Hva er morkakesvikt?

Morkaken (placenta) fungerer som barnets lunger og eneste ernæringskilde så lenge barnet er i mors liv (livmoren). Normalt har morkaken stor reservekapasitet slik at barnets ulike behov er dekket i rikt monn. Morkakesvikt vil si at morkaken helt eller delvis ikke lenger klarer å dekke barnets behov for næring, surstoff og fjerning av kulldioksyd. Det er et stort spenn fra begynnende morkakesvikt til alvorlig, for barnet livstruende, morkakesvikt.

Hvor vanlig er morkakesvikt?

Det er vanskelig å gi konkrete tall. Forskning angir svært ulike tall fordi morkakesvikt ikke er entydig definert. Ut fra klinisk erfaring regner en i Norge med at det foreligger alvorlige grader av morkakesvikt i ca 10 % av alle graviditeter i siste tredjedel av svangerskapet (siste trimester).

Hvor mange dødfødsler i Norge skyldes morkakesvikt?

Det finnes ingen god registrering av dette. I henhold til tall fra Medisinsk fødselsregister er morkakesvikt årsak til 15 % av dødfødsler i Norge. Våre tall (fra Oslo universitetssykehus) indikerer at morkakesvikt er en langt hyppigere årsak til dødfødsler.

Hvor stor risiko er det for at barnet dør ved morkakesvikt?

Det har hevdes at ”den hyppigste årsak til sult i Europa i våre dager er morkakesvikt”. For de fleste barn om opplever morkakesvikt vil konsekvensen være at barnet vil ha en veksthemming, dvs. at det vil veie mindre enn forventet ut ifra svangerskapets lengde. Barnet kan dø av kronisk morkakesvikt. Barnet kan også dø av en akutt morkakesvikt, for eksempel ved en for tidlig løsning av morkaken. Vi har i dag ingen gode markører som angir risikoen for død av morkakesvikt, og kan derfor ikke si hvor stor risikoen er.

Hva er kjente årsaker?

Det er flere kjente årsaker:

  • Forandringer i blodårene i mors livmor (blodårene som fører blod til og fra morkaken), såkalt ”maternell karpatologi”, herunder blodpropper i morkaken, er den aller hyppigste årsaken til morkakesvikt. Grovt sett regner en med at 70 % av tilfellene skyldes dette. Det kan være sykdom i karsystemet som mor hadde før hun ble gravid, som for eksempel relatert til høyt blodtrykk, diabetes, sykdommer i immunapparatet (autoimmune sykdommer). Det kan også være blodåreforandringer som er oppstått under graviditeten, som ved svangerskapsforgiftning (preeklampsi).
  • Infeksjoner, både infeksjoner som kommer fra skjeden og de som kommer via mors blod.
  • Arvelige sykdommer og kromosomfeil.
  • Metabolsk sykdom som diabetes og overvekt.
     

Er det mulig å oppdage i svangerskapet?

Ja, ved å følge barnets vekst i livmoren. Først ved utvendig undersøkelse (symfyse-fundusmål) og deretter ved ultralydundersøkelse. Dersom barnet slutter å vokse som normalt, mistenker man morkakesvikt.

Hvilken behandling finnes?

Den viktigste behandlingen av alvorlig morkakesvikt er å avslutte graviditeten, det vil si indusere fødsel eller foreta keisersnitt. Lungenes utvikling og modningen i barnet er avgjørende for at et for tidlig født barn overlever. Normalt er lungene modne nok til å fungere tilstrekkelig etter 28 svangerskapsuker, men grensen kan skyves nedover ved at man gir lungemodnende medisiner (corticosteroider) til mor ved truende for tidlig fødsel.

Kan morkakesvikt forebygges, og hvordan?

Delvis. Dette er et område man klinisk og forskningsmessig er veldig opptatt av og det arbeides for å bedre forståelsen og behandlingen. Dersom morkakesvikten kan relateres til sykdom i morens blodårer kan man behandle mor gjennom hele eller slutten av graviditeten med varianter av blodfortynnende medisiner. I følgende graviditeter vil man ofte behandle mor med blodfortynnende medisiner.

AV: Borghild Roald og Gitta Turowski, Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo, 2013


Se også:

Blodpropper i morkaken

Morkaken styrer livet ditt  (intervju med patolog Gitta Turowski i Apollon, 24.04.17)

Morkaken kan bestemme hva slags liv du får (nrk.no, 14.05.17)