Godt å møte andre besteforeldre som har mistet barnebarn
– Det var befriende å kunne både gråte og le sammen uten at det ble rart, sier Karsten, en av 50 deltakere på helgeseminar for besteforeldre.
Tekst og foto: Line Schrader
Med støtte fra Stiftelsen Dam kunne LUB helgen 13.-15. mai ønske besteforeldre som har mistet barnebarn, velkommen til seminar på Soria Moria hotell i Oslo. Helgen ble ledet av besteforeldrekontaktpersoner Marit Hermanrud Lie og Toril Brakestad i samarbeid med fagkonsulent Line Schrader. På programmet var det en blanding av faglige og personlige foredrag, gruppesamtaler, gode pauser, felles måltider og underholdning.
En vanskelig sorg
– Jeg meldte meg på denne samlingen fordi jeg hadde håp om å forstå mer av hva som har skjedd med meg og i meg i årene etter vi mistet Oline, sier Karsten som mistet barnebarnet for 7 år siden.
Oline var datterens første barn og Karstens første barnebarn. Hun ble født for tidlig og levde i bare 13 dager.
– Det var noen tøffe og spennende dager på sykehuset. Det vekslet mellom håp om å få beholde henne, og den vonde følelsen om at vi kunne miste henne. Det ble likevel mange fine stunder rundt kuvøsa, som da jeg fikk holde hånden hennes, prate med henne og føle på at kontakten mellom barnebarn og bestefar var der på en forunderlig og ubeskrivelig måte, forteller han.
Selv om han hadde mange å snakke med i tiden etterpå, ble sorgen vanskelig for Karsten.
– Mange tårer ble felt både dag og natt, og ettersom tiden gikk ble det vanskeligere å snakke om Oline og hva jeg gikk og bar på. Jeg ville jo ikke plage andre med mine sorger.
Befriende å møte andre besteforeldre
Etter å ha blitt ønsket velkommen og fått en introduksjon om helgens innhold, begynte besteforeldrene allerede fredagen å dele sine erfaringer rundt gruppebordene. Mange viste fram bilder av barnebarna de har mistet, stolte som bare besteforeldre kan være, uansett om barnebarnet døde før fødselen eller de hadde mange minner sammen.
– Det å treffe mange i samme båt var med på å senke skuldrene fra første stund. Det å kunne «brette ut», og samtidig merke at det blir tatt imot og «forstått», var en fantastisk opplevelse.
– Å få lytte til de andres historier og ta del i deres smerte og glede gav meg mye. Det gjorde godt å kunne snakke høyt om hvordan vi hadde opplevd tapet, hvor tøft det hadde vært og fremdeles er. Å kunne gråte og le sammen uten at det ble rart var også befriende, forteller Karsten.
Å miste et barnebarn er traumatisk
Lørdagen startet med at Toril Brakestad og sønnen Kristian fortalte om hvordan de hadde opplevd og håndtert tapet av lille Håkon som døde i krybbedød halvannet år gammel i 2012.
Etter denne sterke personlige historien og erfaringsutveksling rundt bordene, var det tid for undervisning fra psykolog Oddbjørn Sandvik. Han anerkjente besteforeldres spesielle sorg med den doble belastningen de opplever.
Psykolog Oddbjørn Sandvik underviste om sorg etter tap av barn og barnebarn. Foran: Grener pyntet med hjerter med navn på barnebarna som var savnet.
– Det er lite forskning på etterlatte besteforeldre, men det vi vet er at besteforeldre er sterkt berørt og har lignende relasjon som foreldrene, fortalte han.
Besteforeldre opplever situasjonen som belastende og vanskelig, og kjenner på maktesløshet over egne barns fortvilelse. Samtidig får besteforeldre lite oppmerksomhet fra omgivelsene. Å miste et barnebarn er traumatisk!
Oddbjørn understreket at det ikke finnes noen «riktig» sorg, å sørge er personlig og unikt, samtidig som sorg ofte utfordrer relasjonene i en familie.
– Besteforeldrenes sorgprosess fremmes gjennom å ha mye kontakt med sine rammede barn og familie, sa Oddbjørn.
Samtale med en bestemor
Søndagen var det tid for mer undervisning, denne gangen fra klinisk sosionom Knut Andersen fra Sorgbehandling poliklinikk ved Ahus. Han startet med samtale på scenen med besteforeldrekontaktperson Sølvi Songstad Waage om hvordan hun hadde opplevd og håndtert flere vonde tap gjennom livet. Først mistet hun sitt fjerde barn i krybbedød i 1983, og noen år senere ble hun også etterlatt bestemor da to av døtrene hennes mistet barn i dødfødsel.
Knut understreket at det var Sølvi og alle de andre etterlatte besteforeldrene i rommet som er de egentlige sorgekspertene.
Knut underviste også om sorg og det unike ved besteforeldres sorg. Han røsket godt opp i forsamlingen da han fikk deltakerne til å gruppere seg etter ulike parametere, som hvor lenge det var siden tapet og hvor langt de følte de hadde kommet i sin sorgprosess. Dette ga nye innganger til gode møter, samtaler og refleksjoner.
Å få lov til å føle som jeg gjør
Når vi spør Karsten om hva han tar med seg videre etter seminaret, svarer han:
– At jeg kan få lov til å føle som jeg gjør, at det er helt normalt etter et slikt tap som jeg har opplevd. Gjennom undervisningen fikk jeg en del knagger til hjelp i sortering av tanker og følelser. Det å merke at formidlerne var proffe samtidig som de var nære, og klarte å få fram budskapet slik at til og med jeg forsto det, var bare nydelig. Møtene med nye mennesker «i samme båt» gjorde seminaret til en utrolig fin opplevelse.
Gode tilbakemeldinger også fra de andre deltakerne, viser at de var veldig fornøyde med seminaret, det var godt å bli sett som sørgende besteforeldre. Mange ønsket mer tilbud til besteforeldre videre, også lokalt, og fem av deltakerne er allerede blitt nye besteforeldrekontaktpersoner. De heiv seg rundt og ble med på LUBs kurs i frivillig sorgstøttearbeid bare tre uker etter seminaret!
Helgen 12.-13. januar 2023 deltar også Karsten og enda to av deltakerne på besteforeldreseminaret, på LUBs neste kurs i frivillig sorgstøttearbeid. Som besteforeldrekontaktpersoner vil de være der for nye besteforeldre som opplever den vonde doble sorgen ved å miste barnebarn.
Artikkelen ble opprinnelig trykket i LUB magasinet 2.22