Det er 14 år siden Katrine hadde sin første morsdag som mamma for lille Robin som døde på julaften i 2006. I tiden etterpå engasjerte hun seg i LUB som frivillig sorgstøtteperson (kontaktperson) og som representant i LUBs landsstyre.

- Jeg følte at det var veldig få som forsto og tenkte på at jeg også var mamma, sier Katrine.  Dette var sårt også alle andre dager, og det ble viktig å finne støtte og forståelse hos andre som også hadde mistet barn. Katrine er i dag også mamma til Håkon på 8 år, og morsdagen oppleves ikke lenger like så vond som da hun var mamma uten et levende barn.

- Jeg har personlig ikke så spesielt forhold til morsdagen, men jeg vet at mange har det og at det kan være en sår dag for mange. Følelsen av å være annerledes forsterkes gjerne på slike dager.

- Dette var før det var så vanlig med Facebook osv, så jeg var heller ikke like mye eksponert for morsdagsgratulasjoner som det er vanlig å bli i dag, mener hun.

Det varmer å bli husket på

Katrine har følgende råd til å gi til dere som gruer dere til morsdagen:

  • Snakk med venner, familie og andre nære om tankene dere har rundt morsdagen.
  • Si at dere gjerne vil bli husket på.
  • Fortell at dere synes det bare gjør godt at barnet blir nevnt, og at det ikke er så mye som skal til. For eksempel send en sms med gratulerer med morsdagen eller tenn et lys på graven.

Katrine avslutter med et enkelt og klart hovedbudskap som vi håper kan nå ut også til alle som står rundt mammaene som har mistet barn:
- Å være mamma uten et barn å holde i armene er en ensom opplevelse. Det varmer veldig å bli husket på og verdsatt som mamma!

Se filmsnutt der Katrine forteller om tapet av Robin og sitt engasjement i LUB (fra 2014):