Frode Thuen - portrettbilde– Tap av barn er fryktelig vanskelig, sårt og tragisk. Enten man har mistet et barn eller står rundt de etterlatte, har man som regel ingen erfaring med å håndtere en slik situasjon. Egentlig er det et tabu, sier Frode Thuen, psykolog og professor ved Høgskolen i Bergen. Kommentarene hans her tar utgangspunkt i to personlige historier: – Hun er ikke like velkommen som andre barn (om vanskelig familierelasjon) og  – Jeg trodde vi hadde fått snakket ut (om vanskelig vennskapsforhold).

– I utgangspunktet ønsker man hverandre vel, men et barns død utfordrer relasjonene. Det kan være så enorm styrke i en sorg. Når den sørgende blir møtt med mangel på støtte og forståelse av omgivelsene, kan det bli en fryktelig ekstrabelastning. Samtidig kan omgivelsene kjenne seg maktesløse, og noen kan selv være sterkt berørt av barnets død.

Hva kan sørgende gjøre når relasjoner blir vanskelig?

– De kan bli mer åpne. Det er viktig for alle parter å erkjenne og ta innover seg at det er en fryktelig vanskelig situasjon for alle. Ikke alle relasjoner tåler det. Det er begrensninger i omgivelsene. Man ønsker å være til stede for de etterlatte, men så kommer man til kort fordi man ikke vet hvordan gripe det an, sier Thuen.

Omgivelsene kan derfor trenge å bli fortalt hva de etterlatte har behov for, hvordan de blant annet ønsker at det døde barnet skal omtales og huskes på.

Hvordan kan man som etterlatt møte mangel på medfølelse fra sin egen mor?

– En viktig tilnærming kan være å sette ord på det. Fortell hvor sårt det er. Kanskje moren ikke har tenkt over det? Tankeløshet er en mer sannsynlig grunn enn mangel på medfølelse. Det kan være viktig å prøve å finne ut hvorfor det har blitt sånn, prøve å få det inn i et annet spor, sier Thuen.

Det er lett å komme i feil spor.

– Man tror at det er de andres feil, men begge parter er ofte ofre i en slik situasjon. Når man får mistillit til den andre, kombinert med tilbøyelighet til å se andres feil, blir det en ond spiral. Det kan være en viktig hjelp til seg selv å være obs på hvordan man tolker det andre sier.

Thuen mener det er naturlig at etterlatte mødre, slik som i disse to historiene, har problemer med å takle andres graviditet og barn.

– Det blir en sårhet som går begge veier. Alle kan risikere å såre hverandre. Vi må kunne tematisere det. Samtidig er det vanskelig hvis den ene parten er flink til å snakke om det og den andre ikke klarer det.

Må man noen ganger trekke seg ut av et vennskapsforhold fordi det blir for vanskelig?

– Hvis det ikke er mulig å få relasjonen på plass igjen, kan det være bedre å komme seg vekk. Men der det er sterke bånd mellom folk, er det ofte mulig å finne tilbake til hverandre igjen. Det krever en konstruktiv prosess, og de kan trenge hjelp. Ellers går partene fort i en slags skyttergrav, hvor de bare blir mer såre på hverandre, og mer polarisert og uforsonlige. En konstruktiv prosess forutsetter at begge parter har vilje og evne til å se den andre, sier Thuen.

– Det er for få som søker hjelp med relasjoner til familie og venner. Vi burde ha lavere terskel for å tilby dette i hjelpeapparatet, sier Thuen, som nevner at familievernkontor og privatpraktiserende psykologer kan være til hjelp.

Stemmer det at man først oppdager hvem som er ekte venner når krisen rammer?

– Både og. Man skal kunne forvente at nære venner vil stå last og brast. Men for eksempel når man mister et ufødt barn, kan det være vanskelig for omgivelsene å forstå hvor vanskelig det er. Som etterlatt kan man stå i fare for å forkaste vennskap som kan bli verdifulle igjen, mener Thuen, som har følgende råd:

– Vær overbærende med at andre kan komme til kort.  Det finnes ingen fasit på hva som er en god venn, og hvor langt man skal strekke seg. Dette handler også om en selv, hvilke krav en stiller. Hvordan tematiserer jeg mine behov, som anklage eller sårbarhet? sier Thuen.

Etterlatte blir etter hvert ofte møtt med forventningen ”nå må du komme deg videre”. Hvordan skal vi forholde oss til dette?

– For begge parter er det viktig å erkjenne at det er en tosidig prosess: På den ene siden må man bearbeide sorgen og tapet og gi rom for det. Det kan være sårere enn omgivelsene kan forstå. På den andre siden er det nødvendig å rette blikket fremover og opprettholde et dagligliv. Sorgprosessen handler om å pendle mellom å være i sorgen og rette blikket framover. Nettverket kan spille en viktig rolle i begge disse prosessene, både ved å anerkjenne sorgen og støtte de etterlatte i andre fokus. Men da må alle parter spille på lag gjennom tydelig kommunikasjon av reaksjoner og behov på begge sider.

Tekst: Line Schrader, opprinnelig trykket i Oss foreldre imellom 1.15, som del av temaet "Når relasjoner blir vanskelig".