Den endelige bekreftelsen på at et barn er dødt må gjøres av to leger.

Å få vite at hjertet til barnet har sluttet å slå, er forferdelig vondt. Mange foreldre opplever fysiske reaksjoner som skjelving, kvalme, brekninger, hjertebank og svimmelhet.

Usikkerhet om hva som nå skal skje og hvordan barnet skal fødes, er stor. Hele situasjonen kan oppleves kaotisk, og det er vanskelig å ta inn over seg informasjon. Derfor er det viktig at informasjon gjentas og også gis skriftlig.

Foreldrene trenger ofte tid til å sortere i tankekaoset. Det kan være vanskelig å ta avgjørelser. Råd og veiledning fra helsepersonell og andre etterlatte foreldre er til god hjelp. Dersom foreldrene ikke har norsk som morsmål, kan bruk av tolk være avgjørende.

Se også: Stille fødsel - en film om å miste barn i mors liv

Hvorfor må barnet fødes?

Mange mødre har et umiddelbart behov for å forløse barnet med keisersnitt, og de reagerer negativt på at de må føde normalt. Keisersnitt anbefales kun unntaksvis.

Det er flere viktige grunner for å gjennomgå en normal fødsel:

  • Etterlatte foreldre forteller i ettertid at de er glade og lettet over at de gjennomgikk og mestret en vanlig fødsel
  • En fødsel er naturlig og styrker båndet mellom mor og barn, også når barnet er dødt
  • Et keisersnitt er en større påkjenning for kroppen, og det kan ta lengre tid å komme seg
  • Dersom barnet døde av en infeksjon, er det større risiko for overføring av smitte til mor ved keisersnitt
  • Keisersnitt øker risikoen noe for komplikasjoner i framtidige svangerskap, og begrenser alternativer for hvordan framtidige barn kan forløses.

Bør foreldrene reise hjem?

Å dra hjem igjen en periode før fødselen settes i gang, kan være godt for noen. For andre er det best å bli værende på sykehuset.

Mange foreldre er glade i ettertid for at de reiste hjem og hentet klær og kanskje en bamse til barnet, og at de tok med seg kamera.

Har ikke foreldrene denne muligheten, kan personalet sørge for at klær og kamera blir ordnet.

Den stille fødselen

Før fødselen settes i gang, vil foreldrene få samtaler med lege og jordmor. De vil forklare hva som skal skje og kan svare på spørsmål. I tillegg blir det tatt flere prøver, som blodprøver og fostervannsprøve. Dette gjøres for å finne svar på hva som har gått galt.

For å sette i gang fødselen, blir vanligvis en hormonpille satt opp i kvinnens skjede.

Det kan gå raskt, men det kan også ta opptil flere døgn før fødselen starter. Denne ventetiden opplever mange som en stor påkjenning, men den kan også gi tid til forberedelse til fødselen og temaer knyttet til møtet med det døde barnet:

  • Hva tenker foreldrene om fødselen, og hvordan vil barnet se ut?
  • Hva vil jordmor gjøre med barnet rett etter at det er født?
  • Det er viktig å tenke igjennom hvordan ta avskjed med barnet.
  • Skal barnet obduseres? (se Obduksjon ved dødfødsel).

Ved en dødfødsel sørger jordmor for at mor får den smertelindringen hun ønsker.

Den første tiden med sitt nyfødte barn er dyrebar. De fleste foreldre opplever det godt at barnet blir lagt opp på mors bryst etter fødselen, mens det ennå er varmt. Les mer om å ta avskjed og skape minner.


Se også:

Fagprosedyren Dødfødsel/intrauterin fosterdød etter 22. svangerskapsuke – Psykososial oppfølging (Helsebiblioteket.no).