Ja til sorgpermisjon for etterlatte foreldre!

Ja til utredning av sorgpermisjon til etterlatte foreldre – en mer presis og anerkjennende ordning?

Vi vil med dette støtte forslaget om at regjeringen utreder en ordning med sorgpermisjon for foreldre som mister barn.

Vi mener imidlertid det ikke er hensiktsmessig å adoptere eksempelvis den danske modellen, men la oss inspirere av den. Sorgpermisjon bør være en mulighet for alle foreldre som mister barn og gi rett til full lønn i permisjonstiden. Vi mener også at sorgpermisjon må inkludere regelmessig oppfølging ved fastlegen (eller andre) slik at man sikrer jevnlig kontakt og hjelp til (gradvis) retur til arbeidsplassen.

Hvorfor sorgmelding?
 

• En sorgpermisjon er en tydeligere og ærligere forklaring på hvorfor arbeidstakeren ikke er i stand til å jobbe.
• Sorg blir gjort til sykdom gjennom sykemelding. Innføring av sorgpermisjon eller sorgmelding anerkjenner hvordan fysiske og psykiske sorgreaksjoner ofte gjør deg midlertidig arbeidsudyktig.
• Reaksjonene etter å ha mistet et barn betyr ikke at du er blitt psykisk ustabil slik diagnosene ved sykemelding av sørgende indikerer («Psykisk ubalanse situasjonsbetinget P02» og «Depresjonsfølelse»). Reaksjoner som sjokk og fortvilelse, meningsløshet, søvnvansker, tankekaos og vansker med konsentrasjon og hukommelse bidrar til å redusere hverdagslig funksjonsnivå og arbeidsevne, Dette er reaksjoner som er forventet, er vanlig og normalt.  
• Sorg skal sørges, mens depresjon skal behandles. Selv om symptomene kan ligne, er ikke det å sørge det samme som depresjon. En depresjonsdiagnose vil kunne føre til feil behandling. Eksempelvis har antidepressiva dårlig effekt på sorgreaksjoner og er heller ikke riktig behandling ved komplisert/forlenget sorglidelse.
• Årsaken til fravær på jobb blir tydeligere for både arbeidstaker og arbeidsgiver.
• Norsk helsestatistikk vil bli mer presis og riktig, i dag skjuler sørgende som er sykemeldt seg i statistikken over depresjon. 
• Fastlegene får anledning til å yte mer sorgspesifikk hjelp og det blir mindre fare for «feilbehandling» grunnet vikarierende diagnose med påfølgende forventet behandling.
• Erfaring viser at en del sørgende opplever det ubehagelig å måtte «argumentere» for (videre) sykemelding hos fastlegen og forklarer dette med mangel på forståelse av at sorg tar tid og går i bølger. Behovet for (ny) sykemelding kan komme flere måneder etter dødsfallet.
• Undersøkelser viser at sørgende har fått problemer med forsikringer som f.eks. denne etterlatte faren forteller: «Jeg har opplevd å miste et levende barn tidligere, og da fikk jeg diagnosen depresjonsfølelse. Den har fulgt meg siden, og førte til at jeg fikk problemer med forsikringer. Men, etter å ha gått en runde med forsikringsselskapet etter avslag, godkjente de pensjonsforsikringen. Men, jeg fikk et tillegg i prisen på grunn av «faren for tilbakefall» på grunn av den første diagnosen.»
• En sorgpermisjon bør tilbys begge foreldrene.
   

Oppsummerende kommentar

Sørgende har svært forskjellige behov når det gjelder sykemelding og når de (gradvis) kan vende tilbake til arbeid. Dette varierer med hvordan tapet skjedde, personlighet, tidligere tapserfaringer, type jobb og arbeidsoppgaver og klimaet på arbeidsplassen.

Vårt mål med å innføre sorgpermisjon som en mulighet for sørgende som trenger det, er ikke at sørgende skal være lenger borte fra jobb enn med dagens sykemeldingsordning eller «få være i fred». De skal bli «sykemeldt» på et riktigere grunnlag og fortsatt bli fulgt opp på lignende måte som er praksis i dag ved sykemelding.

Vi mener at det å vende (gradvis) tilbake til en hverdag som inkluderer arbeidslivet er en viktig del av sorgprosessen for de aller fleste.

Vi ønsker en ordning som er mer presis og fleksibel, en ordning som gir de som trenger det noe mer tid og fokus til å bearbeide og tilpasse seg sorgens konsekvenser, og som samtidig inspirerer til en gradvis tilbakevending til jobb.

En ordning med sorgpermisjon vil bidra til at både arbeidsgiver, fastlege og ytelsessted i større grad kan forstå og legge til rette for best mulig støtte og hjelp i sorgen.

En slik anerkjennende, forutsigbar og presis ordning for etterlatte vil kunne redusere belastningen det er for noen å måtte returnere til jobben snarest mulig, samtidig som det vil kunne forhindre unødvendig kapasitetstap og fravær fra arbeidsplassen.

Når sørgende blir tatt på alvor og får aksept for sin situasjon, kan sorgen bli litt lettere å bære. Da kommer kanskje motivasjonen og styrken til å jobbe igjen litt fortere? Det kan bidra til at sorgen ikke utvikles til sykdom. Dette har stor verdi både på individ- og samfunnsnivå.

Vennlig hilsen
LUB