Til innhold

Det er så mange fortellinger om den første tiden. Når det har gått to år, kan det være ganske ensomt. 

22. februar var en tung dag. Andre dager er lyse og lette, fulle av latter, varme og fellesskap. Ettersom tiden går er det heldigvis flest av disse. Eller de dagene som er midt på treet. Men de tunge dagene slutter ikke å komme selv om tiden går. Jeg har akseptert dem. Men de må fortsatt bæres. Og jeg må leve med dem.

Det eneste som skiller denne dagen fra andre dager, er at jeg skrev ned hvordan det var å være meg den dagen. Selvvalgt alenemamma, og gravid igjen, to år etter at jeg mistet mitt første barn, Sebastian, i dødfødsel.

Det er så mange fortellinger om den første tiden. Når det har gått to år, kan det være ganske ensomt. 

22. februar var en tung dag. Andre dager er lyse og lette, fulle av latter, varme og fellesskap. Ettersom tiden går er det heldigvis flest av disse. Eller de dagene som er midt på treet. Men de tunge dagene slutter ikke å komme selv om tiden går. Jeg har akseptert dem. Men de må fortsatt bæres. Og jeg må leve med dem.

Det eneste som skiller denne dagen fra andre dager, er at jeg skrev ned hvordan det var å være meg den dagen. Selvvalgt alenemamma, og gravid igjen, to år etter at jeg mistet mitt første barn, Sebastian, i dødfødsel.

Det er så mange fortellinger om den første tiden. Når det har gått to år, kan det være ganske ensomt. 

22. februar var en tung dag. Andre dager er lyse og lette, fulle av latter, varme og fellesskap. Ettersom tiden går er det heldigvis flest av disse. Eller de dagene som er midt på treet. Men de tunge dagene slutter ikke å komme selv om tiden går. Jeg har akseptert dem. Men de må fortsatt bæres. Og jeg må leve med dem.

Det eneste som skiller denne dagen fra andre dager, er at jeg skrev ned hvordan det var å være meg den dagen. Selvvalgt alenemamma, og gravid igjen, to år etter at jeg mistet mitt første barn, Sebastian, i dødfødsel.