Tap av et barn før uke 22 i svangerskapet kan skje svært brått og er ofte helt uventet. Sjokk, sorg og sinne er naturlige reaksjoner.

Selv om en dødfødsel er definert som fødsel av et barn fra og med svangerskapets uke 22, er det mange som opplever å måtte føde og ta farvel med sitt døde barn før denne grensen er passert. Den medisinske termen er da senabort, men det gjør ikke nødvendigvis tapet noe lettere å takle. Slike grenser bryr ikke følelsene seg om, og noen opplever at tiden etterpå blir tøffere enn de hadde forestilt seg.

Mislykket graviditet eller tap av et barn?

Årsakene til at det går galt med barnet i magen kan være mange og varierte.

De som opplever at de mister et barn, og ikke aborterer et foster, kan streve med manglende forståelse for det de går igjennom. Å miste et barn før eller rundt halvgått svangerskap blir av mange oppfattet som tap av en graviditet, mens det for foreldrene selv ofte oppleves som tap av et barn og følgelig som en stor sorg. Det kan være vanskelig for utenforstående å forstå at tapet av et så lite barn kan skape så sterke reaksjoner.

Derfor opplever mange foreldre som mister barn under svangerskapet at de må kjempe for legitimering av barnet og retten til å sørge. Det er en tilleggsbelastning som kan gjøre tiden etterpå ekstra vanskelig.

I teksten videre vil vi omtale dette som tap av barn. For noen er det riktig, mens for andre kan betegnelsene «foster» kjennes riktig. For noen kan det skape den distansen de ønsker å ha. 
 

Fødselen

Selv om barnet er lite av størrelse vil fødselen arte seg ganske likt en vanlig fødsel. En fødsel er aldri smertefri, men jordmor vil gjøre alt hun kan for at mor skal få det best mulig og få den smertelindringen hun synes hun trenger. Dersom fødselen må settes i gang kan det bli en stund å vente før barnet kommet. Bruk denne ventetiden til å snakke om ulike tema: Hva tenker dere om fødselen, avskjed, obduksjon? Hva med navn? Snakk med hverandre og personalet om hva dere ønsker at jordmor skal gjøre med barnet rett etter fødselen.
 

Tiden etter fødselen

Det er vanskelig å forestille seg hvordan det vil være å se sitt døde barn etter fødselen. For mange kan det virke ekstra skremmende å skulle møte barnet sitt så altfor tidlig. Ofte vet man ikke helt hvordan så små barn ser ut, og det er derfor vanskelig å vite hva man skal forvente. Barnet kan ha synlige misdannelser eller bære preg av å ha ligget død i magen. Husk likevel at uansett hva som har skjedd og hvor lite barnet er, så er det deres barn.

  • For mange vil det føles veldig godt å få se og stelle barnet sitt.
  • Ved mange sykehus er det rutine for å ta hånd- og fotavtrykk, og noen ganger vil jordmor lage et fint kort som dere kan ta med hjem.
  • Husk også at dere kan komme til å føle behov for å ta bilde av barnet, og av dere som foreldre sammen med barnet. Ta derfor med kamera til fødeavdelingen dersom dere har mulighet til det. Dersom dere tar bilder, ta gjerne noen bilder av de små føttene eller av en liten hånd. Slike bilder kan være lettere å vise frem til dem som synes det er for tøft å se nærbilder av et veldig prematurfødt dødt barn.
  • Ta dere tid til å studere hele barnet, og stell det dersom dere føler det naturlig.

Husk at det er deres barn og at det er dere som bestemmer hvordan dere skal bruke tiden sammen med det. Ta den tiden dere trenger, skap minner og ta avskjed på den måten dere selv føler er riktig. Dette kan være verdifullt å ta med seg videre i livet.
 

Hvordan takler vi dette?

Mange vil ha stort behov for å snakke om det som har skjedd. Samtidig kan det være vanskelig å finne noen som forstår. Ta imot tilbud om oppfølging gjennom samtaler med for eksempel jordmor ved fødested. Dersom ingen oppfølging tilbys, går det an å spørre om det er noe tilbud for foreldre som har opplevd tap i svangerskapet.

Det å søke svar på hva som har forårsaket tapet, er ofte viktig i en sorgprosess. Mange ganger finnes det dessverre ingen forklaring på hvorfor barnet døde, men av og til vil undersøkelser av mor og/eller obduksjon av barnet kunne gi noen svar. For mange er det å få noen svar svært viktig.

De fleste vil trenge noe tid til å vende tilbake til en hverdag med jobb og forpliktelser. Snakk med fastlegen din om hva som kan gjøres for at den første tiden skal bli så grei som mulig. Det lønner seg å være åpen med arbeidsgiver om hvordan du har det. På den måten kan dere sammen finne løsninger som gjør tilbakevending til arbeidshverdagen best mulig. Se også heftet: Når sorgen rammer en av dine ansatte.
 

Gravferd og grav

Det er ingen nedre grense for alder på barn som kan gravlegges i Norge. Dere bestemmer derfor selv om dere vil ha en egen grav for deres barn. Dere vil i så fall kunne søke støtte til utgifter i forbindelse med gravferden, og kan selv velge om dere ønsker en seremoni rundt jordfestelsen eller ikke. Dersom dere velger gravferd, kan dere selv bestemme hvor mye dere vil gjøre selv og hva et begravelsesbyrå skal hjelpe dere med.

Les mer om Gravferd for et lite barn. For utførlig veiledning se brosjyren Gravferdsveiledning - for foreldre som har mistet et lite barn. Dere kan også velge å legge barnet i en anonym minnelund. Spør i så fall om informasjon om dette ved ditt sykehus.

Oppfølging i sorgen over barnet

Hvis du har behov for støtte i sorgen over barnet du har mistet, kan du få oppfølging gjennom LUB. Les mer om vårt oppfølgingstilbud til foreldre som har mistet barn her.
 

Veiledning i forbindelse med senabort og avbrutt svangerskap

Amathea er en landsdekkende helsetjeneste som tilbyr oppfølging før og etter abort - inkludert avbrutt svangerskap. Amathea tilbyr samtale og oppfølging til kvinner og menn som opplever reaksjoner etter en abort og avbrutt svangerskap. Veilederne har helsefaglig utdannelse.

Snakk med en veileder på tlf. 90 65 90 60 eller kontakt Amathea på chatt på amathea.no.
 

Bokanbefaling:

Senabort. Den usynlige sorgen. Av. Signe Veierud Busch, Humanist forlag 2023. Boka er en veiviser for den som står i den store krisen en senabort er. 
Les bokanmeldelse her.
 

Les foreldres egne historier:

Høsten (av: mamma og LUB-medlem Renee Kristin Hagen, mistet Adele, som ikke var levedyktig pga kromosomavvik)

Å avslutte et svangerskap (PDF, 515KB) (av: mamma Lene Bjånesøy Engh, om bittelille Nora, og det å avslutte et svangerskap på grunn av misdannelser som var uforenelig med liv, Oss foreldre imellom 2.10).