Gir vaksinasjon økt risiko krybbedød?
Innimellom verserer påstander om at trippelvaksinen fører til økt risiko for krybbedød. Disse påstandene støttes ikke i store og kjente undersøkelser omkring temaet.
Innimellom verserer påstander om at trippelvaksinen fører til økt risiko for krybbedød. Disse påstandene støttes ikke i store og kjente undersøkelser omkring temaet.
Ved tre måneders alder få spedbarn i Norge trippevaksine. Økt risiko for hjerneskade og krybbedød har vært diskutert som mulig bivirkning, og "nær krybbedød"-diagnosen er blitt gitt til enkelte barn som utviklet hjerneskade på 1980-tallet i etterkant av vaksineringen.
Årsaken til at denne spørsmålsstillingen dukker opp, er at alderen ved tidspunktet for den første spedbarnsvaksinasjonen faller sammen med den aldersgruppen der det er størst forekomst av plutselig uventet spedbarnsdød (krybbedød). Dessuten har det vært enkeltstående rapporter og noen studier som har vist en mulig sammenheng. Flere andre studier har imidlertid kommet til motsatt konklusjon og én studie har endog antydet at vaksinasjon kunne føre til en reduksjon av antall krybbedødstilfeller.
Alle disse studiene lider under at de ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til andre mulige årsaksfaktorer, såkalte ”confounders” i sine analyser. Et barn kan for eksempel få sin vaksinasjon utsatt på grunn av lette symptomer på sykdom, og spedbarn fra sosialt underpriviligerte grupper vil ofte ha en mangelfull vaksinering. Slike faktorer kan påvirke risikoen for krybbedød og må taes med i analysene som skal belyse en mulig årsakssammenheng mellom vaksinasjoner og krybbedød.
En fransk studie fra 1989 antydet en økt risiko for spedbarn under tre måneders alder. Denne undersøkelsen ble avsluttet da man i Frankrike la om vaksinasjonsprotokollen slik at spedbarna skulle få den første vaksinasjonen ved to, istedenfor tre, måneders alder. Man besluttet derfor å gjøre en ny studie for å kunne bekrefte eller avkrefte den første studien. Nye resultater ble så publisert i 2001 og man konkluderte da med at trippelvaksine, med eller uten vaksine mot Haemophilus influenzae type b (Hib) ikke utgjorde en risiko for krybbedød, heller ikke i den yngste aldersgruppen.
Den største studien vedrørende denne problematikken ble publisert i det anerkjente tidsskriftet ”British Medical Journal” i 2001 (Fleming m.fl., BMJ, april 2001). Det britiske vaksineprogrammet har siden 1990 omfattet vaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste (= trippelvaksine) og polio ved to, tre og fire måneders alder. I 1992 innførte man Hib-vaksine. I denne store studien plukket man ut fire kontroller for hvert krybbedødsfall og foreldrene til alle de barna som inngikk i studien ble intervjuet innen en uke etter at krybbedødsfallet inntraff. Studien viste at de barna som døde i krybbedød var de som i minst grad var vaksinert (49%). 54 prosent av de barna som døde av andre årsaker, var vaksinert, mens 61-67 prosent av kontrollene var vaksinert. Man fant ingen holdepunkter for at vaksinering medførte økt risiko for krybbedød. Det er heller slik at vaksinering kan ha en uspesifikk beskyttende effekt mot uventede dødsfall, inklusive krybbedød.”
Også en pågående tysk undersøkelse viser sammenfallende (og foreløpige) resultater: Det er intet hold for å si at vaksinering øker risikoen for krybbedød, snarere tvert imot: det er i hvilken grad trippelvaksinen er beskyttende studien etterhvert vil kunne si noe om (Schlaud, Vennemann, Bajanowski Soria Moria 2006). Et annet funn som støtter denne påstanden er aldersforskyvningen for krybbedødstilfellene i dag: Nå ser vi en relativ stor andel av krybbedød blant spedbarn mellom null og to måneder (før vaksinering), mens det tidligere var en opphoping av krybbedødforekomst rundt tre måneders alder.
Åshild Vege,
Professor dr med Rettsmedisinsk Institutt, Rikshospitalet
Trine Giving Kalstad,
Fagsjef i Landsforeningen uventet barnedød