Sinne, tristhet, taushet, kroppslige plager og økt behov for oppmerksomhet og nærhet, er kjente sorguttrykk hos barn.

Sorg gjør vondt uansett alder. Selv en ettåring berøres og vil bli preget av tapet. Det er lett å ville beskytte barnet, men åpenhet og ærlighet over tid er viktig for å skape tillit mellom barn og voksne. Det er viktig at barna blir informert, får delta og blir forklart hva som skjer.

Barns umiddelbare reaksjoner

Barn kan også reagere umiddelbart på dødsfallet med følelse av uvirkelighet, vantro og fravær av sterke følelser. Små barn under 5-6 år reagerer nødvendigvis ikke på selve dødsbudskapet, men på de konsekvensene dødsfallet har for dem i hverdagen. Det at noen andre flytter inn i huset i en periode, eller at mamma eller pappa andrer oppførsel, er store forandringer i et barns liv. Mye kan bli utrygt for barnet. Noen barn kan ha sterke sanseinntrykk knyttet til dødsfallet og mange opplever sterke og fremmede reaksjoner hos foreldrene. Barnas reaksjoner på dette er svært varierende. Hos noen kan slike inntrykk være traumatiserende.

Sogreaksjoner og sorguttrykk hos barn

Barn tar ofte etter de voksnes reaksjoner, og det er kanskje nettopp disse reaksjonene som er lettest for oss å kjenne igjen. Særlig gjelder dette de minste barna (under skolealder). Men sorg kan arte seg annerledes hos barn enn vi kjenner og forventer.

Et bredt spekter av reaksjoner og uttrykk er normale. Noen har massive reaksjoner mens andre barn har moderate eller få kjente sorguttrykk.

Vanlige reaksjoner kan være:

  • Uro og økt engstelse
  • Søvnforstyrrelser
  • Sinne, irritabilitet
  • Tristhet
  • Sårbarhet
  • Gråt
  • Savn
  • Kroppslige plager (svimmel, hode- eller magesmerter)
  • Oppmerksomhetskrevende atferd (tiltrekker seg voksne)
  • Klenging og økt behov for å ha en trygg voksen i nærheten
  • Skyld – (egne tanker og handlinger, sjalusi som de tror kan ha ført til at barnet døde, vanskelig å sette ord på)
  • Redsel – redd for at andre i familien skal dø, at barnet selv skal dø.
  • Snillhet eller prøver å muntre opp de andre i familien
  • Økt konfliktnivå (tåler mindre)
  • Taushet
  • Forsterkning av personlighetstrekk, stille barn blir stillere, urolige barn blir mer urolige.
  • Ensomhet – “bråmodne”/føle seg annerledes enn jevnaldrende
  • Tilbakefall til atferd og reaksjonsmåter fra tidligere utviklingstrinn (regresjon) – (begynner med smokk igjen, tisser på seg osv)
  • Barns sorgreaksjoner og sorguttrykk varierer etter barnets alder, modenhet og personlighet. Barns utvikling kan gjøre at de stiller nye spørsmål og forstår mer av tapet etter en tid, noe som kan gjøre at sorgen periodevis kan komme sterkt tilbake.

Små barn under 5-6 år blir ofte irritable, forlangende og klengete, eller de faller tilbake til atferd og reaksjonsmåter fra tidligere utviklingstrinn. Barna kan få separasjonsangst og gråte lett. Sinne og uro er vanlig. 

Ettersom barna blir eldre tolererer de vanligvis følelsene bedre og blir ikke så overveldet selv om følelser og reaksjoner kan være nokså like. Større barn blir mer farget av omgivelsenes reaksjoner. Her er også angst, tristhet, sinne, snillhet, konsentrasjonsproblemer og uro vanlig. Større barn forstår bedre rekkevidden av tapet og kan i større grad synes det er flaut og skjule sine reaksjoner fra omgivelsene. 

Ungdom som mister noen i familien sin, forsøker ofte å kontrollere følelsene sine. Det er vanskelig å håndtere sorg i møte med jevnaldrende, ønsket om å være lik de andre er sterkt. Det plutselige alvoret som livet har fått, kan være vanskelig å finne rom og forståelse for blant venner. Det er ikke uvanlig at sorgreaksjonene derfor blir utsatt eller skjult. Reaksjoner som tristhet, konsentrasjonsproblemer og frustrasjon kan likevel prege ungdommen sterkt, i lang tid. Slike reaksjoner kan også ha stor innvirkning på barnets skoleprestasjoner og forholdet til sine omgivelser. Dårligere skoleprestasjoner og mangel på forståelse for hva sorgen gjør med eleven, kan bli en tilleggsbelastning for ungdom i sorg. 

