Svangerskapet etter dødfødsel

Tekst: Prosjektleder Ida Katrhine Gravensteen, opprinnelig trykket i "Forskningspresentasjon for prosjektår 2016" i Oss foreldre imellom 2.16.

Det er velkjent at en dødfødsel påvirker kvinners psykiske helse på kort sikt og medfører økt risiko for angst og depresjon, spesielt det første året etter hendelsen. I en tidligere studie fant vi at 5-18 år etter dødfødsel var det ikke signifikante forskjeller i selvrapportert livskvalitet og depresjon sammenliknet med kontrollgruppen. Imidlertid fant vi at en tredjedel av kvinnene hadde vesentlige symptomer på posttraumatisk stress.

Nytt svangerskap kan reaktivere psykiske plager

Tidligere forskning tyder på at svangerskapet etter en dødfødsel kan reaktivere psykiske plager. Generelt er det høyere forekomst av symptomer på depresjon, angst og posttraumatisk stress i det neste svangerskapet, men vi vet mindre om hvor mange som har så høye symptomnivåer at det er av klinisk betydning eller kan tilsvare en diagnose. Noen forskere har foreslått en generell anbefaling om å vente i tolv måneder med neste graviditet for å redusere psykisk stress, men effekten av dette er usikker.

Forholdet mellom kvinnen og hennes partner kan også påvirkes av en dødfødsel, men det finnes lite kunnskap om hvordan dette innvirker på parforholdet i neste svangerskap. I Norge har vi ingen statistiske studier som ser på bruk av helsetjenester og forekomst av indusert fødsel eller keisersnitt i svangerskapet etter dødfødsel og det er få studier på dette internasjonalt.

Metode

Studien er basert på spørreskjemadata fra Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa, Folkehelseinstituttet) og data fra Medisinsk fødselsregister. Vi har materiale fra 174 kvinner med dødfødsel i forrige svangerskap (etter 22 fullgåtte svangerskapsuker eller fødselsvekt minst 500 gram), samt 362 kvinner med tidligere levende fødte barn og 365 førstegangsfødende kvinner. Hovedmålet med studien har vært å estimere forekomsten av angst og depresjon i svangerskapet etter dødfødsel og etter at kvinnene har født et levende barn. Vi ser også på om de som ble gravide innen 12 måneder etter dødfødselen eller med dødfødsel etter 30 fullgåtte svangerskapsuker har mer angst og depresjon. I tillegg studerer vi kvinners tilfredshet med sitt partnerforhold, bruk av helsetjenester og forekomst av indusert fødsel og keisersnitt i neste svangerskap.

Resultater

Våre funn tyder på en høy forekomst av angst og depresjon i svangerskapet etter dødfødsel sammenliknet med kontrollene, mens forskjellene forsvinner seks måneder etter neste fødsel. Varigheten fra dødfødsel til neste svangerskap eller hvorvidt dødfødselen skjedde etter svangerskapsuke 30 synes ikke å ha vesentlig betydning.

Kvinner med tidligere dødfødsel er ikke mer utilfredse med forholdet til partner enn kontrollene.

Ikke uventet har kvinnene med tidligere dødfødsel langt flere svangerskapskontroller i neste svangerskap. De har også høyere forekomst av særlig indusert fødsel, men også keisersnitt. For tiden jobber vi med å se på om noe av forklaringen på disse forskjellene kan skyldes angst eller redsel knyttet til forestående fødsel.