Anne-Grethe og datteren Frida på tur
Anne-Grethe med datteren Frida - Mathilde-Elises lillesøster.

Å kunne fortelle nylig rammede foreldre at de kommer til å overleve selv om det føles helt jævlig, at selv om livet ikke blir helt det samme igjen, så kan det bli bra igjen med tiden - det gjør jobben som frivillig meningsfull!

Vi mistet Mathilde-Elise i mars 2010 – hun ble født i uke 28, og hun ble åtte og en halv dag gammel. Disse ordene var i mange år veldig viktig for meg – jeg måtte fortelle verden at jenta mi faktisk levde i åtte og en halv dag. Da vi skrev minnetalen til begravelsen, ville jeg at alle som ikke hadde møtt henne, skulle bli kjent med henne, og at alle skulle forstå hvor vondt det var å miste sitt eget barn. Jeg følte meg så enormt alene. Vi trenger alle noen som virkelig kan forstå. Det er dette som gjør LUB så viktig for meg. Vi vet alle sammen hvor vondt det er å miste et barn.

Bitte lille Mathilde-Elise
Lille Mathilde-Elise.

I begynnelsen følte jeg at jeg ikke hadde like stor rett til å sørge som dem som hadde mistet barn som hadde levd lenger enn mitt. Men den fantastiske kontaktpersonen jeg fikk i LUB, fikk meg til å forstå at min sorg var like mye verdt. Det var dette som gjorde at jeg ville bli kontaktperson selv, for hvis jeg følte det slik, gjaldt det sikkert også mange andre. Da kunne jeg være der for dem. Sorgstøttekurset tok jeg så snart jeg hadde anledning og har siden da vært kontaktperson og etter hvert sorggruppeleder.

Det begynner å bli noen år siden jeg mistet Mathilde-Elise, men jeg føler at jeg fortsatt har mye mer å gi, både som kontaktperson og i fylkeslaget. Det er viktig at nye medlemmer skal bli møtt med trygghet og at de kan føle at de har et sted å høre til.

I 2011 var vi så heldige å få lillesøster Frida, men i 2017 gikk jeg og barnefaren fra hverandre og jeg vurderte å ikke være med i LUB lengre, det føltes som en nedtur å ikke ha fått forholdet til å vare. Denne følelsen bestemte jeg meg for å snu til en enda større motivasjon til å fortsette å være med. Fordi LUB favner alle, også dem som ikke holder sammen og andre som er enslige.

Jeg vil jobbe videre for at alle skal vite om LUB. Jeg vil snakke høyt om sorg og hvordan vi vil bli møtt av venner og familie, og hvordan vi trenger å bli tatt vare på og fulgt opp i tiden etter vårt livs største krise.

Tusen takk for at du er der for dem som kommer etter, Anne-Grete