Den lille sorgboka – en håndbok for foreldre som har mistet barn
Kan livet noen gang bli godt igjen etter å ha mistet barn? «Den lille sorgboka» anerkjenner sorgen og gir konkret veiledning om hvordan du kan hjelpe deg selv.
Tekst: Vilde von Krogh - opprinnelig trykket i Oss foreldre imellom 1.19
Boken er skrevet av fagsjef i LUB og kognitiv terapeut Trine Giving Kalstad og psykologspesialist Elin Fjerstad, og bygger på deres mangeårige arbeid med sorg og samtaler med etterlatte.
– Gjennom mine mange møter med sørgende har jeg blitt fascinert av hvilke krefter som ligger i sorg. Jeg har sett de destruktive kreftene som nesten kan ødelegge et menneske, men jeg har også sett hvilke ressurser som faktisk ligger der hos den enkelte – når man må, sier Trine og får støtte av Elin:
– Det har vært meningsfylt å skrive denne boka. Verktøyene vi beskriver vet vi har hjulpet mange som strever med å finne glede og trygghet i livet igjen, sier den erfarne psykologen. Hun har vært med LUB i arbeidet med å forankre vårt sorgstøttearbeid i en faglig tradisjon med veiledet selvhjelp.
– Det finnes motstandskraft i alle mennesker og det er denne kraften vi ønsker å mobilisere når krisen rammer. Da kan du i større grad ta i bruk ressursene som finnes både i deg og rundt deg. Men man trenger verktøy for å hjelpe seg selv, og det er hva vi ønsker å gi i denne boken, sier Elin.
Å miste et barn er svært smertefullt. Det å sørge tar mye krefter. I begynnelsen er sorgen altoppslukende, og det kan være vanskelig å håndtere sine egne reaksjoner – for eksempel at man kanskje ikke føler noen ting og får dårlig samvittighet for det. Noen strever med destruktiv grubling omkring urettferdighet og skyld, eller en sterk bekymring for at andre i familien skal dø.
– Mange opplever at disse følelsene kan ta overhånd, og konsekvensen kan være at man ikke fungerer i dagliglivet. Boka handler om å ta vare på seg selv i alle de konsekvensene sorg kan ha på ulike plan. Vi erfarer at det å få en bedre forståelse av hvordan sorgen påvirker en og hva man kan gjøre for å håndtere reaksjonene sine, bidrar til gradvis bedre kontroll over eget hverdagsliv, forteller Trine.
Å bli sin viktigste støttespiller
I boken skriver de om konkrete verktøy som kan være til hjelp for sørgende, som for eksempel å lære seg metoder for å håndtere uro i kroppen, ta regi over oppmerksomheten sin, gjenkjenne og håndtere grubling og bekymring og verktøy for gradvis klare å ta del i hverdagslige og sosiale aktiviteter. Metodene er basert på kognitiv adferdsterapi, en tilnærming som blir brukt i mange sammenhenger der det gjelder å mestre vanskeligheter.
– Målet er å bidra konkret til hvordan du som sørgende kan bli en støttespiller til deg selv, sier Trine, og fortsetter:
– Vi ønsker å bidra til at etterlatte kan benytte seg av de ressursene og muligheten som ligger både i seg selv og i sine relasjoner. Da kan de gradvis oppleve at de får til noe i hverdagen. Det å kjenne på litt mestring midt i sorgen er viktig. Gjennom boka håper vi at sørgende kan få hjelp til å øve seg på å i større grad kunne veksle mellom å være til stede i det vanlige livets oppgaver og være i sorgen og savnet når de bare må det eller trenger det. Sorgen over et barn som dør omdefinerer både fremtid og identitet. Dette er et vondt og krevende, men avgjørende arbeid som må gjøres for å skape nytt fotfeste i livet, sier Trine.
Sorg er kjærlighet
LUB har i flere år hatt fokus på selvhjelpsmetoder. Men er det mulig å hjelpe seg selv i sorg, må den ikke bare «gå sin gang»? Forfatterne er opptatt av at sorg må sørges, i motsetning til depresjon som må behandles. I denne prosessen er det viktig å støtte seg selv, fordi det er du som må gjøre jobben. Men hvordan kan man hjelpe seg selv og bli sin viktigste støttespiller når selv det å sette på oppvaskmaskinen kan kjennes i overkant mye ut?
– Sorgen har både den dypeste smerte og den ubeskrivelige lengselen i seg, men den har også en varm og omsorgsfull kjærlighet i seg. Du ville faktisk ikke ha vært barnet som døde foruten, dette barnet har gjort noe med deg – enda så vondt sorg er! Så det er disse kreftene og følelsene vi må snakke om, hente frem og aktivt ta i bruk slik at den enkelte finner sin måte å støtte seg selv når man skal finne sin måte å leve livet sitt på uten den døde.
Vær raus med deg selv
I boken vil du også lese om hvordan sorg konkret kan oppleves og du kan få økt kunnskap om sorg. Forfatterne har tro på at kunnskap er viktig for å forstå sine egne reaksjoner og for å kunne gi seg selv god støtte. Du vil også kunne lese små historier om andres erfaringer med å miste barn, og du vil finne tips til å øve på strategiene beskrevet i boka.
– Vi skriver om hvordan du rett og slett kan bli mer raus og vennlig med deg selv – når vi er triste og slitne, trenger vi ikke bare gode støttespillere rundt oss, men vi trenger å bli bevisst på hvor avgjørende det er at vi er litt greiere med oss selv! Vi er vanligvis mest strenge med oss selv, og kanskje stiller vi for store krav til oss selv? Jeg håper boka er både anerkjennende nok og samtidig motiverende nok til å gjøre det du selv kjenner at du vil og må gjøre for å gradvis bygge opp et liv som er godt og meningsfylt for deg, avslutter Trine.
.
Kristine er en avforeldrene som bidrar med egne erfaringer i boka. Hun mistet datteren Tomine i dødfødsel i 2014.
Da Kristine var nyrammet hadde hun et stort behov for informasjon og leste alt hun kom over. Ikke minst forsøkte hun å dra nytte av og finne håp i erfaringer andre hadde gjort før henne.
– Det jeg egentlig ønsket meg var at noen kunne hjelpe meg eller "fikse" meg, men erkjente at jobben måtte jeg gjøre selv. Jeg samlet derfor ulike tips og teknikker både fra faglitteratur, i behandling hos psykolog og fra andre i samme situasjon som jeg iverksatte. At LUB lager en slik sorgbok tror jeg kan være til stor nytte for mange. Jeg ønsket å dele av mine erfaringer i håp om å kunne hjelpe andre, sier Kristine.
Utdrag fra boken:
Nå kommer jeg også til å dø!
Helseangsten min økte etter at datteren min døde. Jeg feiltolket ulike fysiske symptomer og fryktet en rekke alvorlige og dødelige sykdommer. Det ble mye tankespinneri. Det første tiltaket var å innføre google-forbud! Gjennom kognitiv terapi lærte jeg et viktig poeng som jeg ofte gjentar for meg selv: «Du kan ikke stole på tankene dine, tanker er ikke fakta eller sannhet”. Det som også har vært viktig for meg er å trene, kjenne at kroppen fungerer og sannsynligvis er frisk. Yoga og meditasjon har gjort det lettere å slappe av, gi slipp på spenninger og ikke minst klare å identifisere og stoppe unyttig tankespinneri og kreative sykdomstanker.
Mamma Kristine