesamtaler med fagpersonell enten i sykehuset eller i kommunehelsetjenesten. Kontaktpersonen ved sykehuset sørger for at den lokale helsetjenesten, fortrinnsvis familiens behandlende lege eller helsestasjon umiddelbart varsles om dødsfallet.

I forbindelse med sykehusets orientering om resultatet fra obduksjonen vurderes behov for videre oppfølging enten fra sykehuset eller fra behandlende lege/ helsestasjon. Sykehuset informerer kommunehelsetjenesten om hvordan behovet for videre oppfølging ivaretas.

Pårørendes reiseutgifter i forbindelse med etterlattesamtaler dekkes ikke i henhold til folketrygdlovens § 2-6. (…)”

Primærhelsetjenestens oppfølging
Innen kommunehelsetjenesten vil helsepersonell ved helsestasjonene kunne gi tilbud om oppfølging til pårørende som har mistet barn i krybbedød. (…) Dersom pårørende ikke ønsker oppfølging fra helsestasjonen bør familiens behandlende lege gi tilbud om oppfølging. Det bør på forhånd avklares i det enkelte tilfelle hvem som innen kommunehelsetjenesten skal ha ansvaret for oppfølgingen. Store geografiske avstander til sykehus kan tale for at både fagpersonell og pårørende finner det mest hensiktsmessig med oppfølging fra kommunehelsetjenesten.”

i

Psykisk helsetjeneste i kommunen

Kommunene har ulike tilbud knyttet til psykisk helsetjeneste. Tilbud om samtaler med for eksempel psykiatrisk sykepleier er et vanlig tilbud som gis.

Undersøk med egen kommunen om hvilket psykisk helsetjenestetilbud som finnes. Fastlege, spesialisthelsetjeneste eller annen kommunal helse- og sosialtjeneste kan hjelpe med å ta kontakt. Noen steder kan man også ta direkte kontakt med psykiatrisk sykepleier eller andre hjelpere.
 

Familievernkontor

Dersom man opplever samlivsproblemer og/eller andre relasjonsproblemer i familien etter å ha mistet barn, kan man få hjelp ved familievernkontor. Både enkeltpersoner, par og familier kan ta kontakt. Tilbudet er gratis, og det er ikke nødvendig med henvisning.

På kontorene arbeider i hovedsak psykologer og sosionomer med videreutdanning i familieterapi. De ansatte ved familievernkontoret har taushetsplikt.

Man kan selv ta kontakt med sitt nærmeste familievernkontor over telefon eller e-post.

Les mer på bufetat.no: Familievernkontor.
 

Barne- og ungdomspsykiatri (BUP)

Barne- og ungdomspsykiatren (BUP) kan hjelpe barn og ungdom som sliter etter å ha mistet søsken. BUP er en av spesialisthelsetjenestene innenfor sykehusene (helseforetakene).

De fleste som henvises til BUP får poliklinisk hjelp. Dette kan inkludere både barnet/ungdommen, foreldrene og skolen i hjelpearbeidet.

Man må ha henvisning fra lege for å få hjelp fra BUP og det er noe ventetid for de fleste.

Les mer på familienettet.no: Barne- og ungdomspsykiatri – BUP.