Parforhold og sorg: - Vær generøse med hverandre!

Tekst og foto: Heidi Ditlefsen

– Vi var klar over at det å miste Maud enten kunne rive oss fra hverandre eller at vi kunne gå gjennom det sammen og bli sterkere av det, sier Hege Tysnes (34). 28. august 2014 mistet hun og mannen Freddy (33) sitt første barn, Maud Isabelle. Datteren ble født i uke 25 og døde tre dager gammel på pappas bryst. 550 gram tung og 29 centimeter lang. Tilbake satt sønderknuste foreldre som allerede hadde ventet i fire år. Hun var nemlig prøverørsbarn.

– Vi fikk vite at det var 85 prosent sjanse for at hun ville overleve da hun ble født. Navnet Maud betyr sterk i strid og vi tenkte at hun skulle være det. Hun fikk navnet sitt på sykehuset, sier Freddy.

I starten levde de to i et vakuum. De var bevisste på å takke ja til all hjelp de ble tilbudt. De visste at de burde det for å stå mest mulig sterke sammen i sorgen.

Valgte å ikke sørge

Paret som bor i Bergen har kjent hverandre helt siden de var 16 år. Først som gode venner, deretter som kjærester. De giftet seg for 13 år siden.

– Hva var styrken i forholdet da dere mistet Maud?

– Vi hadde lang fartstid sammen og kjente hverandre godt. Det var et godt, solid fundament, fastslår Hege.

Hun er realisten i parforholdet. Freddy er optimisten. Til sammen utfyller de hverandre godt.

– Han har alltid vært den sterke som sier at dette går bra. Han er tøff og handy, beskriver Hege.

Tøff skulle Freddy også være da katastrofen slo ned. Han var tilbake på jobb etter to uker, så halvt sykemeldt i to nye uker før han startet for fullt igjen.

– I ettertid ser jeg at det var galskap. Jeg var slett ikke klar for det, men skulle være flink. Resultatet ble at jeg overkompenserte noe voldsomt, sier Freddy.

Hege begynte å jobbe én dag i uka etter å ha vært sykemeldt i seks uker og økte deretter litt etter litt. Når Freddy kom hjem fra jobb hadde hun vært hjemme hele dagen og var veldig klar for å snakke. Masse. Han på sin side var sliten og hadde ikke det samme behovet for å dele i utgangspunktet.

– Sorg er på mange måter et bevisst valg. Det er noe du tillater deg å gjøre. Jeg valgte nok litt å ikke sørge, sier Freddy.

I stedet var han opptatt av å være den sterke. Han var veldig bevisst på Heges sorg, men ikke sin egen.

Hege ble likevel sint og frustrert innimellom fordi hun følte bestevennen og ektemannen ikke svarte henne på rett måte. Han kunne for eksempel møte tankene hennes med ordene ”Jaja, men...”.

– Av og til følte jeg meg ikke forstått av Freddy. Jeg syntes han bare feide ting under teppet. Det ble en frustrasjon der fordi jeg følte han verken ville kjenne på eller snakke om sorgen, sier Hege.

Lærte hverandre bedre å kjenne

Da de mistet Maud Isabelle ble hun veldig redd for at de aldri ville oppleve å bli mamma og pappa. Slik gikk det ikke. I dag er de foreldre til lillesøster Alise som ble født i januar 2016. 25 uker ut i svangerskapet med henne hadde paret en stor fest for venner og familie for å feire at de var over kneika. Dette ble et vendepunkt i forholdet og sorgbearbeidelsen. Nå følte nemlig Hege at hun endelig kunne slappe av. Det merket Freddy og plutselig fikk hans sorg spillerom.

– En dag merket jeg at han hadde sluttet å plystre når han kom inn døra hjemme. Det ble veldig stille i gangen, og jeg skjønte at det var noe galt, sier Hege.

Den alltid så muntre og optimistiske ektemannen, var ikke slik han pleide å være. Nå var det hans tur til å kjenne på sorgen. Han var deprimert og dagene føltes grå.

– Jeg var mye urolig, bekymret meg over det meste og greide ikke å glede meg. Det var veldig tungt. Den høsten var jeg sykemeldt i to uker, sier Freddy.

Hege var veldig bevisst på å få kjæresten til å snakke. Hun maste mye på ham og er glad for at hun gjorde det.

De to gikk blant annet til en psykolog på helsestasjonen for å snakke om utfordringene de hadde i forholdet. Freddy trengte også å sortere litt tanker om sorgen han plutselig befant seg i. Å snakke med en profesjonell og nøytral part opplevde de som fint.

