Hva er Gruppe B-streptokokksykdom (GBS-sykdom)?

Gruppe B-streptokokksykdom er en infeksjon forårsaket av bakterien Streptococcus agalactiae (gruppe B-streptokokker; GBS). Gruppe B-streptokokker er den vanligste årsak til alvorlig infeksjonssykdom hos nyfødte. De kan da få lungebetennelse (pneumoni), blodforgiftning (bakteremi/septikemi) eller hjernehinnebetennelse (meningitt). Bakterien finnes i endetarmen og skjeden til mange kvinner. I Norge er ca 30 % av kvinnene bærere av bakterien. I forbindelse med fødselen kan barnet bli smittet av bakterien. Barnet kan få overført bakterien når det passerer gjennom fødselskanalen. Smitte kan også skje ved at vannet går, noe som fører til at en barriere mot infeksjon forsvinner. Bakterien kan da komme opp i livmoren og gi infeksjon hos både mor og barn. Det er svært sjelden at kvinnen blir alvorlig syk av bakterien, men også kvinnen kan bli rammet av lungebetennelse, blodforgiftning eller hjernehinnebetennelse.

Hvor mange barn rammes hvert år av GBS-sykdom? Og hvor stor er risikoen dersom mor er bærer av GBS?

Rundt 40 barn rammes av sykdommen hvert år i Norge. Er kvinnen bærer av bakterien gir det 50 % sjanse for at bakterien overføres til barnet. Bare et fåtall, 0,5-1 % av barna som er koloniserte, blir syke. Infeksjon med GBS er også en viktig årsak til for tidlig fødsel. I Norge fødes ca. 7 % av barna for tidlig, dvs. før 37. uke. I tillegg kan GBS-infeksjon forårsake spontanabort og dødfødsel. Det er vist at gravide som mangler eller har lavt nivå av antistoff mot den GBS-undertypen hun er bærer av, har økt risiko for å føde barn med GBS-sykdom. Studier fra USA har vist at enkelte befolkningsgrupper har en høyere forekomst av GBS enn andre. I Norge pågår det et forskningsprosjekt som har som mål å bidra til at det blir lettere å identifisere kvinner som har økt risiko for å føde barn med GBS-sykdom. Se Streptokokk B-infeksjon (PDF, 502KB), Forskningsnytt i Oss foreldre imellom 1.09.

Hvor mange barnedødsfall i Norge skyldes GBS hvert år?

1-4 av ca 60 000 nyfødte i året dør som følge av GBS-infeksjon. Det har de siste årene vært mellom 5 og 10 % dødelighet dersom barnet rammes av GBS-sykdom. For å si sikkert at barnet døde som en følge av GBS-infeksjon, må bakterien ha vært påvist fra blod, ryggmargsvæsken eller leddvæske. Selv om legen mistenker at barnet døde av GBS-infeksjon er det vanskelig å si det sikkert dersom en ikke har funnet bakterien i disse sterile delene av kroppen der bakterien ikke skal være. En regner derfor med at det er noen flere barn som blir syke av GBS-bakterien enn det som registres. Å finne GBS-bakterien på huden til barn etter fødselen er vanlig, og det ikke er sikkert at det er GBS-bakterien som har gjort barnet sykt. Forekomsten av GBS-infeksjon blant dødfødsler er ikke godt nok dokumentert. GBS-sykdom er en infeksjonssykdom, og infeksjoner utgjør ca 10-15 % av dødsårsakene ved dødfødsler i Norge. Blant disse infeksjonsdødsfallene utgjør GBS-infeksjoner et mindretall basert på dagens informasjon.
 

Er det noe kvinnene selv og/eller helsevesenet kan gjøre for å unngå at gravide får GBS?

Per i dag er det ikke noe den gravide kan gjøre for å unngå bakterien. Fra helsevesenets side er det viktig å behandle urinveisinfeksjon der det er påvist GBS. Ved svangerskapskontroll kontrolleres urinen for tegn til bakterier. Påvises bakterier, undersøkes urinen videre (dyrkning) for GBS. Kvinnen kan ha GBS uten å ha symptom på urinveisinfeksjon som hyppig vannlating og svie/ubehag ved vannlating. Påvises GBS i urinen er det et tegn på at det er flere bakterier til stede enn om GBS kun er i skjeden og endetarmen, og kvinnen skal ha antibiotikabehandling. Er kvinnen bærer av bakterien i endetarm/skjede i svangerskapet, har det vist seg at det ikke har noen hensikt å prøve å fjerne bakterien med antibiotika. Studier har vist at GBS-bakterien kan komme og gå i endetarm/skjede uavhengig av antibiotikabehandling.
 

I 2009 kom det nye retningslinjer fra Helsedirektoratet for forebygging av GBS hos nyfødte:

  1. Det anbefales ikke å ta rutinemessige prøver for påvisning av gruppe B-streptokokker hos friske, symptomfrie, gravide kvinner
  2. Prøve tas av alle kvinner med fostervannsavgang uten rier før 37. uke. Ved negativt dyrkningssvar gjentas prøven hver uke inntil fødsel
  3. Prøve tas av alle kvinner med rier før uke 34.

Helsedirektoratet utarbeidet disse nye retningslinjene i samarbeid med fagmiljøene. De anbefaler å følge en risikobasert strategi, dvs. at gravide som har en eller flere av følgende risikofaktorer får tilbud om antibiotika i forbindelse med fødselen:

  • Tidligere har født barn med GBS-sykdom i nyfødtperioden
  • Har fått påvist GBS i urinen i løpet av det aktuelle svangerskapet
  • Har fått påvist GBS i skjeden/endetarmen og har enten fødsel før 37. uke og/eller fostervannsavgang over 18 timer (denne grensen er veiledende, ikke absolutt).

     

Hvorfor testes ikke alle gravide i Norge for GBS?

Det anbefales ikke å ta bakteriologisk prøve av alle gravide før fødsel (screening) fordi:

  • Vi vil ikke kunne fange opp de for tidlig fødte barna som har høyest dødelighet da screeningprøve tas i 35-37. uke
  • Det vil føre til at kanskje hver tredje fødende kvinne får antibiotika under fødselen. Dette kan gi alvorlige allergiske bivirkninger. Vi regner også med at det vil føre til økt motstand hos bakteriene mot antibiotika, slik at de i neste omgang kan bli vanskeligere å behandle.
  • Nyere studier har vist at ikke alle som føder barn som får GBS-sykdom, får påvist GBS ved screening.

Kilde: Barnelege Anne Karin Brigtsen, Universitetet i Oslo
 

Aktuell informasjon:

Gruppe B-streptokokker hos gravide og fødende kvinner (pdf). Forebygging av sykdom forårsaket av tidlig infeksjon med gruppe B-streptokokker hos nyfødte (Nasjonale retningslinjer, Helsedirektoratet 2009)

Les om forebygging av dødfødsler og forebygging av krybbedød