Trygg sparketelling
Redusert fosteraktivitet kan være uttrykk for at fosteret er i en sårbar eller truet tilstand, og risikoen for komplikasjoner er større jo lenger man venter med å oppsøke helsevesenet.
Tekst: Trine Giving Kalstad, opprinnelig trykket i Oss foreldre imellom 2.12
Flere studier de siste årene har derfor fokusert på betydningen av fosteraktivitet og intervensjoner som kan forbedre oppmerksomheten på barnets aktivitetsmønster og bidra til å forebygge veksthemming og fosterdød.
- Ved at gravide på en systematisk måte følger med på barnets aktivitetsmønster gjennom å telle spark, kan redusert fosteraktivitet oppdages tidligere og observasjon og oppfølging av svangerskapet iverksettes, sier jordmor og forsker Eli Saastad ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).
Se også: Forebygging av dødfødsler
Sparketelling som metode
Både norske studier som Femina (2004-2005) og Tell Trivselen (2005-2007) og den internasjonale studien the MOMS study, har vist sammenheng mellom årvåkenhet omkring barnets aktivitetsnivå og registrering av lite liv. I Tell Trivselen ble gravide introdusert for sparketellingsskjema som et redskap for å identifisere eget barns aktivitetsmønster slik at endring i aktivitetsmønstre kunne oppdages. De gravide ble bedt om å telle ti spark på en tid på døgnet der barnet vanligvis var aktiv og registrere dette i et skjema. På skjemaet ble barnets aktivitetsmønster visualisert og kunnskap om fosteraktivitet formidlet.
Denne intervensjonsstudien viste en sammenheng mellom økt fokus på fosteraktivitet og redusert forekomst av unødvendige konsultasjoner hos helsevesenet og dødfødsler blant førstegangsgravide. Dette var imidlertid ikke en randomisert studie der man kunne få kunnskap om nytte og effekt av sparketelling som metode og det var knyttet usikkerhet til negative effekter av sparketelling.
- Sparketelling viste seg å stimulere gravides årvåkenhet og følsomhet overfor barnet, sier Saastad.
Sparketelling ga mindre bekymring
Tidligere studier har imidlertid vist at nytteverdien av sparketelling for å identifisere fosterproblemer er usikker. Tatt i betraktning at mors oppfatninger er den viktigste kilden til å identifisere redusert fosteraktivitet, er sparketelling utviklet for å bidra til mer strukturert selvscreening av barnets fosteraktivitet. Et viktig anliggende er imidlertid å kartlegge mulige negative effekter av sparketelling. Særlig viktig er hvorvidt den gravide blir unødig bekymret?
I sitt doktorgradsarbeid har Eli Saastad sett på effekter av sparketelling blant 1123 gravide ved ni norske sykehus i tidsperioden 2007 til 2009. I den randomiserte studien ble halvparten av kvinnene instruert i å registrere tiden det tok å kjenne ti bevegelser fra barnet, noe som gjennomsnittlig tok ti minutter. Dette skulle de gjøre en gang daglig i siste trimester av svangerskapet. Studiens øvrige deltagere fulgte det norske programmet for svangerskapsomsorg der sparketelling ikke anbefales.
- Sparketellingen viste seg å stimulere gravides årvåkenhet og følsomhet overfor barnet. Den førte ikke til økt andel konsultasjoner i helsevesenet som følge av bekymring for redusert fosteraktivitet, fremhever Saastad, som selv har flere års arbeidserfaring med dødfødsler og kvalitetsforbedring av svangerskaps- og fødselsomsorgen.
