– Når det er som tyngst, fungerer sykling og fysisk aktivitet, det har en fantastisk effekt, sier Per, som mistet datteren Jenny Leonora i en ulykke 11 måneder gammel.

Kortfilmen Psyklisten hadde premiere torsdag 7. november 2019 på Filmens Hus, våren 2020 ble den tilgjengelig for alle, først på Aftenposten.no (+ sak) i april, og nå her på lub.no og YouTube.

Mange etterlatte er overrasket over hvor fysisk sorg er. Sorg setter seg i kroppen. Det er dokumentert at fysisk aktivitet bidrar til at man kan håndtere sorgen bedre.

– Jeg håper Psyklisten kan inspirere og motivere mennesker i sorg til å være fysisk aktive, sier Martin Walther, regissør og produsent.

Filmen er støttet av Stiftelsen Dam og blitt til gjennom et samarbeid med LUB.

Hva skjer i kroppen når du sørger?
Sorg er en akutt stressreaksjon. Kroppen fyrer og setter seg i alarmberedskap klar for kamp eller flukt. Stresshormoner frigjøres for å gjenoppta en balanse i kroppen og er i utgangspunktet en normal reaksjon. Når et uventet dødsfall inntreffer, er ikke kroppen beredt på å takle den enorme eksponeringen av stresshormoner som utløser muskelsmerter og tilstander som tristhet, tretthet, motløshet og andresorgreaksjoner. Basale funksjoner fungerer dårlig. De ulike psykologiske, fysiologiske og adferdsmessige reaksjoner som utløses, defineres som stress. Inntrykkene tolkes og bearbeides i hjernen og ligger til grunn for kroppens ulike reaksjoner.

i

Noen gode råd for å bli mer aktiv

Alt kan føles tungt i sorg. Så hvordan skal man da klare å komme seg ut og være aktiv når man så vidt klarer å komme seg ut av sofaen? Idrettspedagog Toril Moe gir her sine råd:
 

1 Bestem deg for det!
Bestem deg for at dette er noe du ønsker å prøve. Lag gjerne er oversikt og vurder fordeler og ulemper ved å være i aktivitet. Er det overvekt av fordeler, er det godt utgangspunkt.  

2 Hva har du likt før?
Hva har du gjort før og lykkes med? Om det er sykling, turgåing, løping, svømming, dansing m.m. har mindre betydning. Det handler om å skape seg et friminutt og å samle krefter og energi til hverdagens utfordringer.

3 Del målet ditt med noen andre!
Finn gjerne en eller flere å være aktiv sammen med og skap deg en identitet som aktiv. Det øker forventningene om å lykkes både hos deg selv og dem du deler planer med. Målene bør i første omgang være lave og realistiske. En avtale med en treningspartner kan oppleves positivt, forpliktende og gjøre det lettere å komme i gang. 

4 Sjekk ut lokale muligheter
Hva finnes av gangveier, turstier, parker, sykkelstier, uteapparater, vann å gå rundt, ulike baner og haller m.m? Arrangeres det noe i ditt nærområde som det kan være aktuelt å delta på? For noen kan det å delta i en gruppe øke motivasjonen og føles mer positivt forpliktende. 

5 Gjør litt hver dag
Hverdagsaktivitetene er den beste og enkleste måten å komme i gang på. Daglige turer, enten det handler om å gå til jobben, butikken eller hvor enn du skal, er det viktigste du gjør. All aktivitet er bedre enn ingen aktivitet. Ta trappen fremfor heisen og rulletrappen, gå av bussen noen holdeplasser før. Aktivitet er også å vaske huset, måke snø, klippe gresset og stelle i hagen.

6 Inviter med en venn!
De fleste blir glade når det inviteres til tur. Å gå tur gir rom både for gode samtaler og fysisk aktivitet.

7 Lag en liten dagbok
En treningsdagbok eller en «gledesdagbok», der positive ting fra aktivitetene noteres, kan opprettholde motivasjon. Det gir mulighet for å registrere hvor du har vært, distanser, fremgang og hendelser som ga opplevelser du med fordel kan gjenta. Ulike apper kan også gi inspirasjon og bidra til at du kommer i gang.

8 Ikke gi opp

Alle som kommer i gang med fysisk aktivitet, vil oppleve at det butter iblant. Da gjelder det å unngå å bli skuffet over seg selv eller konstatere at nok en gang mislykkes jeg. Hent gjerne frem de tidligere gode opplevelsene og erfaringene og hei på deg selv! Målet må være å gjøre pausen så kort som mulig. Det handler alltid om å komme i gang igjen! Be om hjelp hvis det er behov og hjelp gjerne andre når de strever og har behov for DIN hjelper.  

9 Belønn deg selv
Belønning kan være nødvendig og positivt. Klær, utstyr, god mat og det at andre anerkjenner innsatsen din, kan være virksomme motivasjonsredskap.     

10 Husk å hvile
Hvile er også viktig når du er regelmessig fysisk aktiv.

Ta vare på deg selv
Finn din aktivitet. Ta tilbake hverdagen, vær raus og gi deg selv noen friminutt til egenomsorg. Tenk på at du gjennom å være i fysisk form får overskudd til å ta vare på deg selv og krefter til å utnytte dine iboende ressurser.

Vit at tiden er en venn, det er aldri for sent å komme i gang med fysisk aktivitet!

Tekst: Trine Giving Kalstad