På tide å innføre sorgpermisjon i Norge?

Av: Trine Giving Kalstad, fagsjef i LUB

«Babyen din er død». Kroppen går i sjokk, livet er plutselig snudd opp ned. Fra lykke til dyp fortvilelse, fra glede til bunnløs sorg. Ettersom sjokket etter hvert avtar, siger realiteten inn. Barnet er dødt og kommer ikke tilbake.

Den indre smerten er så vond at den fyller hele deg, og tankekjøret om hvorfor og hvordan dette kunne skje, gjør deg ukonsentrert og glemsk. Skyldfølelse, sinne og tomhet. Sterk tristhet, intenst savn og kroppslig lengsel gjør deg nummen og apatisk. Kanskje forstyrres også søvnen og matlysten forsvinner.

Sammen med kroppslige plager reduseres ofte hverdagslig funksjonsnivå. Og dermed reduseres også arbeidsevnen- og kapasiteten. Dette er normalt og er helt naturlige reaksjoner på et betydningsfullt tap. Du er midlertidig «ute av drift» og kan ikke utføre oppgavene du vanligvis gjør for å motta lønn. Derfor oppsøkes fastlegen og du får en sykemelding som gir deg rett til sykepenger.

Sorg blir gjort til sykdom gjennom sykemelding

Men da må det settes en diagnose. Fordi sorg ikke er en sykemeldingsgrunn, brukes vanligvis psykiatriske diagnoser, en P-diagnose, disse gir rett til sykepenger. Den vanligste er «Psykisk ubalanse situasjonsbetinget» eller «Depresjonsfølelse». Sorg blir gjort til en sykdom.

Det er to uheldige konsekvenser av denne praksisen. Det ene er at sorgreaksjoner blir gjort til sykdom gjennom et psykiatrisk diagnosesystem. Dette gjør at statistikken over de faktiske årsakene til sykemeldinger i Norge blir feil. I tillegg opplever en del etterlatte å få problemer med eksempelvis å tegne helseforsikringer.

Her er et paradoks: i vårt samfunn forstår vi de tidligere nevnte sorgreaksjonene som vanlige og naturlige etter tapet av en nær og kjær person, men har ingen kompensasjonsordning på reelt grunnlag når sørgende ikke er i stand til å utføre sine jobboppgaver.

For hvem vil sitte i et fly med en pilot som er ukonsentrert og overveldet av sorg? Eller bli operert av en kirurg som er helt satt ut og ikke sover på natta?

Nettopp fordi man anerkjenner kraften og sykdomspotensialet i sterk sorg, har det blitt innført en ny sorgdiagnose i den reviderte ICD-11*. «Prolonged Grief disorder» kan imidlertid gis først etter at det har gått seks måneder, og der hvor de (akutte) sorgreaksjonene vedvarer i styrke og intensitet og hindrer hverdagsfungering. 

Sorg skal sørges og depresjon behandles

En særlig uheldig konsekvens er imidlertid at etterlatte som trenger sykemelding før seks måneder, opplever å bli sykmeldt på feil grunnlag. Sorgsymptomene er ganske like som ved angst og depresjon, begge tilstandene oppleves smertefullt og trist. Men det er noen vesensforskjeller: sorg går i bølger og innebærer varme følelser knyttet til barnet du har mistet, mens depresjon er der hele tiden, stjeler de varme følelsene og dermed evnen til selvomsorg. Så sorg skal sørges og depresjon må behandles. Derfor virker ikke antidepressiva på sorg. 

Å vende tilbake på jobb er viktig del av sorgarbeidet

Et viktig perspektiv i god sorgstøtte og behandling er å stimulere til å bygge opp en ny meningsgivende hverdag, uten den døde. En sentral del av det å lære seg å leve med tapet er å vende tilbake til jobb. I LUB arbeider vi for å bidra til raskest mulig retur til arbeidsplassen for den enkelte.

Men hva er rask retur? Vi ser at dette varierer med hvordan tapet skjedde, personlighet, tidligere tapserfaringer, type jobb og klimaet på arbeidsplassen for å nevne noe.

Det kan være vanskelig å gå tilbake til en utpreget servicejobb, et omsorgsyrke eller en barnehagejobb dersom du har mistet barn. Det å være sosial, mestre stadige forandringer eller høyt tempo, gi mye omsorg til andre eller passe på barn på alderen med den du selv har mistet, kan være særlig vanskelig i begynnelsen.

Like fullt ønsker de fleste seg tilbake på jobb, de vil ikke i tillegg miste sin identitet eller evne til å jobbe. Etter hvert finner man motivasjon til å bidra i yrkeslivet eller man får anledning til å engasjere seg i noe som gir pause fra sorg og savn.

Men de fleste trenger mer tid enn hva en velferdspermisjon kan gi.