- Ville brukt sparketelling om igjen
Gravides bekymring ble kartlagt på ulike måter. Forekomsten av bekymring for lite liv var identisk for kontrollgruppen og tellegruppen: 43 prosent av de gravide rapporterte om slik bekymring minst én gang i løpet av graviditeten. 11 prosent var til undersøkelse ved sykehuset på grunn av slik bekymring. Det interessante funnet er imidlertid at de gravide i tellegruppen hadde lavere skår på generell svangerskapsrelatert bekymring, som for eksempel bekymringer knyttet til fødsel og egen helse. Videre viste studien at de som daglig telte spark i mindre grad baserte sin bekymring på sammenligning med andre gravides fosteraktivitet og at de opplevde å være mer styrket i egne vurderinger av barnets aktivitetsmønster.
- At hele 79 prosent av kvinnene i undersøkelsen svarte at de også ville bruke sparketelling ved neste svangerskap, viser at sparketelling oppleves som et nyttig verktøy for å bli kjent med barnets aktivitetsnivå og muligheten for å reagere raskere ved lite liv, sier Saastad.
Hva er lite liv?
På sparketellingsskjemaene er det imidlertid ikke tallfestede grenser for redusert aktivitet. Dette fordi vi ikke vet hva normal fosteraktivitet består i og hva som kan defineres som lite liv. Til tross for dette har Saastads doktorarbeid vist at sparketelling er en nyttig og trygg metode som kan hjelpe gravide til å fokusere på sitt eget barns aktivitetsmønster.
- Å rette fokus på betydning av å bli kjent med eget barns fosteraktivitet gjør at du lettere kan fange opp mindre aktivitet og raskere komme til undersøkelse. Dette er svært forebyggende, sier Saastad.
Viktig med hjelpemidler til gravide
Halvparten av dødfødslene i Norge i dag knyttes til veksthemming. Jo tidligere veksthemming oppdages, desto tettere kan svangerskapet følges opp slik at nødvendige tiltak kan igangsettes. Med tanke på at det i dag foreligger et forslag fra helsemyndighetene om å redusere antall svangerskapskontroller, er det særlig viktig å sikre at de gravide selv er best mulig rustet til å fange opp og tolke faresignaler.
- Gravide trenger hjelpemidler og telling av spark er en trygg metode for å hjelpe gravide til å oppdage redusert fosteraktivitet tidligere. Men vi trenger mer forskning for å kunne gi bedre informasjon til gravide. Hovedessensen i vår fosteraktivitetsforskning er å bevisstgjøre den gravide slik at hun bedre forstår hvordan barnet har det”, avslutter Saastad.
Jordmor og fagrådsmedlem i LUB Eli Saastad disputerte våren 2012 for doktorgraden med avhandlingen «Effects of fetal movement counting – a multi-center randomized, controlled trial».
LUB gratulerer med doktorarbeidet!
Fakta om studien:
- Randomisert studie: 1123 gravide ved ni norske sykehus deltok i studien med fokus på effekter av sparketelling (2007-2009).
- Halvparten av kvinnene ble instruert i å registrere tiden det tok å kjenne ti bevegelser fra barnet daglig i siste trimester av svangerskapet. Et sparkeskjema ble benyttet.
- Den andre halvparten fulgte det norske programmet for svangerskapsomsorg der sparketelling ikke anbefales.
Viktige konklusjoner:
- Gravide som telte spark rapporterte mindre generell svangerskapsrelatert bekymring enn gravide som fulgte det norske programmet for svangerskapsomsorg
- Forekomst av bekymring om lite liv var lik i de to gruppene; 43 prosent var bekymret for lite liv minst en gang i løpet av svangerskapet.
- De fleste gravide vurderte sparketelling som positivt og ville gjøre dette igjen.
Forskningen er delvis støttet av Landsforeningen uventet barnedøds forskningsfond.
Forskningspublikasjoner
Saastad, Israel, Ahlborg, Gunnes & Frøen (2011). Fetal Movement Counting - Effects on Maternal-Fetal Attachment: A Multicenter Randomized Controlled Trial, Birth 38:4 December 2011.
Saastad, Winje, Israel, Frøen (2012). Fetal Movement Counting—Maternal Concern and Experiences: A Multicenter, Randomized, Controlled Trial, Birth 39:1 March 2012.