Bearbeider sorg gjennom lek

Barn bearbeider sorg gjennom ulike former for lek, for eksempel ved å leke begravelse. Dette er barns naturlige måte å få «snakke ut» og få grep om det som har skjedd. Foreldre bør ikke forsøke å stoppe slik lek.

Dersom barnet har vært vitne til et dramatisk dødsfall, hender det noen ganger at de gjentar samme lek om igjen og om igjen, dag etter dag, gjerne i lang tid. Dersom dette fortsetter med en slik intensitet eller så lenge at det uroer foreldrene, kan dere kontakte pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) eller Barn- og ungdomspsykiatrien (BUP) for å få råd om hvordan barnets sorgarbeid kan hjelpes videre.

Slik hjelper du barn i sorg

Barn får det best på lang sikt om de blir informert, får delta og blir godt forklart og forberedt på hva som skjer og vil skje i tiden fremover. Slik gir vi barna mulighet til å uttrykke sorg og krise på sin måte og bli en naturlig del av familiens tapshistorie. Derfor er det viktig at også de aller minste barna blir inkludert.

Barn uttrykker og bearbeider sorg i sitt hverdagsliv, derfor er det viktig at voksne på barns ulike arenaer er oppmerksomme og tilgjengelig for å kunne støtte og hjelpe. Slik hjelper foreldre og andre voksne rundt barna:

Å tåle barns sorg og å gi rom for sorgen

Å se at barn har det vondt, er vanskelig for mange voksne. For å kunne være gode støttepersoner, må vi tåle å se smerten og våge å bry oss. Det er lett å ville beskytte, men vi voksne har ansvar for å gi barna rom og mulighet til å uttrykke savn og sorg.

Vær ærlig og åpen

Barn trenger konkret informasjon om hendelsen og hva som vil skje videre. Ikke omskriv døden til at den døde “sover”, “er gått bort” eller liknende. Da kan barn bli redde for å sove eller for å være borte fra foreldrene sine.

Lytt til barnet. Det er OK å si at en ikke vet svar på de spørsmål som måtte komme. Tilpass forklaringene til barnets modenhet. Alt du sier skal være sant, men vurder hvilke detaljer som er nødvendig for barnet. Barnet kan trenge å høre det samme om og om igjen. Barn vil også trenge nye forklaringer og bekreftelser etter hvert som de utvikler seg og forstår mer.

Vær oppmerksom når barn kommer med hentydninger og spørsmål, da er de som regel åpne for mer informasjon. Spørsmål kan gjerne komme i situasjoner der barnet merker tydelig at den døde er borte. Da er det viktig at du svarer. Spør gjerne barnet om det er noe han/hun vil vite mer om.

Inkluder barna

La barna få være med på det som skjer etter dødsfallet, og inkluder barnet i familiens sorg i tiden som kommer. La dem få være med i begravelsen, og for mange er det viktig å få se og røre ved den døde. De fantasier barna danner seg om døden og den døde kan fylle dem med mer frykt enn virkeligheten. La barna delta aktivt i ritualene knyttet til begravelse, merkedager og andre minnehandlinger. Barn bør være aktive deltagere i familiens sorg så langt som mulig.

Forbered barna på hva som skal skje og gi dem god forklaring. Bruk gjerne bøker, hefter, bilder med mer som hjelp. Ved syning bør barnet forberedes på hvordan den døde ser ut og kjennes ut, og hvilke reaksjoner som kan komme hos de som skal delta osv.

Oppretthold rutiner

Når en i familien dør blir noe av tryggheten borte. Ved å normalisere familielivet med vanlige leggetider og måltider, og opprettholde rutiner for barnehage/skolearbeid, blir rammene i tilværelsen i alle fall trygge. Det er viktig for den rammede familien å ta imot hjelp utenfra til å opprettholde en viss kontinuitet. For både barn og ungdom er det viktig at de samme grensene som tidligere gjelder, som for eksempel utetider for ungdom.

