Sorgkonferanse: Vær forberedt – og bruk kunnskapen!
Sorgforskning må prioriteres og få konsekvenser for klinisk praksis. På Nordisk Sorgkonferanse i Bergen 3.- 4 september 2012 samlet 150 klinikere, forskere og andre hjelpere seg for å få økt kunnskap om hva godt sorg- og krisearbeid er.
Tekst: Trine G. Kalstad, opprinnelig trykket i Oss foreldre imellom 3.12. 2012
- Vi må arbeide for et helsevesen som ikke gjør vondt verre, sa professor Gunnar Steineck fra Karolinska Institutet i Sverige. Han mistet selv sitt første barn i dødfødsel tidlig på 80-tallet og opplevde å bli forhindret i å være forelder til det døde barnet. Som epidemiolog har han forsket på etterlattes opplevelser av helsevesenets omsorg og oppfølging ved barns død.
- Det å ikke ha noen minner fra barnet, som for eksempel bilder eller en hårlokk, tredobler risikoen for utvikling av angst tre til fire år senere. Det samme gjelder når man ikke får tid med det døde barnet rett etter fødsel, sier Steineck og viste til hans kone Ingela Rådestads arbeid på 80- og 90-tallet som jordmor og forsker: - Hun har kjempet for å få aksept for at det døde barnet må betraktes som et barn man må ta avskjed med og skape minner om, sa Steineck.
I dag er Rådestad leder av LUBs søsterorganisasjon Spädbarnsfonden i Sverige.
Forhindres god sorgbearbeiding?
Forskning viser at tap av barn generelt gir økt helserisiko. Tidligere studier om etterlatte foreldre og søsken etter kreftsykdom har vist økt risiko for angst, depresjon og søvnproblemer.
- Handler dette om at slike tap er traumatiserende i seg selv, eller har vi et helsevesen som forhindrer bearbeiding av sorg på en god måte, spurte Steineck litt provoserende. Sammen med de andre hovedtalerne på konferansen fremholdt han viktigheten av å prioritere forskning og at dens resultater får konsekvenser i sykehusenes praksis. Et nyere forskningsprosjekt ved Karolinska Institutet omhandler betydningen av forberedelsestid (”innsiktstid”) hos nærstående til alvorlig kreftsyke med hensyn til når døden inntreffer.
- Innsiktstid gir en psykologisk beredskap når døden inntreffer. Vi fant at kort innsiktstid ved et barns død (mindre enn 24 timer) gir økt risiko for høyere angstnivå flere år senere. Det optimale er mellom 24 timer og en måned. Det er fortsatt like mye sorg, men man unngår det traumet som et sjokk kan gi, forklarer Steineck og bekrefter dermed det traumatiske aspektet ved de plutselige barnedødsfallene.
Erfaringer fra oppfølgingsarbeidet etter 22. juli
Senter for Krisepsykologi (SfK) har vært sterkt inne planlegging, organisering og gjennomføring av det psykososial oppfølgingsarbeidet etter terrorangrepene 22. juli i fjor. Et særlig viktig tiltak har vært de tre etterlattesamlingene.

- En ”vente og se”-holdning holder ikke ved potensielt traumatiserende dødsfall. Den sterke troen på evidensbaserte metoder vanskeliggjør å få gehør for viktig kollektive tiltak. Men randomiserte studier er vanskelig fordi man ikke har grupper å sammenligne med. Like fullt forteller brukererfaringene hvor viktig dette er, understrekte Dyregrov. Han mener det er viktig med struktur på psykososial hjelp fra første stund.
- En liten kommune kan ikke forventes å skulle håndtere en slik katastrofe på egenhånd. Derfor ser vi behov for å etablere en nasjonal beredskapsgruppe som kan hjelpe til med å sette psykososial oppfølging i system både akutt og over tid ved større katastrofer, avsluttet Dyregrov.
NORDISK SORGKONFERANSE Vær forberedt – Hvordan sikre god oppfølging av etterlatte? Arrangør: Senter for Krisepsykologi (Sorgsenteret) og Karolinska Institutet (Institutionen för onkologi-patologi).