– Jeg tror jeg har blitt et bedre medmenneske

Tekst: Line Schrader, opprinnelig trykket i Oss foreldre imellom 2.13

Det er vanskelig å tenke seg et landsmøte eller et seminar i LUB uten Tove med hennes blide vesen og varme bamseklemmer, som hun generøst deler ut til gamle og nye LUB-venner.

Solstrålen fra Vestfold har betydd mye for mange i løpet av sitt lange engasjement i foreningen, der hun i tillegg til å besitte foreningens lengstvarende verv som fylkeslagsleder, har vært både styreleder, landsstyremedlem og medlem i valgkomiteen.

Stian

I likhet med andre flotte ildsjeler i LUB, begynner Toves historie i foreningen med alle foreldres verste mareritt. Stian døde i krybbedød 14 måneder gammel i 1988. Tove og Øyvind, mannen hennes, hadde vært på ferie i Florida i en hel uke mens Toves foreldre var barnevakter.

– Vi savnet Stian så fælt, og vi gledet oss sånn til å se han igjen at vi løp inn i huset for å møte han, forteller Tove. I stedet for en blid liten gutt, var det presten som møtte dem. Toves pappa hadde funnet Stian livløs i sengen tidlig samme morgen.

Landsforeningen til støtte ved krybbedød, som LUB het da, ble redningen i tiden som kom.

– Vi meldte oss inn i Landsforeningen med en gang, sier Tove, som takker sosionomen ved sykehuset for at de fikk så raskt hjelp.

– Sosionom Runhild Engeseth tok seg av alle som mistet barn i fylket, hun deltok på møtene i Vestfold fylkeslag og satt i Landsforeningens fagråd, forteller Tove, som bare noen uker senere deltok på sitt første fylkeslagstreff.

Brenner for besteforeldre

Tove har fra starten vært opptatt av besteforeldres sorg.

– Jeg ville for alt i verden ha spart foreldrene mine for å finne Stian, sier Tove. De bar allerede på en stor sorg etter at Toves storesøster ble drept som elleveåring i en bilulykke, da Tove var tre år. For Tove var det naturlig å ha med foreldrene på fylkeslagstreffene.

– Pappa var alltid med, men mamma orket ikke de første årene. Hun hadde så mye ubearbeidet sorg, forteller Tove, som først klarte å få overtalt moren sin da hun selv ble leder i fylkeslaget i 1993.

– Jeg ba mamma bli med for å møte en nyrammet mormor som trengte å snakke med en annen bestemor. Da løsnet det for mamma, og fra da av ble også hun med hver gang. Hun lærte at det gikk an å dele sorgen uten å gå helt i kjelleren, forteller Tove.

– Begge foreldrene mine fikk krans fra fylkeslaget, uten at jeg visste noe, da de døde, sier Tove, som trekker fram dette som et kjært minne.

Se også: Å miste et barnebarn

Givende å støtte andre

Tove hadde sitt første oppdrag som sorgstøtteperson i 1991 da sosionomen satte Tove og Øyvind i kontakt med et foreldrepar som hadde mistet en gutt på 22 måneder i en hjemmeulykke. Siden har det blitt mange oppfølginger.

Tove er ydmyk overfor oppgaven, det er ikke alle hun har klart å støtte så godt som hun skulle ønsket. Men Tove har betydd mye for mange. Et vitneprov om dette er da et av foreldreparene hun fulgte opp valgte Tove som gudmor til sitt neste barn.

– Det var en stor ære, jenta ble oppkalt etter meg, og heter Tove Caroline, forteller Tove.

Et tospann

Tove har mange gode minner fra årene i LUB, som blant annet vennskapet med Torill Karlsen.

– Torill og jeg har alltid vært et tospann. Vi har kommet tett på hverandre. Torill har sittet i styret i fylkeslaget sammen med meg helt fra starten, forteller Tove. De reiser alltid sammen på landsmøter og seminarer.