Sorgpermisjon også til far

I Danmark har både mor og far/partner som mister barn etter uke 22 og opp til 18 år rett til sorgpermisjon med full lønn i inntil 26 uker. Også i Sverige og Finland har etterlatte foreldrepermisjonsordninger som gir rett til (full) lønn for en periode etter tapet (se faktaboks) til både mor og far/partner.

I Norge har far kun rettigheter dersom barnedødsfallet ikke skjer de første seks ukene etter fødselen (da stønadsperiode er forbeholdt moren), foreldrene står da fritt til å dele de seks ukene mellom seg.

Nå ønsker LUB sorgmelding eller en sorgpermisjon også i Norge, som også inkluderer rettigheter dersom et barn dør etter foreldrepengeperioden eller etter pleiepengeperioden og vi ønsker at far/partner inkluderes gjennom selvstendige rettigheter (se faktaboks for dagens ordninger).

Sorgstøttealliansen, som LUB er del av, ber nå helseministeren om å vurdere nye ordninger etter inspirasjon fra blant annet Danmark. Les brevet til helseministeren her (pdf). (JPG, 125KB)

Sorgstøttealliansen er en allianse av 15 organisasjoner og nettverk som representerer med alle grupper etterlatte etter dødsfall i Norge. Derfor er initiativet fra Sorgstøttealliansen en mer generell henvendelse vedrørende etterlatte og pårørendes deltakelse i arbeidslivet etter dødsfall.

Hvorfor en sorgmelding eller sorgpermisjon?

En sorgpermisjon eller sorgmelding forankret i Folketrygden vil sikre sørgende rett til «sykepenger» på riktig grunnlag. En slik ordning vil ikke gi økte kostnader for staten da disse foreldrene likevel er sykmeldte (ved bruk av psykiatriske diagnoser).

Ved innføring av sorgmelding blir sorgens smerte og de fysiske og psykiske reaksjoner mer synliggjort, og det anerkjenner hvordan sorgreaksjoner gjør deg midlertidig arbeidsudyktig.

Årsaken til permisjonen blir tydeligere og helsestatistikken mer presis. Fastlegene får også anledning til å yte mer sorgspesifikk hjelp og det blir mindre fare for «feilbehandling» da det ikke blir satt en «vikarierende diagnose» med påfølgende forventet behandling. Ikke minst vil mor og far/partner behandles mer likt.

Det ligger mye kraft og styrke i anerkjennelsen – kanskje kan dette bidra til at sørgende bruker litt mindre krefter på å måtte argumentere for sykemelding, følge opp NAV-ordninger eller kjenne på belastende stigma grunnet naturlige sorgreaksjoner, men mer krefter på å prosessere tapet og gradvis gjenvinne arbeidskapasiteten? Kanskje også arbeidsgivere kan yte bedre veiledning og støtte ved å få mer presis årsak til fraværet?

Sørgende er svært forskjellige i behovet for sykemelding og når de (gradvis) vender tilbake til arbeid. Vi ønsker en ordning som er mer presis og fleksibel, en ordning som gir de som trenger det noe mer tid til å bearbeide og tilpasse seg sorgens konsekvenser, og som samtidig inspirer til en gradvis tilbakevending til jobb. En ordning der både arbeidsgiver, fastlege og ytelsesstedet i større grad kan forstå og legge til rette for best mulig støtte og hjelp i sorgbearbeidelsen. En anerkjennende, presis og god ordning for etterlatte vil kunne bidra til snarest mulig retur til jobben og forhindre unødvendig kapasitetstap og fravær fra arbeidsplassen.

Når sørgende blir tatt på alvor og får aksept for sin situasjon, kan sorgen bli litt lettere å bære. Da kommer kanskje motivasjonen og styrken til å jobbe igjen litt fortere? Og vi kan bidra til at sorgen ikke utvikles til sykdom. Dette har stor verdi både på individ- og samfunnsnivå.

Les også intervjuet med Trine G.Kalstad på Sorg er ingen sykdom på pårørendesenteret.no november 2023

Les kronikken Sorgmelding for etterlatte av Knut Andersen fra høyskolen VID og Trine Giving Kalstad i Dagens Medisin 26. november 2021.

Les leder i Sykepleierforundet Lill Sverresdottir Larsens kronikk Hvorfor har vi ikke sorgmeldng i Norge? (28. november 2023).

*Den norske spesialisthelsetjenesten bruker i dag diagnosesystemet ICD-10, som i framtiden skal erstattes av ICD-11.

Opprinnelig publisert i LUB-magasinet 1.21

Se også

Les brevet som er ble sendt til helseministeren 16. juni 2021 (PDF, 300KB)

Erfaring med sorg og sjukmelding etter dødfødsel (forskning)

Foreldre som mister barn, trenger sorgpermisjon (debattinnlegg)

Forskningsartikkel om sykmelding etter å ha mistet barn i Norge, The Precarious Space for Mourning: Sick Leave as an Ambiguous Topic in Bereaved Parents’ Accounts of the Return to Everyday Life After Reproductive Loss, Ellen Kristvik, Culture, Medicine and Psychiatry, 2021.