Nærhet

Barn i sorg trenger mye nærhet. Vær til stede og vis at du har tid til dem. Kos, å få sitte på fanget eller tett inntil, er godt og beroligende. Vær også språklig nær, ved å forklare “selvfølgeligheter” som ikke barn nødvendigvis forstår (“Mamma snakker med damen fordi lillebror er død”).

Trygg sovesituasjon

Å sove sammen med en voksen kan være nødvendig både for barn og ungdom. Å snakke om hyggelige ting eller høre på rolig musikk eller en koselig bok kan være lurt før leggetid. Å snakke igjennom traumatiske hendelser demper også angsten, men bør foregå på dagtid.

Forsikring om at det ikke er deres skyld

Barn kan ha tendens til å ta på seg skyld for ting de har gjort og det de ikke har gjort. Det er viktig å spørre barn og ungdom om det er noe de tenker de kunne gjort annerledes. Ikke argumenter mot skyldfølelsen, men vis forståelse for at mange barn og ungdom tenker slik selv om det de gjorde eller ikke gjorde ikke innvirket på katastrofen. Normalisere søskenrivalisering og sjalusi

Omsorgsfull lytting til frykt og fantasier

Ta barns sorg og deres tanker på alvor. Barn trenger å møte noen som lytter og undrer seg sammen med dem. Det er mye voksne ikke kan gi svar på, som livet etter døden, men vi kan lytte og åpne for at disse spørsmålene kan komme fram. Små barn kan ha veldig konkrete spørsmål som for eksempel ”kan jeg få lekene til den som er død”. Vis at du tåler barnets tanker og spørsmål. La dette bli en måte å sette ord på sorgen, og der dere bearbeider sorgen sammen.

Gi rom for glede i hverdagen

Det er viktig at barnet får lov og muligheter til å kose seg og vise glede. Barn trenger nye og gode opplevelser også i en sorgperiode.

Ulike måter å kommunisere med barn i sorg

Det er sunt å snakke om det som har skjedd og sette ord på sorgen, men samtalens lengde eller uttrykksform har lite å si. Å tegne, skrive, se på bilder, tenne lys, gå på graven eller lage noe er også viktige uttrykksmåter. Legg til rette for samtaler, for eksempel ved bruk av bøker, bilder etc. Å uttrykke sorg gjennom handling istedenfor ord er vanlig. Det å få lov til å bruke den dødes klær, leker el.l. eller ha liksom-lek sammen med den døde, kan være viktige sorguttrykk.

Hjelp til å uttrykke følelser

Vi kan ikke beskytte barn mot vonde følelser, men vi kan hjelpe dem til å forstå og uttrykke følelsene sine. Sinne og frustrasjon er vanlig hos barn i sorg, og de kan trenge hjelp til å uttrykke dette på en akseptabel måte for omgivelsene.

Mindre barn utrykker seg ofte gjennom lek og tegning. De håndterer vonde erfaringer og opplevelser ved for eksempel å leke seg igjennom begravelse og selve hendelsen gang på gang. Å ”tåle” og akseptere slik lek er til god støtte.

Bruk av bøker, bilder og musikk kan være til hjelp. Å lage et eget fotoalbum med bilder av barnet og den avdøde kan være fint. Å skrive dikt eller brev, eller snakke med andre voksne barnet er trygg på, kan også være til hjelp for større barn og ungdom.

Normalisering av reaksjoner

En del barn opplever sine sorgreaksjoner som skremmende. Barn trenger bekreftelse på at deres følelser og reaksjoner er normale. Ved å fortelle om andre barns reaksjoner og erfaringer, kan du bidra til å normalisere disse følelsene. Å møte andre barn i sorg, for eksempel gjennom sorggrupper, familiesamlinger i regi av frivillige organisasjoner, kan være til stor hjelp.

Hjelp til vennekontakt og støtte i omgivelsene

Venner, barnehage, skole, besteforeldre og naboer kan trenge informasjon om vanlige reaksjoner og om hvordan de kan være til hjelp for barn i sorg. Skolen og barnehagen har en viktig rolle med å informere venner og gi kunnskap om sorg. Bøker og brosjyrer om barn og ungdom i sorg kan være til god hjelp.

Gi støtte over tid

Sorgen er ikke nødvendigvis verst i begynnelsen. Sorg går i bølger med lettere og mer smertefulle perioder. For barn kan disse periodene svinge med timers mellomrom og komme til uttrykk over flere år.

