En norsk studie fra 2010 har vist at mødre som mistet første barn i dødfødsel i perioden 1967 - 2004, hadde i underkant av 6 ganger så stor risiko for å miste sitt andre barn i dødfødsel enn mødre som fikk et levende barn først (Melve m.fl. 2010). Men denne gjentakelsesrisikoen viste seg å være svært ujevnt fordelt i forhold til hvilket tidspunkt i svangerskapet dødfødslene inntraff. Dødfødslene ble gruppert i fire grupper svangerskapsvarighet:

  • 20–27 uker
  • 28-32 uker
  • 33-36, uker
  • 37-45 uker
     

Størst gjentakelsesrisiko ved tidlig dødfødsel, mellom uke 20-27

I perioden 1999 - 2004 var den absolutte risikoen for tidlig dødfødsel i 2. svangerskap blant kvinner med tidlig dødfødsel i første svangerskap ca 20 per 1000, altså 2 %, mens den var 1.5 per 1000 for kvinner med et levendefødt første barn. Altså var det ca 13 ganger økt risiko for gjentatt dødfødsel.

 

Økt gjentakelsesrisiko ved alle preterme dødfødsler (uke 20 - 26)

For hele perioden 1967 - 2004 sett under ett, var gjentagelsesrisikoene høye for dødfødsel i alle de preterme svangerskapsvarighetskategoriene (dvs uke 20-27, uke 28-32 og 33-36) med mer enn 10 ganger økt risiko i alle gruppene. (Men hva med kun siste periode, 1999 - 2004, den vi er mest opptatt av nå! Kari Melve skal se på dette, og håper å gi svar innen 7. november)

 

Liten gjentakelsesrisiko for dødfødsel til termin

Gjentagelsesrisikoen for dødfødsel til termin er mye mindre, med 2.3 ganger forhøyet risiko. Den reelle risikoen for å miste igjen ved termin er da svært liten fordi det er lav risiko for å miste i dødfødsel generelt.

 

Ingen økt risiko for gjentatt dødfødsel ved andre tidspunkt

Det er derimot ikke økt risiko for å miste barn igjen på andre tidspunkt i svangerskapet enn da man har mistet første barn. Dersom den gravide har passert tidspunktet i svangerskap da første barn døde, kan hun altså puste lettet ut. Mens de som mistet første barn senere i svangerskapet, ikke har noen økt risiko for å miste sitt andre barn tidlig.

Trolig at årsaker gjentar seg

En grunn til at risikoen er økt til samme tidspunkt, er sannsynligvis at årsakene gjentar seg i neste svangerskap. Dette mønsteret er klarest for dødfødsler i midten av og sent i svangerskapet. I nesten 40 prosent av de gjentatte dødfødslene midt i og sent i svangerskapet var det også gjentakelse av kjente risikofaktorer som veksthemming, svangerskapsforgiftning, morkakesvikt, svangerskapsdiabetes og misdannelser. Kvinner har også en tendens til å bære barna sine like lenge i påfølgende svangerskap. Det gjelder også når svangerskapene er korte, og det dermed er økt risiko for komplikasjoner. Den norske studien viste ikke et klart mønster for samme risikofaktorer ved gjentatt tidlig dødfødsel, men her mangler det gode data om årsak til tidlige dødfødsler. Det er sannsynlig at det også for disse dødfødslene vil være gjentatte risikofaktorer som gjentatt morkakesvikt, som har betydning. Eventuelt kan de høye gjentagelsesrisikoene peke mot at det kan være genetiske forklaringer på noen av de gjentatte tidlige dødfødslene, eventuelt i tillegg til eller i interaksjon med varige miljøfaktorer.

Forebyggende tiltak hjelper

Forskningen viser at det er en nedgang i gjentagende dødfødsler tidlig i svangerskapet, og dette skyldes trolig forebyggende tiltak. Tett oppfølging i neste svangerskap er viktig også for å støtte og ivareta den gravide i et svangerskap som ofte er stressende og angstfylt. Se Å få barn igjen etter å ha mistet.

Viktig med god oppfølging i neste svangerskap

Studien viser hvor viktig det er at kvinner følges ekstra godt opp i neste svangerskap, og særlig rundt tidspunktet da de mistet. Dette bekreftes også i en studie som LUB har finansiert om oppfølging i neste svangerskap (Christoffersen, L. og Teigen, J, 2011). I et forebyggingsperspektiv er det spesielt viktig at kvinner som har mistet tidlig i svangerskapet, får god og nødvendig oppfølging fra svangerskapets begynnelse.

 

Referanser

Christoffersen, Line og Teigen, Janne. Gravid etter dødfødsel. Kvinners behov for klinisk og emosjonell oppfølging i svangerskapet etter en dødfødsel, forskningsrapport Markedshøyskolen og Sykehuset i Telemark, 2011.

Melve, Kari Klungsøyr, Rolv Skjærven, Svein Rasmussen og Lorentz M. Irgens. ”Recurrence of Stillbirth in Sibships: Population-based Cohort Study” i American Journal of Epidemiology, september 2010.