Hvordan være forberedt? Hvordan samarbeide med barnets hjem? Hvordan støtte barnet? Hvordan involvere og støtte hele barnegruppen?

Informasjonen er hentet fra heftet Når de minste sørger.

Ta med og stol på egen kunnskap

Å ha ansvar for et barn som sørger og samarbeide med foreldre i sorg er en krevende oppgave for barnehageansatte. I ønsket om å hjelpe barna som rammes, drives de voksne fort av tanken om å måtte gjøre alt riktig. Frykten for å gjøre eller si noe som gjør ting verre, kan være nær. Det er helt naturlig å føle usikkerhet, men samtidig bør barnehagen ta med og stole på de barnehageansattes egen kunnskap.

Vær til stede for barnet

Det handler om å være til stede for barnet. Det er de ansatte som kjenner familien og barnet godt. Det er også svært viktig at foreldrene får bruke sin relasjon til de ansatte til å samarbeide om barnets behov. Denne relasjonen er vesentlig for hva som vil fungere som god støtte.

Foreberedende arbeid

Forberedende arbeid gjelder alt de ansatte kan gjøre for å være forberedt uavhengig av en konkret hendelse. Sentrale deler i forberedende arbeid vil være å konkretisere barnehagens mandat gjennom beredskapsplaner, anskaffe nødvendig utstyr og gi ansatte kurs innen tematikken sorg og kriser. Fordi det er umulig å spesifisere mangfoldet av situasjoner som kan oppstå, er det hensiktsmessig å utforme deler av beredskapsplanen som en idébank. Her kan ulike handlingsmuligheter gi retning til oppfølgingen i den enkelte situasjonen.

Idébank til beredskapsarbeid

  • Planen bør inneholde ulike typer krisesituasjoner, og fortelle hvem som kan kontaktes (rådgivningsinstanser, prest eller andre) og henvisningsinstanser (lokal PPT, BUP, familievernkontor, sorgstøttetilbud i nærheten). Planen bør dekke både handlingsforløpet i selve krisesituasjonen, og at den spesifiserer hjelpetiltak som kan gjelde over tid.
  • Ha et eget vedlegg/skjema der det kan spesifiseres hva som er spesielt ved det enkelte tilfelle (familier involvert, etnisitet/religiøs bakgrunn, behov for tolk, kontaktperson til barnets hjem, andre samarbeidspartnere).
  • Barnehagen må i samarbeid med hjemmet som er rammet, avgjøre hvilken informasjon skal gis i barnehagens regi og til hvem. Ved noen plutselige dødsfall har politiet informasjonsmyndighet.
  • Samle nødvendig utstyr og materiell i en “sorgkasse”: utstyr som er godt å ha for hånden for en minnemarkering; stearinlys, cd med rolig musikk, hvit duk, ramme til bilde, liten vase til blomster, aktuelle dikt som kan leses høyt, sanger, symboler som gjenspeiler barnas livssyn, som kors eller andre religiøse symboler, relevante barnebøker egnet for høytlesning, samt hefter eller fagbøker om sorg og krise hos små barn.
  • Ha en fagdag om barn i sorg og krise. Ta opp tematikken på personalmøter. Dette er en god forberedelse for ansatte, og en god mulighet til å arbeide med ulike handlingsmuligheter, sorgkassen m.m.
  • Ha en liste over frivillige organisasjoner som arbeider med tap og kriser, og ha en oversikt over deres informasjonsmateriell og kontaktinformasjon.
     

Når barn i barnehagen rammes

Kontakt med hjemmet:

  • Barnehagen bør formidle til foreldre at barnehagen ønsker å bli informert snarest ved sykdom eller ulykker.
  • Ta kontakt med hjemmet og opprettholde kontakten over tid. Umiddelbart vil kontakten handle om å få informasjon og å gi støtte ved å være til stede.
  • Ansatte som barnet har en nær relasjon til, kan være aktuelle hjelpere til pass og omsorg ved ritualer som syning og gravferd.
  • Samarbeid med hjemmet om hvilken informasjon det øvrige fellesskapet i barnehagen skal få, og om/hvordan barnehagen selv skal markere hendelsen.
  • Over tid: vær tilgjengelig for hyppige samtaler med hjemmet, en slags ”åpen dør”-filosofi der små eller store ting kan snakkes om rundt barnet og familien. Tett oppfølging gir trygghet til hjemmet og barnehagen om hvordan det er riktig å støtte barnet videre.
  • Berolige hjemmet med hva som er normalt hos barn og fremhev også positive sider ved barnets utvikling i tillegg til de vansker eller sorguttrykk som barnet måtte vise.
  • Alle beskjeder som gjelder hverdagslivet i barnehagen bør gis som skriftlig informasjon. I en krisesituasjon og i en sorgprosess er vansker med konsentrasjon og glemsel vanlig. God foreldrestøtte vil derfor kunne være å få alle beskjeder skriftlig og gjerne med en liten påminnelseslapp dersom det også er nødvendig. Vis tålmodighet med hjem som strever med å etablere et nytt hverdagsliv for seg selv etter et stort tap.
     

