– Besteforeldre trenger å bli sett i sin egen sorg

Tekst og foto: Line Schrader

– Å miste et barnebarn er en ufattelig tragedie. Som besteforelder har du en dobbel sorg, både over barnebarnet du har mistet og over ditt eget barns sorg og smerte, sier Marit, som nå har avsuttet sitt mangeårige frivillige engasjement som sorgstøttekoordinator for besteforeldre. Hun har vært en plogspiss i å bygge opp et tilbud til besteforeldre i LUB. 

Selv har Marit opplevd tragedien to ganger. Glede og forventning ble snudd til stor sorg da det første barnebarnet, eldstedatterens første barn, Jesper, døde bare én time gammel i 2005. Så var det tredjemann, lillebror Jonas, som døde i 2011 halvannet år gammel etter å ha vært syk hele livet.

Til sammen har Marits to døtre fått sju barn. Marit er klar på at hun er like mye bestemor for de to som ligger på kirkegården som for de fem de har her.

– Jeg sier alltid at vi er besteforeldre til sju. Vi har sett, vi har holdt og vi har båret dem alle.

Å være der for andre

Denne livserfaringen er bakgrunnen for det store engasjementet hun har for at besteforeldre også skal bli sett og få hjelp og støtte når et barnebarn dør.

– Jeg har kalt tiden min i LUB for "Jesper og Jonas-tid", sier hun.

Samme året som Marit mistet sitt første barnebarn, meldte hun seg inn i LUB, hun ville være til støtte for andre om LUB ønsket det. Som sykepleier med kompetanse på å møte sørgende gjennom sitt yrke, var det naturlig for henne å ville hjelpe andre. Som en av de aller første besteforeldre deltok hun på LUBs kurs i frivillig sorgstøttearbeid i 2008. Da ble hun bevisst hvordan hun kunne være der for andre i kraft av å være likeperson og ikke som fagperson. Siden da har Marit vært kontaktperson – etter hvert kun for besteforeldre.

I fire år, fra 2014 til 2018, talte hun også besteforeldrenes sak som medlem av LUBs landsstyre. I denne perioden takket hun ja til å bli LUBs første koordinator for sorgstøttetilbudet til besteforeldre. Siden har hun tatt imot alle nye besteforeldre som ønsker hjelp og støtte fra LUB og koblet dem med besteforeldrekontaktpersoner. Marit har også bidratt til å spre kunnskap om besteforeldres sorg gjennom å være med på lage LUBs informasjonshefte «Den doble sorgen», og å holde foredrag og møter på sykehus i Innlandet og begravelsesbyråene i hjembyen Lillehammer. 

Besteforeldre i andre rekke

I de mange samtalene Marit har hatt med etterlatte besteforeldre, er det noen temaer som går igjen.

– Den doble sorgen er fryktelig krevende. Det er vanskelig å være til hjelp samtidig som du er i sorg selv, sier Marit. For besteforeldre ønsker så gjerne å være til støtte for sine rammede barn, men føler seg ofte utilstrekkelige. Selv om mange besteforeldrene selv er hardt rammet, får de lite hjelp, støtte og oppmerksomhet som etterlatte.

– Besteforeldre føler seg ikke sett. De føler at de kommer i andre rekke, forteller Marit.

Mange opplever at forholdet til sitt rammede barn og familien blir vanskelig, og trenger noen å rådføre seg med.

– De fleste synes det er vanskelig å vite hva de skal si. Den minste ting kan bli tatt ille opp, sier Marit, som har snakket med flere bestemødre som opplever at mor-datter-forholdet er blitt vanskelig etter tapet.

Til tross for at mange besteforeldre har behov for støtte og råd, er det relativt få som søker hjelp til seg selv. Da var det godt å erfare at så mange, nesten 50, ble med på seminarhelgen for besteforeldre i Oslo i fjor.

Dette var det andre besteforeldretreffet Marit har vært primus motor for. Det først var i 2016 i Bergen, et naturlig valg for Marit da dette er byen der døtrene og de sju barnebarna holder til. Tilbakemeldingene på treffet var svært gode, og nå har åtte av deltakerne i Oslo selv deltatt på kurs og blitt nye besteforeldrekontaktpersoner.

Ønsker nye krefter lykke til

Marit er glad for at nye engasjerte besteforeldre nå har tatt over stafettpinnen. Samtidig er det det litt vemodig.

– Det er litt rart å gi fra seg babyen min, men det er en tid for alt.

Når hun nå trekker seg, vil hun gjerne hilse til alle besteforeldrekontaktpersonene hun har samarbeidet med gjennom årene i LUB:

– Jeg vil takke for den fine kontakten vi har hatt, og for at de har vært så positive og stilt opp når jeg har spurt om de vil være der for nye besteforeldre.

– Jeg ønsker de nye besteforeldrekoordinatorene og kontaktpersonene lykke til! Jeg vil nok følge med litt fra sidelinja, smiler Marit.

Tusen takk for alt du har bidratt med, Marit!

Vi i LUB vil si tusen, tusen takk til Marit for den enorme innsatsen hun har gjort for besteforeldre gjennom LUB. Du har betydd mye for mange!
 

Se også: Tilbud til besteforeldre som har mistet barnebarn