Relasjonen til den døde er ikke borte selv om personen er død. Å minnes den døde er viktig. Samtidig må barn som har mistet et søsken ikke føle at den døde var et bedre barn enn det de er. Gi det etterlatte barnet betydning i minnene om det døde søskenet.

Det handler om å se bilder, beholde minnegjenstander, høre historier om den som er død, og få svar på nye spørsmål som kommer med barnets utvikling. Noen barn utvikler uro og angst på et senere tidspunkt, og kan trenge hjelp til å knytte dette til tidligere tapshendelser.
 

Sett av tid til deg selv og ta imot hjelp

Sorg er krevende for både voksne og barn. Det kan kjennes vanskelig å skulle være til stede for og støtte andre barn når en selv er tappet for energi og overskudd. For at du som forelder skal kunne støtte og hjelpe sørgende barn er det viktig at du setter av tid til deg selv. La gjerne familie og venner som barna er trygge på, få hjelpe til. La barna få oppleve fine og gøyale ting sammen med dem, dette trenger barna i en tid da mange ting i livet deres plutselig endrer seg. Ta i mot hjelp slik at hverdagens rutiner kan gjenopptas.

Ikke vær redd for å snakke om og vise følelser sammen med barna. Forsøk å la det bli en naturlig “pendling” mellom sorgen over hva dere har mistet og gleden over hva dere har.


Hjelp til barna fra hjelpeapparatet

Her er oversikt over steder der du kan søke hjelp til barn.

Helsestasjon og skolehelsetjeneste
Et lavterskeltilbud for familier og barn som trenger støtte og veiledning.

Familievernkontor
Et lokalt gratis tilbud til mennesker og familier med ulike typer samlivs- og relasjonsproblemer. Noen familievernkontor har spesiell kompetanse på barn i sorg. Tilbudet er gratis.

Sorgstøttetilbud
Noen steder i landet finnes det sorgstøttetilbud som inkluderer barna. Sorgstøttetilbud for voksne er mer utbredt, og kan indirekte hjelpe barna ved at foreldrene får det bedre.

Se også: Aktuelle steder som tilbyr hjelp

Frivillige organisasjoner
Det finnes flere frivillige organisasjoner og støtteforeninger knyttet til sykdomsdiagnose eller type dødsfall, slik som LUB. Flere tilbyr likemannsstøtte, kurs, treff og samlinger der man kan møte familier i samme situasjon, og de gir god informasjon. Mange opplever god støtte i å møte andre som har opplevd noe lignende. Dette gjelder også barna. Her får de en annen forståelse og bekreftelse på det de går igjennom. Dette bidrar til å normalisere nye og fremmede følelser og tanker hos barnet. Noen har også egne arrangementer rettet mot barn, slik som LUBs treff familiehelger (arrangert i 2016, 2018 og 2020).
 

Støtte ved kompliserte sorgreaksjoner

Enkelte forhold ved selve dødshendelsen, i barnets erfaring eller i familien gir økt risiko for at barnet utvikler komplisert sorg:

  • Traumatisk dødshendelse; f.eks. barnet fant den døde, var vitne til dødsfallet, deltok i bilulykke. Sykdomstiden kan også være traumatisk med fysiske endringer, sykehusmiljø og sterke reaksjoner hos foreldre.
  • Forelder får kompliserte reaksjoner.
  • Tidligere ubearbeidede kriser eller traumer hos barnet, eller at barnet har en diagnose som gjør at barnets forståelsesnivå er utfordret.
  • Manglende sosialt nettverk rundt familien.
  • Manglende kommunikasjon og åpenhet i hjemmet. Barnet har fått fullstendig villedende forklaringer eller ingen forklaring overhodet.

Det kan også være sorgreaksjoner eller væremåter som tilsier at barnet trenger profesjonell oppfølging. Når barnet ikke lenger fungerer i hverdagen, eller det skjer problematiske endringer, bør man være på vakt.

Dersom foreldre er bekymret, kan en tommelfingerregel være å først spørre barnehagen/skolen, helsestasjonen eller andre som kjenner barnet: Jeg synes barnet strever med følgende (beskriv barnets følelser, tanker, atferd), synes du jeg har grunn til å være bekymret? Slike spørsmål kan også stilles til hjelpere i Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) eller pedagogisk psykologisk rådgivningstjeneste (PPT) eller andre i helsetjenesten.