Et tilsynelatende friskt barn dør plutselig og uventet uten noe forvarsel. Selv ved en grundig obduksjon og undersøkelse av omstendighetene rundt dødsfallet finner man ikke noen forklaring på hvorfor barnet døde.

Dette er definisjonen på krybbedød eller plutselig uventet spedbarnsdød (Sudden Infant Death Syndrome, SIDS). I Norge gis krybbedød som diagnose inntil 4-årsalder dersom ingen årsak blir funnet.

Dette vet vi om krybbedød

  • De fleste barna dør mens de sover og lider ikke før de dør
  • De blir ikke kvalt av sengetøy eller oppkast
  • Det skjer oftest i løpet av barnets første levemåneder, men kan forekomme opp til to-tre års alder
  • Det kan skje både når barnet ligger i egen seng, vogn eller sover i sengen til foreldrene
  • Det skyldes ikke vaksine som spedbarnet eventuelt fikk
  • Det rammer oftere barn som sover i mageleie og i familier der det røykes. Også barn som aldri har ligget på magen eller vært utsatt for røyk, kan rammes
  • Man antar at genetiske forhold spiller en rolle og gjør enkelte barn sårbare for risikofaktorer som ellers ikke er farlige
  • Gutter rammes oftere enn jenter
  • Det forekommer noe hyppigere i forkjølelsessesonger og rundt halvparten av barna hadde en lettere  infeksjon som forkjølelse rett før de døde
  • Det kunne ikke forutsees at barnet skulle dø – selv ved grundig legeundersøkelse like før dødsfallet

Årsaker til krybbedød

Hvorfor dør noen barn i krybbedød?

Krybbedødsdiagnosen er en utelukkelsesdiagnose. Vi vet ikke hva årsaken(e) til krybbedød er. Forskning har imidlertid gitt stor kunnskap om risikofaktorer og om genetiske forhold som kan gi barn økt sårbarhet for krybbedød.

Krybbedødsforskning tyder på at flere faktorer må virke sammen for å utløse krybbedød: Det er sannsynlig at både arv og miljømessige faktorer sammen kan føre til krybbedød.

Selve dødsmekanismen er ennå ikke kjent, men tenkes å involvere en nedregulering av puste- og/eller hjertefunksjonen som igjen fører til mangel på surstoff, koma og død.

En norsk forskningsgruppe ved Rettsmedisinsk institutt ved Universitetet i Oslo har utviklet en modell som beskriver hvordan vi kan forstå krybbedød (Rognum og Saugstad,1993, Acta Pediatrica): Den fatale trekanten består av predisponerende faktorer, sårbart utviklingstrinn og triggerhendelser (miljøfaktorer).

Sentrale forskningstemaer er:

  • Serotonin
  • Genetisk
  • Vannkanaler/hjerneødem
  • Hjerte – Lang QT-tid
     

Risikofaktorer krybbedød

Vi vet i dag om flere forhold som gir økt risiko for krybbedød. En risikofaktor gir økt sannsynlighet, men er ikke en årsak. Barn dør også i krybbedød uten at noen kjente risikofaktorer var til stede.

Sentrale risikofaktorer for krybbedød er:

Den største risikofaktoren ligger i barnets sovemiljø fra fødselen av.

Spesifikke risikofaktorer knyttet til sovemiljøet er:

Det har vært spekulert i om vaksinasjon øker risikoen for krybbedød. Dette er tilbakevist.