Det er ofte etter en tid at savnet kjennes tyngst, når hverdagen kommer og uvirkelighetsfølelsen slipper taket. La derfor støtten variere og vedvare over tid.

Ikke unngå de etterlatte!

Mange føler seg usikre og hjelpeløse i møte med familier som mister barn. Noen blir så usikre at de unngår de etterlatte eller lar være å snakke med dem om det døde barnet. Dette er sårende. Mangel på kontakt og støtte fra venner og familie kan føre til at det blir vanskelig og unaturlig å omgås over tid.

Hva skal jeg si? Du behøver ikke å si så mye, det finnes ingen trøstende ord for en så stor sorg. Det beste du kan gjøre er å være til stede. Si gjerne at du ikke vet hva du skal si, men at de skal vite at du er der for dem.

Hele storfamilien er rammet

Hele storfamilien er rammet når et barn dør. Tanter, onkler, besteforeldre og annen familie kan oppleve sterk sorg både over det døde barnet og over å se sine nærmeste ha det vondt. Det kan være tungt å skulle være til støtte og hjelp samtidig som man selv er i sorg.

I en slik situasjon der mange er sårbare og ofte irritable, kan misforståelser og konflikter oppstå. Hvis man er forberedt på dette, kan det være til hjelp i sorgprosessen. Se konkrete råd i avsnittet nedenfor om «Besteforeldres sorg og støtte», som også er aktuelt for annen familie.
 

Generelle råd
 

  • Ta aktivt og tidlig kontakt.
  • Fortell at du er der for dem og ønsker å støtte. Vær til stede og tilgjengelig
  • Finn ut hva du kan gjøre – spør dem hva de har behov for.
  • Send et brev, en blomst, en liten hilsen (sms, facebook, epost e.l.) – og det varmer med en klem!
  • Spør gjerne om å få se det døde barnet (om det er mulig og du selv ønsker det). Foreldrene vil ofte gjerne vise fram barnet, men er redde for reaksjoner. Respekter om de ikke ønsker det.
  • Vær direkte og ærlig om din usikkerhet på å støtte.
  • Det er ikke så viktig å si så mye – men vis at du bryr deg.
  • Spør gjerne om å se bilder av eller andre minner fra barnet (foreldrene er ofte redde for å spørre, men ønsker å vise fram barnet).
  • Tilby hjelp til praktiske ting, men ikke ta over uten at de etterlatte ber om det, f.eks. avlastning med barn, hage- og husarbeid.
  • Vær forberedt på og tål en eventuell avvisning. Behov endrer seg, og det varierer når etterlatte er mottagelig for hjelp og kontakt.
  • Vis respekt og tålmodighet for de etterlattes sørgemåte.
  • Vær sensitiv – tilpass støtten etter de etterlattes behov.
  • Hør om de etterlatte ønsker å snakke om det som har hendt, og gjenta tilbudet.
  • Lytt oppriktig og innstendig – vis empati.
  • Ta sorgen på alvor, også over tid. La dem få uttrykke så mye og så sterk sorg som de føler og er villige til å dele.
  • Kunnskap om krise- og sorgreaksjoner gjør deg tryggere i støtterollen.
  • Vær spesielt oppmerksom på barn i familien.
  • La støtten vedvare over tid. Husk spesielt merkedager (fødselsdag, dødsdag etc).
Unngå å:
  • Ta kontakt av nysgjerrighet.
  • Tro eller gi uttrykk for at du forstår hvordan de har det. Sett heller ord på at du mangler ord for situasjonen.
  • Gi råd om hvordan de bør reagere eller håndtere situasjonen.
  • Møte sørgende ved å fortelle om andres ulykker – dette kan oppleves bagatelliserende.
  • Presse foreldrene til å pakke vekk barnets tøy og ting, til å delta i sosiale sammenhenger de ikke er klare for ennå eller til å begynne på jobb igjen for tidlig. En sorgprosess tar lang tid og krever mye energi.
i

Gi støtte på de etterlattes premisser

Det å være til hjelp for de etterlatte handler om å stille seg til rådighet og gi støtte på deres premisser. Du kan aldri forstå helt en sorg du ikke selv har opplevd, men du kan akseptere det foreldrene selv forteller om hvordan de har det. La dette være utganspunkt for din hjelp og støtte. Vær åpen for at deres behov er anderledes enn hva du selv tenker er riktig. Bruk gjerne den dødes navn i samtaler der det er naturlig, det viser at du husker på barnet.
 

Stimuler til deltakelse i sosiale aktiviteter

Hjelp de sørgende å unngå sosial isolasjon ved å bidra til kontakt med andre etterlatte, sorggrupper eller pårørendeforeninger. Ta initiativ og kom med forslag uten å forvente like mye initiativ tilbake. Respekter om de ikke orker, og fortsett å komme initiativ. På sikt har dette stor betydning.

Selv om de fleste opplever det svært meningsfullt å kunne være til støtte og hjelp, er det også krevende. Kanskje er du selv sterkt berørt av barnets dødsfall. Mange opplever en dobbel sorg: sorg over barnet som døde og sorg over å se noen nær seg ha det forferdelig vondt. Samtidig som du ønsker å støtte og hjelpe, har du din egen sorg. I denne situasjonen er det viktig at du finner en måte å være til stede for den rammede familien samtidig som du tar vare på deg selv og gir rom for egen sorg. Ellers risikerer du å slite deg ut i ditt hjelpeforsøk.

Råd for å forebygge utbrenning og legge til rette for langtidsinnsats
 

  • Stol på din sunne fornuft og kjennskap til de sørgende
  • Ta vare på deg selv og egen familie
  • Sørg for å få nok søvn, mat og ”friminutt” fra å støtte
  • Ta periodevise pauser med mindre støtte -som er kommunisert til de sørgende
  • Organiser deg med andre nettverkspersoner rundt familien
  • Fordel oppgaver like etter hendelsen
i

I hovedsak hentet fra boken Sosial nettverksstøtte ved brå død av Kari Dyregrov og Atle Dyregrov, Kunnskapsforlaget (2007) og heftet Plutselige dødsfall – hvordan kan du hjelpe?, Landsforeningen uventet barnedød, av Atle Dyregrov.

Se også:

 

Gode råd til deg som vil hjelpe ved barnedødsfall (11 kortfattede råd)

Hvordan møter vi mennesker i sorg? (Skrevet av Cecilie Revheim Olsen, etterlatt mamma)