Sorg virker inn på alle relasjoner. Mange etterlatte har opplevd at mennesker de hadde håpet på støtte og varme fra, unngår å ta kontakt eller later som om de ikke ser dem når de tilfeldig treffes ute. Dette kan oppleves svært sårende.

Ofte ønsker de rundt deg å være til hjelp, men de vet ikke hvordan de skal takle situasjonen. Mange forteller også at personer man ikke forventet hjelp og støtte fra, ble viktige støttespillere i en vanskelig tid.

Sorg over et barns død tar stor så plass og er vanskelig for folk å forholde seg til. Det er utfordrende å gi dette sin naturlige plass i relasjon til andre.

Se også: Sorg utfordrer våre relasjoner til venner og familie.

Hvordan få bedre støtte fra ditt sosiale nettverk?

  • Dersom folk trekker seg unna, er vårt råd til deg at du prøver å bryte isen. Ta kontakt selv og fortell at du setter pris på at de bryr seg.
  • Forsøk å sett ord på hva som er til hjelp for deg, enten dette er praktisk hjelp, en som kan lytte til deg, lage middag eller en å gå en tur sammen med. Det kan redusere usikkerheten som mange rundt deg kan føle.
  • Ta gjerne selv initiativ til å snakke om ditt døde barn og om sorgen du går igjennom. Mange tør ikke å spørre av frykt for å “rippe opp i” sorgen.


For mange etterlatte foreldre har det vært en hjelp å gi familie, venner og kolleger informasjonsheftet Plutselige dødsfall - hvordan kan du hjelpe?

Besteforeldre har stor nytte av heftet Den doble sorgen - besteforeldres sorg når et barnebarn dør. Se også: Å miste et barnebarn

Litteratur og referanser

Plutselige dødsfall – hvordan kan du hjelpe?, informasjonshefte, Landsforeningen uventet barnedød, av Atle Dyregrov. 

Dyregrov, Kari og Dyregrov, Atle. Sosial nettverksstøtte ved brå død, Kunnskapsforlaget, 2007.

Dyregrov, Kari. «Vondt, vanskelig og utrolig givende. Ny forskning om støtteprosessen mellom sosiale nettverk og foreldre som mister barn», artikkel i Oss foreldre imellom 4/05, Landsforeningen uventet barnedød, 2005. PDF: Vondt, vanskelig og utrolig givende.

Se også:

Hvordan møter vi mennesker i sorg? (Skrevet av Cecilie Revheim Olsen, etterlatt mamma)