Marit ble hedret med LUBs frivillighetspris

Juryens begrunnelse for å gi frivillighetsprisen «Et hjerte av gull» til Marit:

Som likeperson og kontaktperson i over 10 år har årets prisvinner betydd mye for mange. Prisvinner har nok spart Norges helsebudsjett for mye penger med sitt viktige forebyggende helsearbeid! Med dyp medfølelse har hun møtt mennesker i sin dypeste livskrise.  Og hun har behandlet dem med respekt. «Det er så godt å bli snakket til på en normal måte, jeg er ikke glad i dette stakkarslige blikket», har årets prisvinner ofte sagt. Det var akkurat det hun satte så stor pris på da hun selv første gang tok kontakt med LUB. At hun ble snakket til som et voksent menneske uten dette stakkarslige blikket eller tonefallet. Akkurat det har hun tatt med seg i møte med nye foreldre og familier som mister barn.

Årets prisvinner har erfart hvor vondt det kan være å reise tomhendt hjem fra sykehuset. Uten et barn og uten å vite hvem som kunne hjelpe. Og de fleste uten tilbud om sorggruppe. Hun bestemte seg tidlig for å etablere gode relasjoner til sitt sykehus slik at sykehuset og LUB kunne utfylle hverandre. Derfor begynte hun å bygge personlige relasjoner og fikk blant annet i stand en fagdag der hun sammen med fagsjef i LUB underviste om foreldres reaksjoner og behov etter å ha mistet barn.  Prisvinner vet hvor avgjørende tillit er, vi kan ikke kreve tillit, men vi kan bygge tillit, gjøre oss fortjent til tillit. Bare slik kan helsepersonell bli trygge på å anbefale kontakt med LUB etter tiden på sykehuset.

Årets prisvinner er uredd, hun tør å stå i front og bane vei. Derfor har hun satt spor. Som nyrammet søkte hun desperat etter andre med samme erfaring. For følelsen av å bli helt overlatt til seg selv var overveldende. Den lokale aktiviteten var nesten fraværende da prisvinner ble medlem av foreningen hun ikke skulle vært en del av. Hun tok derfor raskt skjeen i egne hender. Som det erfarne organisasjonsmennesket hun er, startet hun arbeidet med å gjenoppbygge fylkeslaget. Etter hvert ble det månedlige møteplasser der stadig flere kom til. Sammen med andre tillitsvalgte arrangerte hun temakvelder og sorggrupper. Også møter der medlemmers nettverk ble invitert. Både som leder av fylkeslaget fra 2010, to år etter at hun mistet sin datter, og som kontaktperson, var årets prisvinner i spissen for å etablere et støttende fellesskap for nye og gamle medlemmer i LUB i en av Norges største byer. Hun ga stafettpinnen videre først åtte år senere.

Bare et halvt år etter at hennes datter kom stille til verden, troppet hun opp på en internasjonal konferanse om dødfødsler. Hun måtte treffe andre, og hun var kunnskapstørst; hva vet vi om dødfødsler og hvordan kan dette forebygges? Hun lot seg inspirere og kanskje var dette starten på prisvinners engasjement for at LUB fortsatt bevilger tid og penger på forskning omkring uventet barnedød. Forskning og forebygging er sammen med sorgstøtte og fellesskap LUBs bærebjelker. Årets prisvinner mener LUB aldri må gi opp forskningen, og hun er stolt over LUBs fondsutvalg. Etter å ha kunne tenkt seg oppgaven som foreldrerepresentant i LUBs fondsutvalg i flere år, fikk hun endelig vervet selv. I fire år har hun sittet i fondsutvalget med penn og papir – og lupe – og vurdert forskningssøknader fra et foreldreperspektiv.

Ikke lenge etter at hun startet sitt lokale engasjement, tilbød hun å bruke av sin tid og erfaring også på sentralt nivå i LUB. Fra 2012 ble hun medlem av Landsstyret, og i 2018 byttet hun ut rollen som fylkeslagsleder til leder av Landsstyret. I Landsstyret oppleves hun som inkluderende, hun er opptatt av å skape et godt samarbeidsklima. Med prisvinners utmerkede sans for orden og struktur er det ikke mye som blir overlatt til tilfeldighetene eller skrivefeil som overses! Dette smitter, vi er mange som selv kjenner på et ønske om å gjøre et godt stykke arbeid i møte med årets prisvinner. Du har også bidratt til tydeliggjøring av hvilket ansvar og hvilke oppgaver som ligger til ulike roller i både landsstyret og fylkeslagsstyret, og du har engasjert deg i lokale utfordringer når det har vært behov for det. For du brenner for at LUB skal være til stede med sorgstøtte for de som trenger oss, og bruker kreftene på nettopp det, vår kjernevirksomhet. Da hjelper det å være velorganisert. 

Kanskje skyldes noe av hennes ureddhet at hun har jobbet i et mannsdominert yrke? Her var det lite fokus på hvordan sorg innvirker på arbeidskapasiteten etter å ha mistet et barn. Men prisvinner var opptatt av å komme raskt tilbake på jobb, selv om motivasjonen var lav og det ikke var mulig å prestere som før. Løsningen for henne var å kalle en spade for en spade og være åpen og ærlig. For dette brenner hun for; å hjelpe arbeidsplasser til å finne balansen mellom at den sørgende blir forstått og tatt hensyn til, men samtidig ikke særbehandles for mye. Det er viktig å ikke miste muligheten til å føle mestring på jobb når alt annet kjennes vanskelig. Dette ble så viktig for prisvinner at hun valgte å stille opp i LUB sine åtte informasjonsfilmer om det å vende tilbake og stå i jobb mens du sørger.

Hun som alltid er velkledd og elegant, og som ikke er så glad i å bli tatt bilde av – i hvert fall ikke når hun smiler med tennene! Som kanskje er litt privat. Men smilet! Det er der likevel, og hennes varme og empati stråler langt. Hun tror på menneskets evne til å reise seg igjen, selv etter å ha opplevd at fremtidsdrømmene ble lagt i grus. Og hun har selv kjent på hvor avgjørende det har vært å få treffe andre i lignende situasjon. Dette har motivert henne hele veien til å gi av seg selv. Til ekte tilstedeværelse for dem som trenger det, gjennom ord, handling og sitt empatiske vesen. Tusen takk for alle timene og alle kreftene du har investert i LUB! Du brenner for dem som mister et barn, for foreldrene, søsken, besteforeldre, kolleger og andre som står familien nær.

Din kjære Alva har satt dype spor og vist at nettopp du har et hjerte av gull og fortjener å bli vinner av LUBs frivillighetspris 2022.

Gratulerer Marit Galta-Opheim!