I ettertid føler de at det å miste Maud har styrket parforholdet deres.

– Vi har lært hverandre bedre å kjenne. Jeg tror bevisstgjøringen om at vi skal løfte hverandre opp har vært det som har reddet forholdet vårt. Vi tok ansvar for hverandres sorg, sier Freddy.

Hege supplerer:

– Ja, vi har prøvd å se den andre. Begge to var ikke kjelleren samtidig. Du løftet meg når jeg trengte det og motsatt.

De to var også flinke til å ta ”pauser” fra sorgen. Da møtte de gjerne vennepar, enten hjemme hos seg selv eller hos dem.
 

Tørre å miste seg selv

– Hva er deres beste råd til par som opplever den samme livsomveltende katastrofen som dere?

– Vær generøse, rause og tolerante med hverandre. Tillat partneren din å ”snappe” og å være sur, men også å gråte og le, sier Hege.

– Det kan være kjempevanskelig, men prøv å være bevisst på det. Blir man sinna på partneren fordi han eller hun ”gjør noe feil”, er det fort gjort å skyve den andre fra seg, sier Freddy.

33-åringen mener også at det er viktig å ”gi hele seg” i den prosessen som sorgarbeid faktisk er.

– Du må ofre noe og være villig til å gjøre det på grunn av partneren din. Også må du tørre å miste deg selv litt og stole på at partneren din vil plukke deg opp igjen, sier han.

Freddy oppfordrer også andre menn til å delta i sorggruppe eller sorgterapi selv om de ikke har lyst i utgangspunktet.

– Jeg syntes det var veldig vondt og hadde ikke lyst selv, men gjorde det fordi Hege ville. ”Hvis ikke du blir med, så går ikke jeg heller”, hermer han og ser bort på kona som han nettopp siterte.

– Hvis jeg bare hadde tenkt på meg selv, hadde jeg ikke blitt med. Jeg måtte ofre noe for at hun skulle gå, fortsetter han.

De to bestemte seg tidlig i prosessen for å ikke bli bitre. I dag føler de seg veldig privilegerte.

– Vi har en herlig jente på snart to år med oss og er tilbake i hverdagen. Vi har mange teite, hverdagslige problemer, men på en litt mer bevisst og takknemlig måte for livet og alt vi har. Å ha fått tilbake hverdagsproblemer ser vi på som et sunnhetstegn, sier Freddy og Hege Tysnes og smiler.

Kan være spiren til en dypere relasjon

– Å miste et barn, vil i de fleste tilfeller være en stor belastning på parforholdet. Men har man en ærlig og tillitsfull relasjon fra før av, vil det være lettere å hvile i den relasjonen også når man opplever en slik krise, sier forfatter, relasjonsterapaut og grunnlegger av EQ Institute Herdis Palsdottir (bildet).

Hun mener det som kan føre foreldre sammen i stedet for å splitte, er å våge å være sårbare overfor hverandre. Hvis man evner å sette ord på sorgen, gråte og gjøre det som er riktig for dem, kan en slik krise være spiren til en dypere relasjon.

– For å få en nær og kjærlig relasjon, må man våge å være sårbar, presiserer Palsdottir. Hun mener utfordringen i sorgbearbeidelse er at mange av oss som i dag er voksne, opplevde å få følelsene våre avvist da vi var lei oss som små.

– Når sorgen vår ikke ble møtt da, lærte vi at sorgen vår ikke var viktig. Det kan i mange tilfeller føre til at vi forsøker å flykte fra den, sier Palsdottir.
Hun mener raushet er et sentralt ord. Du må ha tillit til at partneren din gjør så godt hun eller han kan ut i fra sine forutsetninger. Det er også viktig å ikke ta det vedkommende gjør, sier eller har behov for personlig. Hun gir følgende eksempel:
– La oss si mannen din ønsker å være alene på hytta en uke. Husk da at vi alle sørger på ulik måte og prøv å unngå å ta det personlig. Det handler ikke om at partneren din avviser deg, men om at han bearbeider sorgen på sin egen måte.

Herdis Palsdottir sier det er lurt å sette av tid til å snakke om barnet man har mistet. Å se på bilder kan også være fint hvis man har det.
– Vær ærlig overfor partneren din om hvordan du har det akkurat her og nå. Kjenn etter hva du har behov for og fortell det, sier hun.

Opprinnelig trykket i "Oss foreldre imellom" 2.17.

Se også:

Parforhold etter tap av barn

Parforhold og sorg ved tap av barn - Informasjonshefte om hvordan sorg kan innvirke på parforholdet.