Hentet fra heftene Skolebarn og sorg og Ungdom og sorg

Beredskapsplaner

Skolen bør ha en beredskapsplan for hvordan håndtere barns sorg og andre krisesituasjoner. Fordi det er umulig å spesifisere mangfoldet av situasjoner som kan oppstå, er det hensiktsmessig å utforme deler av beredskapsplanen som en idébank. Der kan ulike handlingsmuligheter gi retning til arbeidet i den enkelte situasjon.
 

Undervisning og samtaler med elevene om sorg og kriser

Å tematisere ritualer rundt dødsfall, sorg og kriser i skolens undervisning, er en fin forberedelse. Lærere bør imidlertid være klar over at noen barn kan ha sorg- eller kriseopplevelser fra tidligere som kan aktiveres i slik undervisning. Undervisningen bør være annonsert på forhånd, slik at barn som synes dette er vanskelig kan la være å møte eller ha mulighet til å si ifra slik at læreren kan forstå og støtte deres reaksjoner.

Lærere kan også markere eksempelvis Allehelgensdag og snakke om bakgrunnen for denne dagen og de ritualer som utføres da. Å ha bevissthet rundt besteforeldre og oldeforeldres død og markere slike dødsfall er også fint for barna. Gjennom et slikt arbeid blir både barn og lærere mer forberedt ved eventuelt større kriser.
 

Idébank til beredskapsplan for barneskolen:

  • Planen bør innholde ulike typer krisesituasjoner og fortelle hvem som kan kontaktes (prest og andre rådgivningsinstanser) og henvisningsinstanser (Lokal pedagogisk psykologisk tjeneste PPT, barne- og ungdomspsykiatrien BUP, lokalt sorgstøttetilbud). Planen bør dekke både handlingsforløpet i selve krisesituasjonen, samt at den spesifiserer hjelpetiltak over tid.
  • Ha et eget vedlegg/skjema der det kan spesifiseres hva som er spesielt ved det enkelte tilfellet (flere familier involvert, etnisk/religiøs bakgrunn, behov for tolk, kontaktperson til elevens hjem, andre samarbeidspartnere).
  • Skolen må i samarbeid med hjemmet avgjøre hvilken informasjon som skal gis og til hvem. Ved noen plutselige dødsfall har politiet informasjonsmyndighet.
  • Samle utstyr i sorgkasse/koffert: bør inneholde utstyr som er godt å ha for hånden for en minnemarkering; stearinlys, cd med rolig musikk, hvit duk, ramme til bilde, liten vase til blomster, aktuelle dikt som kan leses høyt, sanger, symboler som gjenspeiler barnas livssyn som for eksempel et kors, relevante barnebøker egnet for høytlesning samt hefter og fagbøker om sorg og krise hos barn.
  • Skolen bør tenke gjennom hvilket sted som er egnet for markeringer dersom et skolebarn eller en lærer dør og mange på skolen berøres.
  • Ha en fagdag om barn i sorg og krise, dette er en god forberedelse for lærere og en god mulighet til å lage handlingsplaner, sorgkasse m.m..
  • Liste over frivillige organisasjoner som arbeider med tap og kriser og oversikt over deres informasjonsmateriell og kontaktpersoner
     

Samarbeid med hjemmet

  • Skolen bør formidle til foreldre at skolen ønsker å bli informert snarest ved sykdom og ulykker.
  • Dersom skolen får informasjon om sykdom eller ulykker som berører elever, bør skolen ta kontakt med hjemmet. Denne kontakten bør vedvare over tid.
  • Skolen må ta initiativ og tilrettelegge for samarbeid med hjemmet. Dette kan være gjennom avtalte møter, åpning for telefonkontakt ved behov eller e-postkontakt dersom hjemmet ønsker dette. Å oppnevne en kontaktperson for informasjonsflyten mellom hjemmet og skolens øvrige ansatte (lærere, rektor, helsesøster m.fl.) er hensiktsmessig.
  • Behovet for å samarbeide med og informere foreldrene er ekstra stort når de ikke kjenner norsk kultur eller har språkproblemer. Det kan lett oppstå misforståelser. Det er viktig å være klare på hva det norske samfunnet tilbyr, hva skolen kan tilby, hvilke ressurser som er tilgjengelige og hva slags hjelp og støtte som gis. For eksempel kan skolen forklare hva barnevernet eller barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) gjør og at disse kan hjelpe familien.
     