Støttearbeid overfor det berørte barnet:

  • Egen perm el.l. til barnet
    Lag gjerne en perm, mappe, kasse eller lignende der barnet kan oppbevare ting som det lager til den som er død.
  • Rom for hvile
    Gi barnet rom for hvile. Ettersom sorg er svært energikrevende og kan berøve barnet for sin kapasitet til å virke gjennom dagen. Et egnet sted for soving eller våken hvile med pledd, puter, kosedyr, og kanskje mulighet til å lytte til en god lydbok eller å bli lest for, vil være god støtte, gjerne over lang tid.
  • Vis fleksibilitet
    Ved å gi barnet mer innetid eller mer utetid etter behov, vil du hjelpe barnet til å regulere sine følelser. Turdag, lekegrupper på tvers eller andre hendelser utenfor den faste hverdagslige rammen kan være svært krevende for emosjonelt overbelastede barn. Å være fleksibel med barnets deltakelse i dette, vil være en god måte å begrense barnets følelse av slitenhet og skape nødvendig trygghet for barnet.
  • Fristed for sorgen?
    Dersom barnehagen skal fungere som et fristed for sorgen, kan dette kun bestemmes av barnet selv. Gjennom sine egne individuelle måter å uttrykke sorg på vil barnet kunne vise om barnehagen oppleves som et selvvalgt fristed.
  • Fysisk nærhet
    Mange barn i sorg har stort behov for fysisk nærhet, særlig til personer de føler seg nært knyttet til. En favorittassistent eller andre barnet har trygg tilknytning til, bør sitte ved siden av eller i umiddelbar nærhet dersom barnet viser store vansker med å fungere uten nær voksenstøtte i barnehagen.
  • Hjelp til emosjonell regulering
    Med mange og vanskelige følelser inne i kroppen vil små barn trenge hjelp til emosjonell regulering, være seg glede, sinne, tristhet eller frustrasjon. Det er lett at selv hverdagslige hendelser som påkledning, vente på tur eller dele leker blir overveldende for barnet, og kommer til uttrykk ved problemer med å styre impulsiv negativ atferd. Å være i forkant og støtte barnet gjennom øyeblikkene vil bidra til å bedre situasjonen.
  • Behov for fysisk aktivitet
    Mye emosjonelle følelser kan også føre til et større behov for fysisk aktivitet. Ved kroppslig uro vil det være god hjelp i å få hoppe, herje, løpe, klatre eller gjøre andre ting som gjør kroppen fysisk sliten.
  • Voksenkontakt utenfor avdelingen eller barnegruppen
    Å gjøre tilgjengelig nær voksenkontakt utenfor avdelingen eller barnegruppen, kan gi barnet et rom for å uttrykke sorg, eller hente seg inn fra hverdagens hendelser. Noen ganger sitter Anders og Frida på kjøkkenet til barnehagen og spiser rosiner. De trenger å være litt alene med en voksen. Andre dager titter de inn til styrerens kontor. Hun har tegnesaker klare i skuffen sin.
  • Et lite ekstra lager med ting
    Siden forglemmelser og problemer med å etablere en god ny hverdag er vanlig for småbarnsfamilier som rammes av tap, kan det være god hjelp til barnet dersom barnehagen oppbevarer et lite ekstra lager med ting som votter og sitteunderlag, lucialys eller andre ting som barnet vil trenge for å kunne passe inn i barnehagens hverdagsliv.
     

Støttearbeid som gjelder barnegruppen og fellesskapet i barnehagen:

  • De ansvarlige på avdelingen eller barnegruppen må i samarbeid og forståelse med den berørte familien formidle informasjon om hva som har skjedd til øvrige foreldre og til barna.
  • Samle gjerne noen enkle punkter om sorg og sorgreaksjoner hos små barn i foreldreinformasjonen, slik at foreldre vet noe om hva de skal være oppmerksomme på. Særlig gjelder dette hvis det er et barn i barnehagen som er død, eller en voksen som barna kjente.
  • Barnehagen må gi informasjon om hvordan barnehagen markerer hendelsen, hvordan forberedelse og informering av barnegruppa er planlagt eller gjennomført, med enkle punker om hvem, hva og hvordan.
  • Dersom barna er direkte berørt gjennom tap av barn eller ansatt i barnehagen, kan det være fint med informasjon over tid om hvordan barnegruppen bearbeider og reagerer på hendelsen. Dette kan være i foreldrebrev eller som skriftlige små praksishistorier som henges på avdelingens oppslagstavle, eller i form av samtaler med enkeltforeldre dersom det spesielt berører ett barn.
  • Minnemarkeringer over tid kan være et ønske fra familien dersom de har flere barn i samme barnehage som barnet de mistet gikk i. Å gi rom for å ha bilde av barnet oppe på veggen i avdelingen, at barnet nevnes når barnegruppen avslutter sin barnehagetid, eller at tapet av barnet nevnes i felles taler eller årsoppsummeringer i barnehagen, kan være av stor betydning for de berørte foreldrene. Når barnehagen ønsker å ta ned bilder, eller gjøre andre synlige endringer, er det hensiktsmessig å informere foreldre om dette på forhånd.
  • Leder og ansvarlige i barnehagen skal åpne for tverrfaglig samarbeid med andre involverte instanser etter behov (helsesøster, PPT, BUP etc)
  • Deltakelse i gravferden: Er det ønsket fra den berørte families side? Er det mulig å stenge barnehagen en halv dag? Om de berørte ønsker det, er det anbefalt at barnehagen støtter opp om og oppfordrer øvrige foreldre og familier til å delta i gravferden.

Se også veiledningsfilm til barnehageansatte fra Seksjon for sorgstøtte ved Ahus.