30 år siden krybbedødsepidemien
I 1989 døde 150 spedbarn i krybbedød i løpet av ett år i Norge, det høyeste tallet som er registrert noensinne. De siste årene har det vært rundt 10 tilfeller. Hvordan var det å miste barn under krybbedødsepidemien? Og hvordan klarte man å snu trenden?
LUBs historie er uløselig knyttet til krybbedødsepidemien. Foreningen ble startet som Landsforeningen til støtte ved krybbedød av rammede foreldre i 1985. Å jobbe for at ingen andre skulle oppleve å miste barn, var et hovedmål fra første stund. I over 30 år har LUB vært en pådriver for forskning og drevet forebyggende arbeid. Det har gitt resultater.
Den store nedgangen i krybbedød er en solid medisinsk begivenhet, et bevis på at forskning og forebygging nytter.
Viktige forebyggende tiltak
- I samarbeid med alle landets sykehus og andre fødesteder ble babybodyen med "denne siden opp når jeg sover" på brystet delt ut til alle nybakte foreldre. I 15 år, fra 1999 til 2015, ble en million babybodyer delt ut. I kampanjeperioden ble forekomsten av krybbedød redusert fra 30-40 til 15-20 krybbedødstilfeller hvert år.
- Brosjyren Trygt sovemiljlø for spedbarnet deles nå ut på fødeavdelingene.
- LUB har delt ut mange millioner til forskning på krybbedød fra vårt forskningsfond. På begynnelsen av 90-tallet finansierte også staten et stort forskningsprosjekt omkring krybbedød.
Snudde en hel verden
Tekst: Inger Marie Spange Foto: Martin Jonassen
Det hersket en panikkstemning i hele landet. Teorier om krybbedød ble lansert stadig vekk i media. Giftstoffer fra skumplastmadrasser ble blant annet trukket frem som en mulig årsak.
Trond Markestad, som hadde bodd en tid i Canada og vært noe involvert i krybbedødsforskningen i USA, skulle i denne tiden bistå psykolog Elin Hordvik ved Senter for Krisepsykologi i hennes forskningsprosjekt om sorgreaksjoner etter å ha mistet et barn. Slik kom han på ny i kontakt med foreldre til krybbedødsbarn.
Gjennombruddet
Trond gjorde flere undersøkelser om endring av sovestilling i Norge. Et spørreskjema han sendte til alle overjordmødrene i Norge, ble avgjørende. Der fikk han svar på omtrentlige årstall for når hver enkelt fødeavdeling hadde begynt å anbefale mageleie. Tidspunktene varierte betydelig. Han sammenlignet svar på når med registeret over krybbedød ved Medisinsk fødselsregister og fant at tilfellene økte markant da fødeavdelingene endret til mageleie.
– I november 1989 godkjente ledelsen ved Barneklinikken i Bergen at jeg sendte brev til alle fødeinstitusjoner og helsestasjoner i Hordaland, der jeg advarte mot mageleie. Jeg var ganske redd da. For hva om et barn døde mens det sov på ryggen eller siden? Men her var det ikke mulig å gjøre noen randomiserte studier. Vi måtte bare ta beslutningen om å snu ungene.
Dramatisk nedgang
Sykehuset i Bergen var vant med å få inn krybbedødsfall nesten ukentlig i vintermånedene. Plutselig kom det ingen i løpet av et par måneder. Det neste tilfellet de fikk inn, var et barn som hadde ligget på magen. Rådet ble fanget opp og videreformidlet av media. I Hordaland døde 24 barn i krybbedød i 1989 mot 10 i 1990. På landsbasis ble tallene raskt halvert. New Zeeland og Bristol fant støtte for Markestads funn i egen forskning og ga de samme sovestillingsrådene kort tid etter. Danmark snudde ungene ett år, og Sverige to år etter oss. I 1994 ble Trond Markestad invitert til National Institutes of Health i USA, for å fortelle om sine erfaringer. I etterkant av dette, ble også amerikanske barn anbefalt å sove på ryggen og landet har nå halvert antall tilfeller av krybbedød. Det var sju tilfeller av krybbedød i Norge i 2017 mot 145 i 1989.
– Jeg hadde aldri innbilt meg at advarselen min skulle gi det utslaget, avslutter Trond Markestad.
Riktig sovemiljø vil få tallene ned enda mer
Tekst: Inger Marie Spange Foto: Line Schrader
– Vi har nå verdens laveste andel av krybbedødstilfeller. Hva har skjedd?
– Det største fallet i krybbedødsantall er knyttet til at man snudde barna fra mage til rygg. Men alt tyder på at antall krybbedødsfall også er redusert fordi andelen røykere har gått ned, særlig røyking i svangerskapet. Det har blitt en større forståelse rundt dette med trygg samsoving og sengens utforming, at barn ikke legges i voksenseng med voksendyne, med lue og for mye påkledning. Alle disse rådene samlet sett, bidrar til at barna nå har mye lavere risiko for krybbedød. Forskning i nyere tid har vist at en del av de barna som døde, hadde flere tegn på at immunforsvaret var svekket, og dette er vanskeligere å forebygge. Nå forsker jeg på om en del av de barna som omkom, kan ha hatt hjerteflimmer eller andre ting som ikke lett lar seg påvise under obduksjon.
– Hvor går veien videre herfra?
– Vi opplever stadig at det kommer noen alternative budskap, som at barnet sover best på magen. Vi har nettopp spurt 5000 foreldre om hvordan de legger barna til å sove. Den studien blir publisert på nyåret. Fortsatt har vi utfordringer. Noen legger fremdeles barna til å sove på magen. Noen har ikke fått med seg risikoene ved å sove sammen med barn, spesielt hvis mor eller far røyker. Jeg er overbevist om at hvis vi klarer å nå fram med budskapene om hva som gjør sovemiljøet tryggest mulig, vil vi se at tallene kan gå ned.
Les også intervju med Benthe Asp, som mistet datteren under krybbedødsepidemien i 1989: – Jeg kommer aldri til å få et godt svar på hvorfor Ane døde