Støtte til den berørte eleven

  • Trygghetsskapende tiltak
    Barn i sorg har ofte større behov for trygghet enn andre barn. Å gjøre konkrete avtaler med barnet kan bidra til at eleven håndterer skolehverdagen bedre. Dette kan være å la eleven ringe hjem ved behov, eller ha en fast voksen å gå til når det er nødvendig. Helsesøster, sosiallærer eller en annen lærer kan være en ressursperson barnet kan snakke fortrolig med.
  • Fleksibilitet over tid
    Mange vansker knytter seg til konsentrasjonsproblemer, arbeidskapasitet og motivasjon. Barnet kan ha vansker med å starte opp eller fullføre arbeid eller problemer med å huske selv de enkleste beskjeder, gjenstander eller faginnhold. Dette kan vedvare over mye lengre tid enn omgivelsene forventer. Behovene vil endres over tid. Det er derfor hensiktsmessig å gjøre avtaler om at mengden skolearbeid m.m. kan reduseres i perioder der eleven, lærere eller foreldre ser et slikt behov. Denne avtalen må stå ved lag over tid slik at tilbudet finnes også etter at eleven har hatt en god periode med få eller ingen vansker.
  • Sensitive temaer
    I undervisningen vil rammede elever kunne oppleve at visse temaer utløser en tankeflom og sterke følelser som er vanskelig å kontrollere. Disse temaene kan variere, men er gjerne knyttet til temaer rundt familieliv, sykdom, livredning, ritualer, lykke, feiring av høytider osv. Noen barn får sterke reaksjoner mens andre barn blir svært stille og innadvendte når minner aktiveres.
  • Skolen som fristed?
    En vanlig tanke er at skolen skal være et slags fristed for eleven der problemene kan holdes på avstand. Dette må imidlertid være et valg eleven selv tar og ikke baseres på at voksne synes dette er fornuftig. Elevens eventuelle behov for å ha skolen som fristed kan også endre seg over tid. For noen barn og ungdommer i sorg og krise er det en belastning å gå på skolen. Behovet vil da være at skolen blir et sted med oppfølging og støtte, og ikke et fristed.
  • Samarbeide om overgang fra barnehage
    Når barnet slutter i barnehagen og begynner i første klasse, vil barnets muligheter for sorguttrykk endres radikalt fordi relasjonen mellom barn og voksen forandres. Også muligheter for samarbeid med hjemmet reduseres, barnet omgivelser endres osv. For mange barn i krevende livssituasjoner er endring i seg selv vanskelig, fordi endring ofte har betydd forandringer til det verre. Den utryggheten barnet bærer med seg inn i nye omgivelser og situasjoner må møtes med forståelse slik at barnet kan få oppleve at endring også kan være positivt.
  • Informasjonsoverføring
    Det kan være hensiktsmessig med et møte mellom barnehage og skole for å overføre informasjon om barnets behov. Slike møter må gjøres i samarbeid med hjemmet.
     

Samarbeid med SFO

  • Når skolen arbeider med barn i sorg, bør ansatte ved SFO være en naturlig del av samarbeidet mellom lærere, hjemmet og eventuelle hjelpeinstanser.
  • Mange barn i 1.- 4. klassetrinn tilbringer deler av skoledagen på skolefritidsordningen. En stor grad av sosialiseringen ved skolen pågår nettopp ved SFO. Samtidig er SFO gjerne preget av få strukturerende rammer, noe som kan påvirke usikre og utrygge barn negativt.
  • Barn som har begrenset kapasitet på grunn av sin livssituasjon kan også komme til å avreagere eller uttrykke særlig uro i SFO-tiden etter å ha konsentrert seg en hel skoledag.
  • Det kan være hensiktsmessig med et møte mellom SFO og skole der informasjon om barnets behov kan overføres. Slike møter må gjøres i samarbeid med hjemmet.
     

