Svangerskapsforgiftning kan gi hjerte- og karsykdom
I den Norske HUNT-studien viste Romundstad og medarbeidere at svangerskapsforgiftning (preeklampsi) er knyttet til økt risiko for hjerte- og karsykdommer.
Tekst: A. Stella Kyed Johnsen, OUS
– At kunnskap om svangerskapet også kan brukes til å forebygge senere sykdom, er det imidlertid få fastleger og spesialister som kjenner til, forteller Annetine Staff, overlege og forskningsrådgiver, Oslo universitetssykehus (OUS) og professor I, Universitetet i Oslo (UiO).
Svangerskapsforgiftning (preeklampsi) er en av flere morkakesviktproblemer som kan ramme gravide og deres fostre. Det er godt kjent at svangerskapsforgiftning kan være en svært alvorlig svangerskapskomplikasjon. Rask diagnostikk og tilpasset oppfølging og forløsning er en viktig årsak til at gravide anbefales regelmessig svangerskapsoppfølginger.
– I Norge rammes omtrent 3 % av gravide av svangerskapsforgiftning. De fleste svangerskap ender godt for både mor og barn grunnet god oppfølging både i og utenfor sykehus. Situasjonen er langt mer dramatisk i land med utilstrekkelig svangerskapsomsorg. I land med utilstrekkelig svangerskapsomsorg er dødeligheten for den gravide og barnet høy ved svangerskapsforgiftning, og over 80 000 kvinner dør årlig av dette på verdensbasis. Dette er et dramatisk høyt tall, sier Staff
Det er i dag ukjent hvor mange av de overlevende kvinnene som får hjerte- og karsykdom, men norske og europeiske studier tyder på at risikoen for hjerte- og karsykdom er fordoblet ved den milde formen for svangerskapsforgiftning, sammenlignet med gravide kvinner uten svangerskapsforgiftning.
– Ved alvorlige preeklampsiformer, slik som svangerskapskramper (eklampsi), er risikoen for hjerte- og karsykdom opp til 8 ganger høyere, påpeker Staff.
Hjerte- og karsykdom av «åreforkalkningstypen» er den vanligste dødsårsaken for både kvinner og menn over hele verden. Høyt blodtrykk, hjerneslag og hjerteinfarkt er de vanligste formene.
– Dødeligheten av hjerte- og karsykdom er på tilbakegang. Men flere mennesker vil rammes i fremtiden, både fordi befolkningen øker, samt at dødeligheten av infeksjonssykdommer avtar. Dermed rekker flere å bli eldre og forverre graden av åreforkalkning, sier Staff.
Viktig kunnskap – lite kjent
Det er kjent fra norske og andre befolkningsbaserte studier at svangerskapsforgiftning, samt andre svangerskapskomplikasjoner der morkaken svikter, er forbundet med økt risiko for hjerte- og karsykdom hos de overlevende kvinnene og deres barn.
– Likevel opplever vi på OUS at kunnskapen om dette er lav hos både fastleger og spesialister, forteller Staff.
Situasjonen er den samme internasjonalt, men det er en økende forståelse blant forskere og klinikere at informasjonen fra svangerskapet bør brukes for å forbedre kvinnehelsen på lang sikt. Dette har Staff og internasjonale medarbeidere nylig publisert en artikkel om i Tidsskriftet «Hypertension». Her gir de råd til forskere om hvordan forskningen bør innrettes for å finne ut mer om sammenhengene og årsaksfaktorene for slik å kunne tilby kvinner oppfølging senere basert på forskningsresultater.
Mer kunnskap
Forskerne på Forskningssenter for fødselshjelp og kvinnesykdommer jobber med å finne og spre kunnskap knyttet til blant annet svangerskapsforgiftning.
– Kvinnens situasjon er forsket mindre på enn barnets helse etter morkakesvikt. Men vi vet at kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning er disponert for å utvikle hjerte- og karsykdom av ”åreforkalkingstypen” senere i livet. Imidlertid er det i dag ingen regelmessig oppfølging med tanke på forebygging av hjerte- og karsykdom av gravide som har hatt svangerskapsforgiftning. Det er alt for få fastleger og spesialister kjenner til behovet for oppfølging av disse kvinnene, og ikke minst muligheten for å redusere risikofaktorene, sier Staff.
Det gjenstår fremdeles mye forskning for å forstå årsakene til assosiasjonen mellom disse svangerskapskomplikasjonene og senere hjerte- og karhelse hos kvinnene. Men både i Norge og internasjonalt pågår studier på feltet.
Kunnskap og handling
– Kvinner må kjenne til at svangerskapsforgiftning er et varsel for økt risiko for hjerte- og karlidelser. Når hun vet om dette, kan hun ta grep om egen helse og forebygge senere sykdom. Den enkelte kvinne kan gjøre en stor forskjell etter svangerskapsforgiftning for å optimalisere egen hjerte- og karhelse. Ved å motta hensiktsmessig oppfølging fra helsepersonell, spise hjertesunn kost, mosjonere regelmessig og holde seg røykfrie kan kvinnene redusere risikoen for å utvikle alvorlige seneffekter av svangerskapsforgiftning, forteller Staff.
Den unike muligheten unge kvinner (og menn) har, er at deres åreforkalkning oftest er av den «tidlige» typen, det vil si at fettavleiringene i karveggen lar seg reversere (gå tilbake). Dermed reduseres risikoen for trange kar og blodpropp. En kvinne som har hatt svangerskapsforgiftning har derfor gode muligheter til å snu en mulig ugunstig karveggsutvikling som er «avslørt» under svangerskapet.
Overlegen er opptatt av å styrke kvinnenes opplevelse av å mestre egen helse.
Lær mer om seneffekter av svangerskapsforgiftning
– Dersom du er fagperson, student eller en av kvinnene som har hatt svangerskapsforgiftning har du mulighet til å lære mer om selve tilstanden og seneffektene. I tillegg har du mulighet til å snakke med spesialister, både engelske og norske, og få svar på spørsmål du måtte ha, forteller Annetine Staff.