Om barnedød
Hvert år dør rundt 300 små barn under 4 år i Norge, i underkant av 200 av disse er dødfødsler. Tilbake står etterlatte foreldre, søsken, besteforeldre og andre nære slektninger og venner.
Uventet barnedød
For familier som mister barn kjennes dødsfallet som regel “uventet” uansett om de visste på forhånd at barnet skulle eller kunne dø av sykdom, skade eller annen kjent tilstand. Barn skal ikke dø før sine foreldre. Med uventet barnedød menes også de plutselige dødsfallene som skjer uten forvarsel eller kjent sykdomshistorie. Det kan være krybbedød, dødfødsel, død ved fødsel, ulykker, eller brå sykdom.
Uansett hvordan barnet dør, er det traumatisk å miste et barn. Mange har behov for hjelp og støtte for å bearbeide tapet og fungere godt i hverdagslivet igjen. LUBs sorgstøttearbeid er rettet mot alle som er rammet av dødsfall i småbarnsalder, uansett hvordan barnet døde - om det var uventet eller "ventet".
Å miste et barn
Å miste et barn er en katastrofe. Det er ikke naturlig at foreldre skal overleve sine egne barn, eller at besteforeldre skal overleve sine egne barnebarn. Fremtiden er brutalt endret, drømmer og forventninger er knust. Sorg er en naturlig reaksjon på tap, og den må gjennomleves. Samtidig er det å miste et barn et så stort tap at sorgen ofte er svært sterk og langvarig.
Mange trenger hjelp og støtte av andre mennesker. I vissheten om at man ikke er alene og at andre etterlatte har funnet tilbake til et godt liv igjen, vet vi at sorg er et krevende, men nødvendig arbeid vi er rustet til å håndtere. Det vil ikke alltid være like vondt.
Ingen sorg er lik, ingen tap er helt like, men sorgen over et barn er noe veldig annet enn sorgen over en bestemor, en tante, en du kjente fra skolen eller en nær venn. Tro meg, jeg har opplevd dem alle.
(Etterlatt mamma)