Å miste et barnebarn
Å være etterlatt bestemor eller bestefar betyr gjerne at du har en dobbel sorg: du sørger både over ditt barnebarn og over ditt eget barn.
Å miste et barnebarn er en ufattelig tragedie. Det er naturstridig at besteforeldre skal overleve sitt eget barnebarn, og at ens egne barn skal miste sitt barn før de mister sine foreldre.
Det er vondt å se sitt eget barn, svigerbarn og kanskje andre barnebarn lide uten å kunne ta bort det vonde. Å sørge over sitt døde barnebarn, og over sitt voksne barns tap, er en sunn og naturlig reaksjon. For mange tar det mye tid og krefter å gjennomleve sorgen. Les om sorg og sorgreaksjoner, dette gjelder også besteforeldres sorg.
Mange besteforeldre setter egen sorg på vent. Kanskje har de særlig i starten ikke tanke for andre enn de rammede foreldrene? Det er lett å gå tom for krefter. Man trenger tid og rom for egen sorg. Det er ingen motsetning mellom å ta vare på seg selv og å støtte andre.
”Jeg kjente ikke på egne behov i begynnelsen, jeg var så opptatt av at datteren min skulle klare å overleve.” Bestemor
Omgivelsene har også lett for raskt å glemme besteforeldrene. Dette kan gjøre det ekstra tungt, og opplevelsen av ensomhet kan være sterk.
Hvordan kan besteforeldre støtte og hjelpe?
Selv om du ikke kan ta bort smerten, er det likevel mye du kan gjøre for å hjelpe ditt barn, svigerbarn og eventuelle barnebarn til å leve med tapet.
- Åpenhet: Foreldrene har ofte stort behov for å snakke åpent og ofte om sitt døde barn, selv om dette kan variere. Vær tilgjengelig for slike samtaler. Hvis det er for vanskelig, vis på andre måter at du tenker på barnet (ha bilde av barnet/minnegjenstand fremme etc)..
- Å støtte på foreldrenes premisser: Ikke ta over styringen, men sjekk med foreldrene hvilken hjelp de faktisk ønsker og trenger.
- Å tåle å bli avvist: Det er ikke uvanlig at besteforeldre føler seg avvist, eller at foreldrene blir såret og sint på dem uten at de forstår hva de har gjort galt. Husk at sorgen kan gjøre foreldrene sårbare og irritable. Ikke slutt å tilby hjelp. Tilgi foreldrene om de sårer deg. Aksepter at de kan virke urimelige til tider.
Den første tiden:
Foreldrene kan trenge praktisk hjelp til begravelse etc, og de kan ha behov for hjelp med daglige rutiner og gjøremål. Noen har behov for å ha noen rundt seg hele tiden, og det kan være godt om besteforeldre bor hos dem i en periode.
Over tid:
- Å være til stede, vis respekt for foreldrenes reaksjoner, og tålmodighet for tiden sorgen tar.
- Vær varsom med å bagatellisere foreldrenes følelser med utsagn som “Du har i det minste de andre barna”, “Dere kan få andre barn”. Et barn kan ikke erstattes.
- Praktisk hjelp. Husk å spørre foreldrene først.
- Vis at du husker på barnebarnet. Bruk navnet der det er naturlig.
- Stimuler gjerne foreldrene til å delta i sosiale aktiviteter og være aktive etter hvert.
Ta vare på deg selv
Det er ikke uvanlig at besteforeldre nesten sliter seg ut i sine forsøk på å stille opp for de etterlatte foreldrene og hele familien sin. Hvis en bare står på og ikke tar hensyn til egen sorg i den første tiden, kan noen oppleve at sorgen kommer med full tyngde etter en tid.
I perioder kan det det være naturlig å ha hovedfokus på den etterlatte familien. Dette kan også kjennes godt for en selv. Likevel er det viktig at du som bestemor eller bestefar over tid finner en balanse mellom å stille opp for foreldrene og eventuelle søsken, og å ta vare på deg selv.
Informasjonen er hovedsakelig hentet fra heftet Den doble sorgen – besteforeldres sorg når et barnebarn dør.
Se også: LUBs tilbud til besteforeldre