– Etter hvert begynte vi å reise en dag før oppstart for å se litt mer av stedene vi kom til. Vi har derfor mange gode opplevelser sammen fra hele Norge, forteller Tove, som er glad Torill har fortsatt i fylkeslagets styre slik at kontinuiteten ivaretas.

”My family away from home”

– Det er utallige mennesker i foreningen jeg har blitt veldig glad i. Jeg kaller dere ”My family away from home”, sier Tove, som spesielt trekker fram seminarhelgen for nyrammete.

– Nyrammethelgene er noe av det mest verdifulle LUB gjør. Det tar ikke mange minuttene etter ankomst før man ser noe skje med deltakerne. Det er så godt å se det håpet som vekkes i løpet av den ene helgen. Slike arrangementer gjør oss stolte over foreningen! sier Tove, som synes det er trist LUB sliter økonomisk.

På landsmøtet i 2010 fikk Tove under en LUB-auksjon tilslag på middagsdate med generalsekretær Trond Mathiesen.

– Så kom han, den ellers så korrekte generalsekretæren, med en rose mellom tennene! humrer Tove, som har et godt forhold til Trond.

– Han er jo også fra Vestfold, og derfor på en måte en del av oss på ”Vestfoldbenken”!

– Det er trist at man må bruke så mye energi på å få inn penger til det viktige arbeidet. Alt foreningen gjør, er viktig, og det bør ikke kuttes! Jo bedre sorgoppfølging man får, jo flere folk kommer seg tilbake i arbeid. Samfunnsøkonomisk ville man vært tjent med større statsstøtte til LUB!

Rekrutterer medlemmer på Facebook

Nå som Tove trekker seg tilbake som fylkeslagsleder, er det med visshet om at fylkeslaget går bra.

– Det er godt de som mister barn finner fram til fylkeslaget. Det er flere som kommer på møtene nå enn før. Det virker som de har det bra der, de våger å åpne seg, sier Tove. Facebook har blitt viktig som rekrutteringsarena etter at Tove opprettet en lukket Facebookgruppe for Vestfold, Telemark og Buskerud.

– Hvis vi hører om noen nye som er rammet, sender jeg en melding og inviterer dem til gruppa. Når de senere kommer på et møte, er det ikke så skummelt, da har de jo allerede hatt kontakt i gruppa, forteller Tove.

Se også: Vestfold og Telemark fylkeslag

Krevende og givende

Hva har vært drivkraften i alle disse årene, Tove?

– I begynnelsen ble jeg med i foreningen for å holde på med noe som hadde med Stian å gjøre. Det handlet ikke om å gi mening til det meningsløse. Ingen ting kan gi mening til at Stian døde, men det har vært godt å bruke min erfaring til å hjelpe andre. Det har til tider vært krevende, både tidsmessig og følelsesmessige. Samtidig har det vært veldig givende. Når jeg opplever å ha vært til hjelp for noen, gir det tifold tilbake! Det er så godt å se når noen igjen synes livet er verdt å leve, sier Tove, og fortsetter.

– Jeg har lært utrolig mye gjennom alle vervene og erfaringene jeg har gjort meg i foreningen. Jeg har fått både mye faglig og personlig påfyll. Jeg tror jeg har blitt et bedre medmenneske.

– Foreningen har betydd veldig mye for meg. Jeg ønsker nye og gamle ildsjeler lykke til i det videre arbeidet!

Takk fra LUB

Jeg vil takke Tove for det flotte engasjementet hun har vist i LUB.

For meg har Tove hatt en helt spesiell plass etter at vi ble kjent på en familiesamling på Langedrag. Jeg husker jeg var veldig spent på hvordan en slik samling ville bli. Men alle bekymringer forsvant da vi traff Tove og hennes familie. Vi ble tatt imot på en fantastisk måte og følte oss hjemme med en gang.

Tove er en varm og inkluderende person med godt humør og en herlig smittende latter!

Jeg håper vi fortsatt får gleden av å se Tove i ulike sammenhenger, selv om hun nå gir seg som aktiv ressursperson.

Elin A. Hannestad
Styreleder