Etterlatte foreldre må få sykmelding fra sykehusets lege eller fastlegen. Det skal være rutine ved sykehusene å tilby mor og far sykmelding etter behov ved dødsfallet (Krybbedødspermen: Legens 10 bud).

Det er legen som bestemmer hvor lenge man sykmeldes, det er i første omgang vanlig å sykmeldes fram til begravelsen er over (minst to uker). Videre sykmelding kan ofte bli aktuelt, og man må da oppsøke fastlegen sin.

Hvis mor er sykmeldt i svangerskapet når barnet er dødfødt før 27. svangerskapsuke, kan hun miste den opprinnelige sykmeldingen fordi grunnen for sykmeldingen er falt bort. Hun må da få ny sykmelding. For eksempel dersom mor var sykmeldt for bekkenløsning i svangerskapet, må legen endre til annen aktuell diagnose.

 

Sorg er ikke en diagnose

Legen må sette en diagnose for at sykmelding kan gis. (Se Helsedirektoratets Sykmelderveileder) Mange foreldre forteller at de har fått en depresjonsdiagnose, men det finnes også flere andre diagnoser som benyttes (se listen nedenfor). Legen skal benytte den diagnosen som best mulig beskriver hvorfor arbeidsevnen er redusert. Foreldre bør bli informert om hvilke diagnoser som brukes og hvorfor. Ellers bør foreldre spørre legen om dette. Man kan også be legen om å legge til en kommentar i sykmeldingsskjemaet om at tap av barn er årsaken til tilstanden.

Dette er sykdomsdiagnoser som ofte blir benyttet ved sterke sorgreaksjoner:

  • Følelse angst/nervøs/anspent
  • Psykisk ubalanse situasjonsbetinget
  • Depresjonsfølelse
  • Søvnforstyrrelse
  • Redusert funksjonsevne psykisk problem
  • Psykiske symptomer/plager IKA
  • Depressiv lidelse
  • Psykisk lidelse IKA

En sykdomsdiagnose kan få konsekvenser ved tegning av forsikring (se nedenfor). Diagnosen Psykisk ubalanse situasjonsbetinget regnes gjerne for å være den minst belastende diagnosen og fungerer i større grad som en sekkediagnose enn for eksempel Depresjonsfølelse. (Helsedirektoratets Sykmelderveileder). Se også kapittelet Råd til deg som sørger eller blir sykmeldt på grunn av sorg i Sykmelderveilederen.
 

Gradert sykmelding

Gradert sykmelding kan brukes dersom den sykmeldte kan utføre deler av sine vanlige arbeidsoppgaver, enten ved å arbeide redusert tid eller ved å bruke lengre tid på å utføre arbeidsoppgavene. Gradert sykemelding skal også brukes når den sykmeldte delvis kan utføre nye arbeidsoppgaver. Dette gjelder også etter tilrettelegging gjennom bedriftsinterne tiltak.

Legen graderer sykmeldingen i samarbeid med den sykmeldte. Sykepengene kan graderes ned til 20 prosent. Tidsrom med graderte sykepenger medregnes i den totale sykepengeperiodens lengde. Dette innebærer at selv om man kun er 20 prosent sykemeldt, og arbeider 80 prosent, så teller dette som 100 prosent sykmelding i beregningen av antall sykepengedager man har til rådighet. Ved arbeidsuførhet har man rett på sykepenger i inntil ett år/248 virkedager, deretter må man søke arbeidsavklaringspenger (AAP).

Se også nav.no: Gradert sykmelding.
 

Arbeidsavklaringspenger (AAP)

Dersom man man ikke har flere sykepengedager igjen (etter sykepenger i ett år/248 virkedager), kan man søke om arbeidsavklaringspenger (AAP) for å motta stønad ved fortsatt fravær fra jobb. AAP er en form for stønad som fra 1. mars 2010 erstatter attføringspenger, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad. AAP skal sikre inntekt i en overgangsperiode hvor man på grunn av sykdom eller skade har behov for arbeidsrettede tiltak, medisinsk behandling eller annen oppfølging fra NAV for å komme i arbeid.

Man opparbeider seg rett til foreldrepenger ved neste svangerskap når man mottar AAP (i motsetning til tidligere ordninger).

AAP fastsettes på grunnlag av inntekten i kalenderåret før arbeidsevnen ble redusert med minst halvparten. For de aller fleste vil dette være året før de ble sykmeldt. Dersom gjennomsnittet av inntekten de tre siste avsluttede kalenderår før man søker om AAP gir et høyere beregningsgrunnlag, vil NAV bruke disse tallene.

AAP utgjør årlig 66 prosent av beregningsgrunnlaget. Det vil si at man mottar 66 prosent av tidligere pensjonsgivende inntekt, men beregningsgrunnlaget kan ikke overstige seks ganger folketrygdens grunnbeløp.

Se nav.no: Arbeidsavklaringspenger.