Informasjon og støtte til klassekamerater

  • Minnemarkering
    Det må tas stilling til om og hvordan skolen organisere minnemarkering. Skolen kan kontakte en prest eller Human-etisk forbund for eventuell bistand med å organisere minnemarkering. Det er viktig at skolen er bevisst på og har respekt for elevens/familiens livssyn. Presten eller gravferdstaleren kan veilede skolen i det som skal sies og gjøres, eller besøke skolen/klassen. Barn opplever det imidlertid fint og nært at det er en kjent lærer eller rektor som snakker.
  • Deltakelse i gravferden
    Det må tas stilling til om skolen skal delta i gravferden.
  • Skrive brev til den rammede eleven
    Når barn er nær pårørende til den døde, kan gjerne klassen skrive brev til eleven som er rammet.
  • Hjemmebesøk
    Etter avtale med hjemmet kan det være fint, både for lærer og elev, å gå på hjemmebesøk.
  • Minnemarkeringer over tid
    Dersom det er en elev som er død, kan det være naturlig å ha minnemarkeringer over tid, som for eksempel markere ettårsdagen for hendelsen ved å tenne lys, la en pult stå tom og lese noe passende.
  • Avtale om informasjon
    Det er viktig å ha en avtale om hvilken informasjon andre foreldre og elever skal få, både om selve hendelsen og om problemer eleven kan utvikle over tid. Dette gjelder også hvordan informasjonen skal gis og av hvem. Man må være godt forberedt og sette av god tid når klassen skal informeres. Ta gjerne i bruk elementer fra sorgkassen til denne samlingen. Vurder også behovet for at andre elevers foresatte skal få informasjon og i tilfelle hvilken informasjon.
     

Hvordan medelever kan støtte den berørte

  • De fleste barn i sorg ønsker at venner skal være seg selv, samtidig som de prøver å forstå og akseptere at den som er i sorg blir lett irritert eller lei seg. Det er viktig at de vet at dette er en reaksjon på det som har skjedd.
  • Sorg kan påvirke en rammet elev på ulike måter i lang tid etter selve krisehendelsen. Dette fører ofte til problemer med sosiale relasjoner og/eller faglige prestasjoner.
  • Den rammede eleven kan oppleve at andre elever oppfører seg annerledes og at de mangler ord. Eleven kan føle seg utstøtt eller ertet og har behov for forståelse.
     

Viktig for lærere i møte/samtale med barn i sorg

  • Vær forberedt – innhent informasjon fra hjemmet/andre nære
  • Observer barnets adferd og lek. Bearbeider barnet hendelsen, eller har barnet sosiale relasjonsvansker?
  • Ha god tid
  • Bruk ord og uttrykk tilpasset barns alder
  • Vis at du vet, også over lang tid
  • Vær nær og oppmerksom når barnet trenger deg
  • Spør og lytt aktivt
  • La barnet tegne eller leke sine følelser og tanker
  • Avtal tid for nye samtaler, mer hyppig i begynnelsen
  • La oppfølgingen gå over (lang) tid avhengig av behov
  • Gi rom for spontane møter/samtaler
  • Gi barnet eventuelt fri fra lekser i vanskelige perioder
  • Reduser forventningene til faglig prestasjoner også over tid/i vanskelige perioder
  • Husk at du er hjelper og at barnet eier sorgen
  • Ha rom for ulike reaksjoner
  • Bruk loggbok for å følge barnets prosess eller hjelpetiltak
  • Drøft alle tiltak med hjemmet
  • Trekk inn faglig hjelp ved behov

Måten du møter eleven på har betydning for barnets sorgprosess og veien tilbake til en meningsfull hverdag!

Se også veiledningsfilmer til lærere fra Seksjon for sorgstøtte ved Ahus.