Historier som beveger - et skriveprosjekt

LUBs medlemmer bærer på sterke livserfaringer. Gjennom prosjektet «Historier som beveger» har medlemmer i LUB fått veiledning i å skrive sin historie - både for å hjelpe seg selv og for å gi trøst, innsikter og gjenkjennelse til andre.

Tanken bak prosjektet, som startet med støtte fra Stiftelsen Dam, er at selvopplevde historier om store tap, beveger både den som leser og den som skriver.

– Jeg ser frem til å samarbeide med deltakerne på en måte som tjener både historiene de har å fortelle og den personlige prosessen som kan utløses av å berette om smertelige opplevelser fra eget liv, sa forfatter Kjersti Wold som er faglig og kunstnerisk ansvarlig for prosjektet, ved oppstarten av prosjektet. Historiene er formidlet på lub.no og i medlemsbladet «Oss foreldre imellom» og delt i sosiale medier og andre kanaler.

Kjersti Wold har lang erfaring med å holde skrivekurs og hun har jobbet mye med skriving innen psykisk helse. Hun har samarbeidet med LUB flere ganger tidligere, blant annet var hun medredaktør for LUBs bok «Å endres gjennom smerte - Historier om posttraumatisk vekst» som kom ut i 2017. Nylig ga hun ut boken «Helsefremmende skriving» der blant annet narrativ terapi og historiefortelling er sentrale temaer.

– De siste årene har jeg hatt mye fokus på hvordan eksistensielle utfordringer kan bli møtt gjennom det å skrive. Det gjelder både for kriser og tap av ulik art, forteller Kjersti som selv har opplevd å miste et barn, i igangsatt dødfødsel i 1992. Hun har også vært igjennom et krevende kreftforløp der hun følte at hun fikk god hjelp av det å skrive underveis.

Portrett Kjerst Wold — Forfatter Kjersti Wold veileder i skriveprosessen. Foto: Trond Jonassen

Terapeutisk skriving

Veiledningen Kjersti gir deltakerne, foregår individuelt. Hun arbeider etter J. Pennebakers metoder med skriving som behandling av traumer. Det har lenge vært anerkjent at skriving kan ha terapeutisk virkning.

– Når man skriver ned den vonde erfaringen sin, jobber man med å få en utvidet forståelse av det som har skjedd. Man kan oppdage aspekter man kanskje har utelatt og ikke hatt fokus på, forklarer Kjersti. Samtidig gjør historiene noe med den som leser. De kan berøre noe man selv har opplevd, og sette i gang prosesser og kanskje lede til nye innsikter eller en form for bearbeidelse.

– Å få historien fortalt kan skape perspektiver, forståelse og speilinger. Vi kan hjelpe hverandre ved å dele historiene våre.

Tekst: Line Schrader - opprinnelig trykket i medlemsbladet "Oss foreldre imellom" 1.19, senere oppdatert.