Tekst: Kristiane M. Hansson, opprinnelig trykket i "Oss foreldre imellom" 1.13

Et viktig mål med prosjektet er å kartlegge hvorvidt død og sorg blir ritualisert i skolen, hvordan det gjøres og hvilke sosiale prosesser som fører frem til de konkrete ritualene. For å få kunnskap om dette har Høeg og hennes kollegaer ved Stiftelsen kirkeforskning intervjuet klasselærere, sosiallærere og andre ansatte ved ni barneskoler rundt om i landet, der de har opplevd dødsfall blant en av sine elever. De har også analysert beredskapsplanen fra èn av skolekretsene i Oslo.

Både plikt og ønske om ritualer

Høeg forteller at de ser en beredskapskultur har utviklet seg i skoleverket over flere år, men at det er først de siste tjue årene fokuset på sorg i skolen har vært fremtredende. I dag er det klare krav til hva som forventes av skolene når et dødsfall inntrer, krav som er nedfelt i regelverk og planer.

flagg på halv stang
Foto: André Clementsen fra heftet "Ungdom og sorg"

– Beredskapsplanene baserer seg i stor grad på psykologisk fagkunnskap, mens vi ser at det er lite fokus på det kulturelle aspektet ved sorg. Likevel utøver skolene disse ritualene fordi de opplever at de har et moralsk ansvar for å markere dødsfallet og minnes den døde. Skolene opplever et massivt trykk på at sorg skal ritualiseres og de anser det som en plikt, men også som et ønske å bruke rituelle handlinger og symboler når skolen rammes av et dødsfall, forteller hun.

På den annen side har forskeren erfart at skolenes engasjement varierer veldig. Noen skoler ser at sorgbearbeidelse i skolen er et viktig arbeid, mens andre har altfor lite spesifikke beredskapsplaner som var vanskelig å benytte når de plutselig trengte det. Noen skoler uttrykker at de ikke føler seg kompetente til disse oppgavene, og at de nok kunne gjort mye annerledes, mens andre mente de taklet situasjonen med et dødsfall fint på egenhånd. Noen uttrykte at det har vært avvik mellom litteraturen og det de får til i virkeligheten, for eksempel med tanke på timing. Dagens beredskapsplaner anbefaler for eksempel at det holdes en minnestund samme dag, men mange skoler klarer ikke å få gjort dette så raskt. Det anbefales også at klasselærer informerer elevene om hva som har skjedd. Ved flere skoler gjorde imidlertid klasselærerne dette sammen med andre ansatte som ga støtte og avlastning.

Ida Høghr
Ida Marie Høeg. Foto: Line Schrader, LUB

Symboler og ritualer

På spørsmål om hvordan man samlet seg i sorgen over en død elev/klassekamerat ble flere rituelle handlinger nevnt. Noen laget et ”minnebord” på den avdøde elevens pult, med et bilde, lys og hvit duk. Flere steder ble flagget heist på halv stang. Mange benyttet seg av den såkalte ”sorgkofferten” som mange skoler har i dag, et verktøy til hjelp i sorgritualer bestående av blant annet hvit duk, lys, en ramme, bøker og musikk. Ved flere skoler deltok lærere og medelever i begravelsen, og noen ganger bidro elevene aktivt ved å synge en sang eller lignende.

Når det gjelder bruk av digitale medier i sorgen, oppga noen skoler at de skriver minneord på nettsidene sine, mens andre bruker skoleavisen som en kanal. Prosjektet viser for øvrig at bruken av digitale medier i skolenes sorgarbeid sprikte veldig. Litteratur om hvordan skoler benytter disse kanalene er i dag mangelfull. Dessuten er sosiale medier et område som kan være krevende for skolen å forholde seg til.

Høeg forteller videre at syning også var et rituale som flere skoler deltok i, for eksempel ved at elever kom hjem til familien og så den døde. Informantene uttrykte imidlertid at denne handlingen ikke opplevdes som udelt positiv for alle.

– Til tross for at litteraturen anbefaler syning, oppga flere lærere at de angret på dette valget i ettertid, noe som skaper en vanskelig situasjon. Det kan være tabubelagt å ytre en slik motvilje mot å delta i et sorgrituale som anbefales av ”ekspertene”, fordi dette handler blant annet om å forstå at vedkommende er død, forklarer forskeren.

Langtidsperspektiv mangler

Høeg forteller også at skolene utfører mange ritualer de første dagene etter dødsfallet, men på lang sikt er det nær sagt ingen videre ritualisering og sorgbearbeidelse knyttet til dødsfallet. Beredskapsplanene sier lite om hva hvordan skolen skal forholde seg til dødsfallet i det lange løp. Dette står i skarp kontrast til den prioriteten dødsfallet mange steder får og det tette samarbeidet med hjemmet. Lærere og andre ansatte på skolen mener at det både er naturlig og riktig for klassen, å minnes avdøde over tid. De nevner ulike anledninger og minnehandlinger, som for eksempel besøk på graven en gang i året eller å tenne et lys på fødselsdagen eller i forbindelse med jul. Dette er i liten grad realisert eller implementert i skolenes planer.

Tett samarbeid med hjemmet

Et annet funn i studien er en tendens til at skolen og hjemmet samarbeidet svært tett i sorgprosessen. I læreplanen er det krav til et tett samarbeid mellom hjem og skole, og dette vises også når elever dør. Høeg forteller om enkelte skoler som viste et enormt engasjement og involvering ved en elevs bortgang, noe som også gjaldt når den avdøde eleven hadde minoritetskulturell bakgrunn.

– De involverte skoleansatte var veldig opptatt av at foreldrene skulle delta og involveres i ritualene utført i regi av skolen. Selv om foreldrene i flere tilfeller ikke klarte å ta del i alle beslutninger, var det viktig for skolen at de ble inkludert i det som skulle skje. Vi erfarer at det i flere tilfeller vokste frem et viktig og nært fellesskap gjennom samarbeidet i sorgen, sier forskeren før hun avslutter med en betraktning rundt hvordan dagens skoleverk forholder seg til kriser som oppstår:

– Vårt inntrykk er at skolene viser medfølelse, åpenhet og mot ved å bevege seg inn i dette ukjente landskapet. De ønsker å minnes den døde på en verdig og høytidelig måte. I tillegg tror jeg elevene lærer noe for livet ved å delta i en slik prosess, der de får ta del i fellesskapet som oppstår i sorgen, avslutter Høeg.

Se også:

Forskning.no 16.8.14: Hva gjør skolen når en elev dør?

Vårt land (vl.no) 18.08.14: Rektorer famler når ikke-kristne elever dør

Beredskapsplan for skolen - bokomtale

Hvordan kan skolen støtte barn og ungdom i sorg?

Informasjonshefter fra LUB om og for barn og ungdom i sorg: