Kan det komme noe positivt ut av en krise?

Tekst og foto: Kristiane M. Hansson, opprinnelig trykket i Oss foreldre imellom 2.15

"Det man ikke dør av, gjør deg sterkere", er et velkjent ordtak. Og ja, det er mange som opplever sorg og krise i sitt liv som erfarer at de vokser på disse erfaringene. At de blir sterkere. Innen psykologien beskrives dette fenomenet som posttraumatisk vekst (PTV). Kort fortalt handler PTV om at mange som opplever tap og sorg rapporterer om en personlig vekst og modning på sikt. En slik vekst kan komme til uttrykk på ulike måter, blant annet gjennom mer meningsfulle og intime relasjoner, økt personlig styrke, en ny og dypere forståelse av meningen med livet eller endrede verdier og veivalg.
 

Et vanskelig begrep

Samtidig skal vi tilnærme oss begrepet PTV med respekt og varsomhet. Det er ikke alle som blir sterke av en krise, og selv om forskning viser at mange rapporterer om en slik vekst så er det også en del som ikke har slike erfaringer. For en del etterlatte kan det også oppleves ambivalent, vanskelig og skamfullt å knytte vekst og modning sammen med et forferdelig tap. Det ikke vanskelig å forstå at dette kan være vanskelig og kanskje til og med oppleves som en provokasjon. Dette skal vi tematisere i boken. I boken deler J Det er viktig for oss å formidle, gjennom etterlattes egne historier og fagfolk, at det er ikke tapet i seg selv som leder til disse endringene, men det er det tunge bearbeidelsesarbeidet de etterlatte må gjennom i ettertid som kan føre med seg slike personlige endringer av positiv art. Målet er å favne om alle disse sidene ved PTV og gjennom menneskers livsfortellinger vise at sorg og smerte, vekst og mening, hos mange lever side om side.
 

Meningsskapning, sensitivitet og raushet

Av de åtte informantene som deltar, har tre av dem mistet barn. Unn Fossdal mistet sønnen Anders i krybbedød for 47 år siden. For 11 år siden opplever Anders Ericsson og kona Lise en tilsvarende tragedie da lille Ragnar glir ut av hendene til Anders når tsunamien skyller inn over Thailand. I 2012 rammes Jon Schultz` familie hardt. Sønnen Olaf tar brått og helt uventet sitt eget liv.

Anders og Lise ble igjen i Thailand etter katastrofen og var med på å etablere det som ble den nasjonale støttegruppen for de etterlatte etter tsunamien. Gjennom dette arbeidet sørget de blant annet for at ca. 600 pårørende fikk muligheten til å reise ned til Thailand og se stedet der deres kjære hadde omkommet og få vite mer om hva som hadde skjedd. En annen viktig del av arbeidet var å bidra til at flest mulig omkomne ble funnet.

– Jeg tror det er viktig for alle som havner i en sånn situasjon å finne en form for mening der det ikke finnes noen mening, sier Anders.

Unn er opptatt av hva tapet av sønnen har gjort med henne som menneske og som medmenneske.

– Anders' død har medført en form for sensitivitet i meg. Jeg tenker nesten daglig på hvordan jeg har utviklet både mottaks- og giverevner som jeg er sikker på at jeg ikke ville hatt uten denne erfaringen, forteller den erfarne sykepleieren. I hele sitt yrkesliv har hun jobbet nært på mennesker i ulike livssituasjoner. Hun forteller om et vondt og meningsløst tap av Anders, som samtidig har gitt henne en stor styrke inn i hennes arbeidsliv og frivillige engasjement som kontaktperson i LUB.

– Noe av det som slår meg mest etter Olaf døde er hvordan jeg verdsetter livet og de rundt meg. Jeg har blitt en rausere utgave av meg selv, forteller Jon åpenhjertig.

– Samtidig er jeg opptatt av at endring som springer ut av et tap, alltid vil ha en smertefull undertone fordi endringen ikke var ønsket. Tvert imot, jeg skulle gjort hva som helst for å slippe tapet. Den aller største utfordringen tror jeg er å forsone seg med det som har skjedd, integrere det i eget liv og gå videre med den ballasten som tapet representerer med alt sitt innhold, all sin gru og alle sine fasetter.

Sterke historier i bokform

I 2016 forsetter arbeidet med boken. Nå skal timevis med intervjuer bli til tekst. Med meg har jeg en flott prosjektgruppe; forfatter Kjersti Wold som skal hjelpe til med å sy det hele sammen, psykologspesialistene Gertrud Sofie Hafstad og Johan Siqveland som skal bidra i med fagperspektivet på PTV, samt Abstrakt forlag som skal gi ut boken. Høsten 2016 blir det åpent lanseringsseminar om PTV i Oslo, der alle som er berørt av eller jobber med sorg og kriser, er hjertelig velkomne!