Bor i Trondheim. Mistet sitt andre barn Elvin i mai 2021 i dødfødsel i uke 34. Rasmus ble født i mars 2023.
– Da vi mistet Elvin ønsket vi å raskt bli gravide igjen, kanskje særlig jeg. Etter noen måneder innså jeg at sjokket og sorgen over å miste Elvin tok så stor plass, at det å bli gravid på nytt måtte settes på vent. Jeg er glad for at vi ventet, det var godt å ha den tiden. Jeg trengte tid på å forstå hva som faktisk hadde skjedd, og vi hadde også mye fokus på storesøster Helene som da var tre år.
Høsten 2022 ble jeg gravid igjen, og jeg bestemte meg tidlig i svangerskapet for at jeg ønsket å kjenne på gleden over å være gravid. For jeg synes det å bære fram et barn er ganske magisk.
For å kunne glede meg over svangerskapet trengte jeg trygghet, og jeg måtte finne de menneskene jeg hadde tillit til. Det hjalp nok at vi bor veldig nær St. Olavs Hospital, og jeg hadde en fast lege på sykehuset. Hun var også med oss i svangerskapet med Elvin, så vi hadde en avtale om å kontakte henne så fort jeg ble gravid. Hun og fastlegen min var to svært viktige personer for meg i svangerskapet.
Jeg var ikke mer bekymret første halvdel av svangerskapet enn i de to forrige. Jeg var mest bekymret i perioden fra barnet var levedyktig og fram til jeg kunne gjenkjenne bevegelsesmønsteret til babyen. Først da følte jeg en del på ansvaret jeg hadde for å unngå å oppleve det samme igjen.
Vi fikk hyppige kontroller på sykehuset og samtaler med fødselslege om vi ønsket, noe som gjorde oss litt mindre bekymret i ukene fram mot fødselen.
Jeg stoler egentlig veldig på kroppen min, og kjenner den godt, noe som kanskje høres rart ut siden jeg mistet Elvin så brått og uten forvarsel. Det var verre for Kristian (pappaen). Mens jeg beholdt roen, var han veldig engstelig for at det skulle gå galt igjen. Når fødselen nærmet seg ba han derfor om å bli tatt hensyn til og få god informasjon under fødselen, og det fikk han. Jeg ønsket en mest mulig naturlig fødsel, og det fikk jeg.
Rasmus ble født i uke 36. Dagen før fødselen kjente jeg at noe var annerledes og pakket fødebagen, og så gikk vannet på natten. Selv om han kom litt tidlig, gikk alt veldig bra. Vi fikk litt mer oppfølging på barsel, men vi kunne dra hjem etter noen dager. Det ble en fin opplevelse på sykehuset. Jeg er så takknemlig for hvordan jordmor med sin tilstedeværelse ga oss begge så mye trygghet både før og under fødselen.
Det har vært veldig godt å få en levende lillebror, særlig for Helene som tidlig måtte erfare at livet kan være veldig urettferdig. Samtidig kjenner vi også mer på sorgen over Elvin igjen. Nå ser vi hva vi har mistet. Rasmus ligner veldig på Elvin, og i starten brukte vi ofte feil navn og kalte han Elvin. Vi har brukt tid på å venne oss til navnet og det å skjønne at vi nå er en familie på fem.
Helena (31)