– Vi har vært prisgitt hjelpen vi har fått fra LUB

Det var lite hjelp å få da familien Almquist Eira ble rammet. Familien på seks hadde nylig flyttet til Fredrikstad fra Kautokeino, de tre søstrene sov, mens pappa Mikkel Mathis fortsatt var i Kautokeino da Stine fant Mikkel Sebastian (3,5 år) livløs i sengen. Stine trengte ikke forklare da hun ringte Mikkel Mathis. De hadde lenge vært redd for feberkrampeanfallene sønnen pleide å få. Mikkel Mathis fulgte hjelpeløst med over mobilens høyttaler på at Stine forsøkte å gjenopplive sønnen. Diagnosen ble krybbedød, men rettsmedisinerne kunne ikke utelukke at det var feberkramper.

Hvordan skulle familien klare å håndtere denne katastrofen? Stine er klar på at LUB ble redningen.

Godt at dere bruker navnet

– Vi fikk brosjyrer fra LUB på sykehuset. Jeg bladde i de fine brosjyrene og følte det stemte så godt, jeg ble trygg, så jeg ringte LUB ganske raskt, forteller Stine. På LUBs kontor var det Unni Larssen som svarte.

– Det var nesten ingen telefoner jeg klarte å ta, det var for tøft. Men det var så betryggende å snakke med Unni. Hun hadde masse viktig erfaring, og hun kunne sette meg i kontakt med andre rammede familier. Det ble en veldig fin samtale, sier Stine, som synes det er godt at Unni har ringt tilbake flere ganger for å følge opp videre.

– Folk rundt kan ikke forstå den lammende smerten det er å miste et barn. Men i LUB ble jeg møtt med forståelse. Det er så godt at dere bruker navnet Mikkel Sebastian. Jeg er så vant til å måtte ta hensyn til omgivelsene. I LUB er det ingen hensyn som må tas. Jeg trenger ikke å forklare. Mikkel Sebastians person og navn får være med.

For smertefullt for utenforstående

– Vi har vært prisgitt den hjelpen vi har fått fra LUB. Likemannsstøtten gjennom LUB er minst like viktig som støtten fra familie og profesjonell hjelp, mener Stine. Hun trekker fram samlivskurset hun og Mikkel Mathis deltok på gjennom LUB Østfold kort tid etter at de mistet Mikkel Sebastian:

– Der ble vi kjent med noen andre som hadde mistet et barn de hadde blitt kjent med. Vi har så mange minner etter 3,5 år med Mikkel Sebastian! Det er godt å snakke om, men jeg ser at det blir smertefullt for utenforstående.

Stine har møtt mange rare reaksjoner og ubetenksomme kommentarer, ikke minst fra helsepersonell. For eksempel var det en lege som utbrøt: "ikke snakk om det, jeg får helt frysninger" da Stine fortalte om Mikkel Sebastian. Hun etterlyser mer kompetanse i helsevesenet på hvordan møte mennesker som har mistet barn.

– LUB har en genuin trygghet, du forteller og blir tatt vare på. Nå gleder jeg meg til seminarhelgen "Å lære å leve med sorgen". Der kan vi lære av andre, og jeg tenker også at vi kan tilføre noe til andre.

Ser fram til 15. oktober

– Her hjemme ser vi frem til 15. oktober og Tenn et lys-markering sammen med LUB Østfold. Dette er et så trygt og godt sted å være for oss som har mistet barn. Da kan også barna minnes lillebror og storebror ved å lage lys og få høre Mikkel Sebastian sitt navn sammen med de andre barna som forlot oss så tidlig i livet, sier Stine.

– Det at navnet på barnet ditt blir lest opp høyt, gjør så godt. Selv om det er vondt og trist, er det et tydelig tegn på kjærlighet, at vi savner gutten vår og at han aldri vil bli glemt. 

Tekst: LUB v/Line Schrader  Foto: Privat. Nederste foto: Line Christoffersen.