På en gravstein av larvikitt, er Kristoffer avbildet. De blå øynene har et skråblikk, som kan gi assosiasjoner til både humor og dyp visdom. Små barn fremtrer ofte som små engler, som kommer til jorden for å gi og motta kjærlighet. Noen blir lenge og blir til hverdagsnære krabater, småbarn, skolebarn, ungdom, voksne. Mens andre blir kun en kort tid for å berøre og berike sine nærmeste før de flyr bort og etterlater seg et etterskjelv av sorg, men også en lysstrime av takknemlighet. Perleblomster og peoner visner, livet er forgjengelig, og spor tråkket i norsk vintersnø smelter og forsvinner. Men på gravlunden, rett under innflyvningen til Bodø lufthavn, i all slags vær, helt uavhengig av årstid, fortelles det om et liv som ble levd fullt og helt den tiden det varte.

Kristoffer Sandberg Johnsen, 30. oktober 2017 – 4. mars 2018.